Kjære natt": Intens roman om psykiske ettervirkninger etter Utøya
En ny roman utforsker de dype psykiske sårene etter 22. juli-terroren. Boken er skrevet av en overlevende og gir et unikt innblikk i etterlivet.
En ny roman utforsker de dype psykiske sårene etter 22. juli-terroren. Boken er skrevet av en overlevende og gir et unikt innblikk i etterlivet.
Øystein Skotheims debutroman «Kjære natt» er en intens kortroman som skildrer de psykiske ettervirkningene etter å ha overlevd massakren på Utøya 22. juli 2011. Boken er unik fordi den er skrevet av et øyenvitne, noe som gir en særskilt troverdig stemme til de mange som lever med traumer.
Jeg-fortelleren, en mann i slutten av tyveårene, sliter med mareritt, angst, og overlevelsesskam, og forsøker å døyve smerten med alkohol og piller. Han refererer til terroren som «hendelsen».
Romanen skildrer hans indre kaos og vanskeligheter med å leve et normalt liv, selv når han møter kjærlighet. Anmelderen gir boken terningkast 5 og fremhever dens litterære kvaliteter og viktighet for å belyse de usynlige ofrene.
Øystein Skotheim
Utøya
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
Statsminister Støre og Finlands president Stubb tok initiativ til en telefonsamtale med Donald Trump om en 30-dagers våpenhvile i Ukraina under JEF-toppmøtet i Oslo. Møtet fokuserte på europeisk sikkerhet og støtte til Ukraina. Samtidig markerte Russland Seiersdagen med en militærparade, men med begrenset internasjonal deltakelse, noe som understreker landets isolasjon. Norge støtter også opprettelsen av en spesialdomstol for å straffeforfølge russiske ledere for angrepskrigen. Tidligere statsminister Solberg kritiserer Vestens tidligere respons på russisk aggresjon. Ukrainas tidligere utenriksminister Kuleba mener Europa må ta mer ansvar for egen sikkerhet.
Krigen i Gaza fortsetter med store sivile tap og en kritisk humanitær situasjon, noe som fører til sterk kritikk av Israels krigføring og verdenssamfunnets manglende handling. Tidligere norsk diplomat Kai Eide argumenterer for sanksjoner mot Israel. SV krever at finansministeren redegjør for Stortinget om Oljefondets investeringer i selskaper knyttet til israelsk okkupasjon og krigføring, spesielt etter Netanyahus planer for Gaza.
President Trump har nominert velvære-influenseren Dr. Casey Means til USAs helsedirektør, en nominasjon som møter kritikk. Han har også signalisert en mulig reduksjon i tollen mot Kina før handelssamtaler, selv om Det hvite hus modererer uttalelsen. Videre har Trump initiert en prosess for å vurdere et amerikansk statlig investeringsfond, og USAs finansdepartement har i den forbindelse kontaktet det norske Oljefondet. Samtidig har Pentagon kunngjort fjerning av transpersoner fra militæret etter en høyesterettsavgjørelse.
Regjeringen forbereder lovendringer som åpner for generell bevæpning av politiet, begrunnet med et endret trusselbilde. Forslaget, som har bred politisk støtte, gir Politidirektoratet myndighet til å beslutte omfanget. Samtidig har statsminister Støre uttalt at Norge må være forberedt på krig, noe som har møtt kritikk for å være en sen erkjennelse av alvoret.
Aker-konsernet gjennomfører en omfattende restrukturering av sine grønne investeringer. Aker Horizons, som har opplevd et dramatisk verdifall, fusjoneres med morselskapet Aker. Kjell Inge Røkke erkjenner at realitetene i det grønne skiftet har sunket inn og at lønnsom havvind og hydrogen i Norge ligger lenger frem i tid enn antatt. Aker kjøper også Aker Carbon Captures andel i SLB Capturi, og ACC skal dele ut midler til aksjonærene.
Spenningen mellom India og Pakistan er høy etter rapporterte droneangrep og kamper langs kontrollinjen i Kashmir, med tap av menneskeliv og nedskutte fly. Konflikten utspiller seg også på økonomiske og diplomatiske fronter, der India blant annet har bedt IMF revurdere lån til Pakistan og truet med å påvirke vannforsyningen. Begge land beskylder hverandre for å støtte militante grupper. Norges utenriksminister har oppfordret til tilbakeholdenhet.
