Dødshjelp: Utredning kan definere liv som uverdige

Debatten om dødshjelp intensiveres, og tilhengere etterspør en utredning, men kritikere advarer mot at dette kan være et første skritt mot å kategorisere liv som verdige eller uverdige. Erfaringer fra land som Oregon viser at 55 prosent av de som velger dødshjelp oppgir følelsen av å være en byrde som hovedårsak, snarere enn smerte, noe som indikerer at manglende fellesskapsstøtte kan fremstille døden som et verdig alternativ.

KrF advarer derfor mot at døden, hvis den blir et tilbud, raskt kan oppleves som en forventning, spesielt for dem som allerede frykter å være til last. Den danske prosessen fra 2023 kritiseres for å være et politisk bestillingsverk, der to spesialister forlot utvalget i protest fordi arbeidet fokuserte på innføring av aktiv dødshjelp fremfor en nøytral drøfting.

I Nederland valgte over 10 000 mennesker dødshjelp i 2024, en økning på 10 prosent fra året før, og tilbudet omfatter nå demente og yngre jenter med psykisk uhelse, noe som illustrerer en utglidning når politikere ikke klarer å motstå press. En norsk utredning fryktes å få samme svakhet, og eksempelet Nederland anses som tilstrekkelig bevis på farene ved å tillate dødshjelp.