Del av sovjetisk rakett traff jorda etter 53 år
En del av en sovjetisk rakett har returnert til jorda etter over et halvt århundre i verdensrommet. Romfartøyet, som opprinnelig feilet sitt oppdrag, skal ha landet i Indiahavet.
En del av en sovjetisk rakett har returnert til jorda etter over et halvt århundre i verdensrommet. Romfartøyet, som opprinnelig feilet sitt oppdrag, skal ha landet i Indiahavet.
En del av den sovjetiske raketten Kosmos 482 har krasjet på jorda etter å ha tilbrakt over 50 år i verdensrommet. Hendelsen er bekreftet av både Den europeiske romfartsorganisasjonen og den russiske romfartsmyndigheten Roskosmos, som opplyser at romfartøyet landet i Indiahavet lørdag ettermiddag. Raketten ble opprinnelig skutt opp i 1972 med formål om å utforske planeten Venus, men dette oppdraget feilet.
Fartøyet brøt deretter opp i fire deler. Den delen som nå har landet, antas å være landingskapselen, som var konstruert for å tåle en landing på Venus.
Det er foreløpig ukjent nøyaktig hvor i Indiahavet den landet, om det er funnet vrakrester, eller hvor mye av det rundt 500 kilo tunge fartøyet som brant opp på vei ned. En analytiker ved ESA forklarer at slike ukontrollerte landinger skjer relativt ofte.
Stijn Lemmens
Den europeiske romfartsorganisasjonen
Roskosmos
BBC
TT
Indiahavet
Jorda
Venus
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
Russlands president Vladimir Putin har foreslått et direkte møte med Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj i Tyrkia, noe Zelenskyj har akseptert. Eksperter tolker utspillet som politisk spill fra Putin for å unngå å fremstå som den som avviser dialog, og for å legge press på Ukraina. Samtidig har Tyskland advart Russland om at EU vil forberede nye sanksjoner dersom en foreslått 30-dagers våpenhvile ikke anerkjennes innen mandag kveld. Noen analytikere mener Russlands økonomiske press og svekkede forhandlingsposisjon kan være en årsak til Putins initiativ.
USA og Kina er blitt enige om en midlertidig 90-dagers reduksjon i tollsatser. USA vil senke tollsatsen på kinesiske varer fra 145 til 30 prosent, mens Kina reduserer satsen på amerikanske varer fra 125 til 10 prosent. Nyheten førte til kraftig oppgang på globale børser, inkludert Oslo Børs som steg over 1 prosent, drevet også av høyere oljepris. Den norske kronen styrket seg mot euro, men svekket seg mot dollar som følge av avtalen. Eksperter ser avtalen som positiv for verdensøkonomien, men peker på usikkerhet rundt varigheten.
Hamas' væpnede fløy har frigitt den israelsk-amerikanske statsborgeren Edan Alexander (21), som tjenestegjorde i det israelske militæret da han ble tatt til fange 7. oktober 2023. Han antas å være det siste overlevende amerikanske gisselet på Gazastripen. Frigjøringen er den første siden Israel utvidet sin bakkeinvasjon i mars. Meglerlandene Qatar, Egypt og USA ser løslatelsen som en gest for å få partene tilbake til forhandlingsbordet. Israels statsminister Netanyahu understreker imidlertid at Israel kun har forpliktet seg til en korridor for Alexanders frigivelse, ikke en bredere våpenhvile.
Den kurdiske geriljagruppen PKK (Kurdistans arbeiderparti) har besluttet å oppløse seg selv og avslutte sin flere tiår lange væpnede kamp mot Tyrkia. Gruppen uttaler at den har fullført sitt historiske oppdrag. Beslutningen ble tatt på en kongress i Nord-Irak, etter en oppfordring fra PKKs fengslede leder Abdullah Öcalan i februar. PKK, som er terrorstemplet av Tyrkia, EU og USA, mener kurdiske politiske partier nå vil overta ansvaret for å utvikle kurdisk demokrati og sikre en kurdisk, demokratisk stat.
USAs president Donald Trump er i hardt vær etter flere kontroversielle saker. Qatar planlegger angivelig å overføre et luksusfly til Trump, noe kritikere kaller «skamløs korrupsjon». Samtidig dropper Trump Israel fra sin Midtøsten-reise, angivelig grunnet et anstrengt forhold til statsminister Netanyahu og situasjonen i Gaza. I tillegg har Trump foreslått drastiske kutt i USAs utviklingshjelp, noe en ny studie advarer kan føre til nesten 26 millioner flere unngåelige dødsfall globalt de neste 15 årene.
Regjeringens forslag til ny barnelov møter kraftig motstand fra en rekke organisasjoner, inkludert Barneombudet, Unicef og Redd Barna. Kritikken retter seg spesielt mot et forslag om at foreldre som bodde sammen ved barnets fødsel, skal ha delt daglig myndighet også etter samlivsbrudd. Motstanderne frykter dette vil være katastrofalt for barn i familier preget av høy konflikt, vold eller rus, og tvinge frem et samarbeid som ikke er mulig. Et opprop signert av 80 organisasjoner og personer krever at lovforslaget trekkes tilbake.
