Artikkelen kritiserer det økende presset på barns fritidsaktiviteter, spesielt innen fotball, hvor selv førsteklassinger forventes å trene to ganger i uken.
Forfatteren stiller spørsmål ved om Norges Fotballforbund (NFF) legger til rette for at barn skal kunne delta i flere aktiviteter samtidig, og argumenterer for at foreldre bør se verdien av variasjon og rom for kjedsomhet.
Hun antyder at dagens foreldregenerasjon ensidig fremmer organisert aktivitet som et middel mot skjermbruk, noe som kan føre til for tidlig spesialisering og mindre rom for barns egeninitiativ.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
3 måneder siden
Artikkelen belyser økende forskjeller i barns fritidsaktiviteter basert på familiens inntekt. Aktiviteter som ski og fotball er blitt svært kostbare, med priser for utstyr, heiskort, treninger og cuper som kan være uoverkommelige for mange. Dette fører til at barn fra lavinntektsfamilier ofte ikke får delta, og dermed går glipp av både mestringsfølelse og sosialt fellesskap. Samtidig øker pengebruken på de mest ressurssterke barna, noe som forsterker klasseskillet. Artikkelen peker også på at organiserte aktiviteter har erstattet spontan lek, og at mangel på deltakelse kan føre til økt skjermtid for barn som ikke har råd til å delta.
2 måneder siden
Artikkelen argumenterer mot kritikken om at foreldre er for beskyttende ovenfor barna sine. Forfatteren hevder at samfunnet legger et urimelig press på ungdom i en periode hvor hjernen er i full utvikling, samtidig som mulighetene for å eksperimentere og feile reduseres. Strikte politiske retningslinjer som fremmer rask gjennomstrømming i studier og færre tilleggspoeng for praktisk tjeneste og militærtjeneste bidrar til dette presset. Forfatteren etterlyser en samfunnsutvikling som tar hensyn til ungdoms hjerneutvikling og gir rom for modning og flere muligheter, slik at foreldre ikke føler behov for å kompensere for manglene i systemet.
2 måneder siden
Artikkelen tar for seg en økende bekymring om at moderne fotball, med sine rigide systemer og detaljstyring, hemmer kreativiteten og spillgleden hos unge spillere. Fotballeksperter som Pablo Aimar, Lionel Scaloni og Arsène Wenger frykter at barn fratas muligheten til å utvikle egeninitiativ og intuisjon. Pep Guardiolas suksessrike, men regelstyrte spillestil trekkes frem som et eksempel på en utvikling der spillere blir «roboter». Norges Fotballforbund jobber for å finne en balanse mellom struktur og individuell utvikling, og oppfordrer trenere til å gi barn mer rom for å leke og eksperimentere, samt fokusere mer på basisferdigheter.
17 dager siden
Artikkelen omhandler den økende trenden med overganger av unge fotballspillere, der toppklubber rekrutterer talenter helt ned i 12-årsalderen. Dette fører til bekymring for at lag rakner og at presset på unge spillere øker. Norges Fotballforbund (NFF) ser ikke nødvendigvis negativt på utviklingen, men understreker viktigheten av at klubbene prioriterer å hente enkeltspillere fremfor å tappe hele lag. Forskning støtter bekymringene om frafall og negative konsekvenser av tidlig talentjakt, mens flere tar til orde for å prioritere kameratskap og utvikling i breddeklubbene, for å unngå at unge spillere slutter med fotball.
15 dager siden
Artikkelforfatteren uttrykker bekymring for den økende bruken av smarttelefoner blant barn i stadig yngre alderstrinn, og hvordan dette påvirker deres utvikling og sosiale ferdigheter. Hun fremhever presset foreldre føler for å gi barna tilgang til sosiale medier og avanserte spill, og frykter konsekvensene for barns lek og selvbilde. Hun oppfordrer foreldre til å diskutere mobilbruk tidlig, helst før skolestart, og vurderer om en "dumtelefon" kan være et bedre alternativ for å skjerme barna fra skadelig innhold og overdreven skjermtid.
1 måned siden
Artikkelen kritiserer at lekebutikker selger sminke og hudpleieprodukter til barn, noe forfatteren mener bidrar til et usunt skjønnhetsfokus i ung alder. Hun er bekymret for at barn helt ned i barneskolealder eksponeres for urealistiske skjønnhetsidealer gjennom sosiale medier som TikTok og YouTube, hvor de også deler sminkevideoer. Forfatteren mener foreldre er for passive og ikke setter tilstrekkelige grenser, noe som fører til kroppsfiksering og usikkerhet. Hun oppfordrer foreldre til å våkne opp og beskytte barna sine, samt etterlyser høyere aldersgrenser på sosiale medier for å hindre at barndommen forsvinner i et hav av filtre og botox-drømmer.
3 måneder siden
Artikkelen belyser manglende foreldreinvolvering i barnas gamingliv, i kontrast til andre fritidsaktiviteter. Den påpeker at gaming er en sosial arena, men også preget av trakassering og grov språkbruk. Forfatteren oppfordrer foreldre til å engasjere seg i barnas gaming for å få innblikk og mulighet til å snakke om nettvett. Konkrete tiltak inkluderer å vise interesse, snakke om oppførsel, og lære av barna. Artikkelen understreker at endring i gamingmiljøet krever foreldreinnsats for å skape en trygg og inkluderende arena.
3 måneder siden
Artikkelen argumenterer for at norske foreldre trenger tydelige nasjonale råd om barn og skjermbruk, inspirert av Sveriges tiltak. Det påpekes at dagens vage anbefalinger fra norske myndigheter ikke er tilstrekkelige, og at overdreven skjermbruk fører til stillesitting, søvnmangel, dårligere psykisk helse og lavere skolemotivasjon. Det etterlyses en normendring der grenser for skjermbruk er standarden, og det foreslås konkrete råd som å vente med smarttelefon til ungdomsskolen og sosiale medier til videregående. Artikkelen understreker behovet for at myndighetene tar et tydelig standpunkt og formidler rådene aktivt.
4 dager siden
En fersk pappa og pedagog reflekterer over moderne foreldreskap. Han spør om overbeskyttelse skader barns evne til å takle utfordringer.
2 måneder siden
Artikkelen omhandler en økende bruk av ADHD-medisin og psykiske lidelser blant norske barn, og reiser spørsmål om årsaken er reell sykdom eller overdiagnostisering. Barne- og ungdomspsykiater Henriette Kirkaune Sandven har gitt ut boken «Diagnosefellen», hvor hun argumenterer for at mange barn feilaktig blir diagnostisert. Hun mener samfunnet bør fokusere mer på å støtte barn istedenfor å redusere dem til diagnoser, og at man bør vurdere faktorer som søvnrutiner og skjermbruk før man starter en utredning for ADHD. Sandvens arbeid har utløst en debatt om diagnostisering av barn.
1 måned siden
Artikkelen kritiserer hvordan sosiale medier og influensere former unges selvbilde gjennom urealistiske perfeksjonsidealer. Den argumenterer for at unge trenger ekte forbilder som våger å være uperfekte, og at samfunnet må stille spørsmål ved influenseres makt. Forfatteren oppfordrer voksne til å lære barn å skille mellom ekte og iscenesatt, og fremhever markedsføringsbransjens ansvar for å bygge opp, ikke bryte ned, samfunnsverdier. Den understreker viktigheten av å fokusere på karakter og ekte menneskelige verdier fremfor utseende og overfladisk lykke.
2 måneder siden
Barnepsykiater Henriette Kirkaune Sandven mener ADHD overdiagnostiseres blant barn på grunn av samfunnets krav og tidlig skolestart. Hun kritiserer at samfunnet individualiserer problemer istedenfor å ta ansvar for barns oppvekst. Sandven påpeker at mange barn som utredes, egentlig er umodne og trenger annen type hjelp, som bedre søvnrutiner og redusert skjermbruk. Hun advarer mot bruken av ADHD-medisiner, som hun mener er prestasjonsfremmende og har bivirkninger, og problematiserer at legemiddelindustrien tjener på medisineringen. Sandven foreslår å revurdere diagnosen i voksen alder. Jan Haavik understreker at økt kunnskap og utbygging av helsetjenester bidrar til flere diagnoser.
4 måneder siden
Espen Nakstad, tidligere assisterende direktør i Helsedirektoratet, uttrykker bekymring for unges økende skjermbruk i en podkast med Erik Follestad. Han mener dagens unge mangler evnen til å kjede seg, noe han ser som en negativ utvikling. Nakstad understreker viktigheten av menneskelig interaksjon for barns utvikling og mener at læring gjennom relasjoner ikke kan sammenlignes med skjermtid. Han støtter begrenset skjermbruk for barn og oppfordrer foreldre til å engasjere barna i aktiviteter. Nakstad deler også en personlig erfaring der han tok med datteren på dekkskift, og mener det var mer givende enn skjermbruk.
2 måneder siden
Artikkelen argumenterer for at foreldre til populære barn har et spesielt ansvar for å skape et inkluderende miljø og motvirke utestenging. Det er ikke tilstrekkelig at bare ens eget barn har venner; disse foreldrene må aktivt fremme empati og inkludering. Artikkelen understreker viktigheten av at barn utvikler trygghet og robusthet ved å følge sine egne verdier, fremfor å tilpasse seg for å oppnå popularitet. Den kritiserer også foreldre som inviterer utvalgte elever med høy status, og oppfordrer alle til å engasjere seg i kampen mot mobbing, spesielt de som har barn som er 'sosiale vinnere'.
4 måneder siden
En trebarnsmor beskriver i denne artikkelen hvordan førjulstiden er preget av et høyt aktivitetsnivå og mange forpliktelser for småbarnsforeldre. Hun mener at institusjoners forventninger skaper en fartsblindhet som fører til stress og underskudd på energi og overskudd. Hun argumenterer for at man bør avlyse alle juleavslutninger for å redusere presset på både barn og foreldre. Hun påpeker at barna allerede har hyggelige stunder i skoletiden og at foreldre bidrar nok gjennom hele året. Hun håper på en roligere desember i fremtiden, men er selv opptatt med juleforberedelser i år.