Rune Christiansens nye roman «Tragedie under drivende skyer» kombinerer vemod og ensomhet med en lekende bruk av kjente krimklisjeer. Handlingen følger Kerstin, en ung kvinne som reiser til et gammelt pensjonat på en forblåst kyst i Frankrike for å skrive, samtidig som hun bearbeider tapet av sin far.

Romanen skildrer en mystisk hendelse med en ung gutts død og en forsvunnet notatbok, og skaper en atmosfære preget av eksistensiell undring og sanselig språk. Christiansen flettes sammen fortid og nåtid, og lar spørsmålene stå ubesvart, noe som understreker menneskets søken etter mening i det flyktige.

Boken er preget av et poetisk og drømmeaktig språk, og regnes som litteratur av høy kvalitet.