En del av en sovjetisk satellitt som har vært i bane i over 50 år, er ventet å styrte mot jorda. Eksperter advarer om faren, men understreker at risikoen for å bli truffet er minimal.
En landingskapsel fra den sovjetiske satellitten Kosmos 482, som ble skutt opp i 1972 for et mislykket Venus-oppdrag, er ventet å falle ukontrollert tilbake til jorda neste uke. Satellitten, på størrelse med en bil, kan overleve atmosfæren og treffe bakken i høy hastighet, ifølge astronomen Jonathan McDowell.
Han advarer om at den kan drepe, men anslår risikoen for å treffe en person til én av flere tusen. Den nederlandske forskeren Marco Langbroek mener risikoen er sammenlignbar med et tilfeldig meteorittnedslag.
Landingsområdet strekker seg over store deler av kontinentene, men sannsynligheten for at et menneske blir truffet, er svært liten.
Jonathan McDowell
Marco Langbroek
Nasa
Sovjetunionen
The Guardian
CNN
Jorda
Venus
Europa
Asia
Amerika
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
Ukrainas president Zelenskyj advarer ledere mot å delta på Moskvas 9. mai-parade, mens etterretning tyder på at Putin kan ha endret krigsmål til å sikre erobret territorium. Samtidig styrker Russland båndene til Nord-Korea og Kina, og russisk luftvern hevder å ha skutt ned ukrainske droner nær norskegrensen. Ukraina koblet seg fra Russlands strømnett timer før invasjonen.
Gazas grenser har vært stengt i to måneder, noe som forverrer den humanitære krisen. Hjelpeorganisasjoner beskriver situasjonen som kritisk med mangel på mat og medisiner, og frykter at Israel og USA vil ta kontroll over nødhjelpsdistribusjonen. Samtidig fortsetter israelske angrep, og et angrep i Gaza by drepte minst 25 mennesker, inkludert to fire år gamle tvillingsøstre.
Warren Buffett (94) varsler sin avgang som leder for Berkshire Hathaway og kritiserer president Trumps tollkrig. Samtidig leverer selskapet sterke resultater og har en rekordhøy kontantbeholdning. Oljefondssjef Nicolai Tangen advarer om at tollkrigen i verste fall kan redusere fondets verdi betydelig.
Fremskrittspartiet er dypt splittet i spørsmålet om å tillate surrogati i Norge. Saken avgjøres på partiets landsmøte søndag. Et flertall i landsstyret støtter forslaget, mens partileder Sylvi Listhaug er imot, og viser til medisinsk risiko og barnets beste.
Pressefriheten er under globalt press, og journalister møter fare i mange land. I Norge uttrykker FpU-leder Simen Velle bekymring for unges synkende tillit til tradisjonelle medier. Samtidig etterlyser redaktører bedre debattkultur, og en utstilling med karikaturtegninger ble avlyst i London av frykt for å støte.
Frp åpner for å støtte Natos forslag om å bruke fem prosent av BNP på forsvar og sikkerhet. Samtidig avslører et internt varsel betydelige forsinkelser i etableringen av en ny spesialavdeling for Marinejegerkommandoen på Ramsund, noe som skaper reaksjoner på Stortinget.
2 måneder siden
Den europeiske romfartsorganisasjonen (ESA) følger nøye med på asteroiden 2024 YR4, som er på størrelse med en bygning. Sannsynligheten for at den vil treffe jorden i 2032 har økt til 2,2 prosent. Et treff kan forårsake store lokale ødeleggelser, tilsvarende Tunguska-eksplosjonen i Sibir i 1908. Forskere overvåker asteroidens bane for å fastslå om den vil treffe jorden, men de fleste antar at den vil bomme. Asteroider av denne størrelsen treffer jorden i gjennomsnitt hvert tusen år, og forårsaker lokale ødeleggelser.
2 måneder siden
En nyoppdaget asteroide kalt 2024 YR4 er på ESAs risikoliste på grunn av en liten sjanse for kollisjon med jorden i 2032. Sannsynligheten er nå på 2,2 prosent. Asteroiden, som ble oppdaget i desember 2023, er mellom 40 og 90 meter i diameter, omtrent samme størrelse som asteroiden som forårsaket Tunguska-eksplosjonen i 1908. Forskere overvåker asteroiden nøye, og ESA forventer at ytterligere observasjoner vil redusere risikoen. Dersom det skulle bli nødvendig, finnes det teknologi for å avlede asteroiden fra en kollisjonskurs.
1 måned siden
Andøya Space forbereder seg på en historisk oppskyting av en satellitt, et forsøk ingen andre europeiske land har gjennomført fra eget territorium. Oppskytingen utføres av det tyske selskapet Isar Aerospace, med mål om å teste teknologi og systemer. Eksperter fremhever betydningen av romfart for sikkerhet og teknologisk utvikling, men understreker at det er en kompleks operasjon med høy risiko for feil. Testflygingen vil foregå innen 30. mars, men mandag er det mest sannsynlige tidspunktet.
3 måneder siden
En mystisk metallring, antatt å være romsøppel, falt ned i en landsby i Kenya og skapte frykt blant lokalbefolkningen. Ringen er over 2,5 meter bred og veier 500 kilo. Det er usikkert hvor den kommer fra, men det spekuleres i om den kan være fra en europeisk Ariane-rakett. Norsk romsenter overvåker slike hendelser og bekrefter at lignende objekter kan falle ned i Norge. Internasjonal lov sier at oppskytningsstaten er ansvarlig for skader, men det er sjelden brukt i praksis. Det forventes en økning i romsøppel som faller ned i årene fremover på grunn av økt aktivitet i verdensrommet.
2 måneder siden
Romforskere følger nøye med asteroiden 2024 YR4, som har en liten sjanse for å treffe Jorden i 2032. Kollisjonsfaren er oppjustert til to prosent, men forskere forventer at den vil falle. James Webb-teleskopet skal brukes for å få bedre informasjon om asteroidens størrelse og bane. Observasjonene vil gi et mer nøyaktig estimat av asteroidens størrelse, noe som er avgjørende for å vurdere den potensielle faren ved en kollisjon. Hvis kollisjonsfaren forblir over én prosent, vil forskere vurdere tiltak for å avlede asteroiden.
4 måneder siden
En atomkrig mellom Russland og NATO vil ha katastrofale konsekvenser globalt, med potensielt milliarder av døde og en global sultkatastrofe. Selv om Norge ikke blir direkte truffet av atomvåpen, vil landet bli hardt rammet av stråling, kuldesjokk, og mangel på nødvendige varer. Nord-Norge er spesielt utsatt på grunn av sin nærhet til russiske atomubåter. Eksperter mener faren for atomkrig er liten, men økt på grunn av Ukraina-krigen, og advarer mot feiltolkninger og teknisk svikt som kan føre til eskalering. Selv et begrenset atomangrep vil ha store konsekvenser for klima og matproduksjon.
1 måned siden
Artikkelen omhandler risikoen forbundet med romferder, med henvisning til at norske Jannicke (38) er skutt ut i rommet. Historiske ulykker som Challenger- og Columbia-katastrofene illustrerer de potensielle farene ved både oppskyting og tilbakevending til jorden. Moderne teknologi har forbedret sikkerheten, men risikoen for brann, tap av lufttrykk og medisinske nødssituasjoner er fortsatt til stede.
1 måned siden
Artikkelen omhandler den økende mengden romsøppel som truer satellitter og menneskelig aktivitet i verdensrommet. Kollisjoner skaper mer skrot og kan føre til kjedekollisjoner. Det finnes få systemer for opprydning, og forskere ønsker å overvåke romskrot bedre. Manglende tiltak kan begrense tilgangen til verdensrommet. En forsker sammenligner søppel i verdensrommet med plast i havet, og sier at vi må ta grep om dette problemet.
2 måneder siden
En nyoppdaget asteroide kalt 2024 YR4 har en liten, men ikke ubetydelig sjanse for å treffe jorda i 2032. Asteroiden, som er på størrelse med en høyblokk, følges nøye av forskere for å beregne dens bane. Selv om sannsynligheten for et treff er lav, er den større enn tidligere, og forskere jobber med metoder for å endre asteroiders baner. Skulle asteroiden treffe, er det mest sannsynlig at den vil lande i havet eller i et ubebodd område. Norge er ikke i en faresone. Forskere vil få mer informasjon om asteroidens bane i 2028.
1 måned siden
En rakett skutt opp fra Andøya Spaceport falt ned kort tid etter oppskyting uten å detonere, noe astrofysiker Eirik Newth finner bekymringsfullt. Han påpeker at slike raketter vanligvis har en mekanisme for å detonere i krisesituasjoner for å unngå skade. Newth kritiserer også mangelen på informasjon etter hendelsen, spesielt at videooverføringen ble kuttet etter 18 sekunder. Selskapet bak oppskytingen, ISAR Aerospace, hevder at oppskytingen var en suksess, men Newth er uenig og mener selskapet åpenbart ikke hadde kontroll over raketten.
1 måned siden
Andøya Space i Nordland står foran en historisk oppskyting der Norge har mulighet til å bli det første landet i Europa som sender en satellitt i bane rundt jorden fra eget territorium. Oppskytingen utføres av Isar Aerospace, med støtte fra ESA som ser på prosjektet som et viktig bidrag til å redusere Europas avhengighet av andre lands romfartsteknologi. Tidligere forsøk fra andre europeiske land har mislyktes, og eksperter understreker at suksess avhenger av at alle tekniske detaljer fungerer optimalt.
1 måned siden
Isar Aerospace planlegger en historisk oppskytning av raketten «Spectrum» fra Andøya Spaceport i dag. Dette er den første oppskytningen av en orbital bærerakett fra det europeiske fastlandet. Oppskytningsvinduet er mellom klokken 12:30 og 15:30, avhengig av vær og sikkerhet. Det er opprettet et ferdselsforbud i området rundt Andøya Spaceport for å sikre allmennhetens sikkerhet. Om prøveoppskytningen gjennomføres vil det bli første gang en rakett som kan bære en satellitt er skutt opp fra Andøya og fra Fastlands-Europa. Målet er å sende opp to norske satellitter innen 2028.
3 måneder siden
En lyssterk komet, C/2024 G3 (Atlas), er synlig, men eksperter advarer mot å observere den med kikkert når den er nær solen på grunn av risiko for øyeskade. Kometen er mest synlig fra sørlige breddegrader, men kan muligens sees fra Sør-Norge før soloppgang eller etter solnedgang. Kometen passerer nærmest solen mandag og kan gå i oppsmuldring. Det er generelt vanskelig å se kometen fra Norge på grunn av dens nærhet til solen.
2 måneder siden
NASA har redusert sannsynligheten for at asteroiden 2024 YR4 vil kollidere med jorden i 2032 til 1,5 prosent. Asteroiden, oppdaget i romjulen 2023, er mellom 40 og 90 meter i diameter og står øverst på ESAs risikoliste. Selv om sannsynligheten er lav, understreker astronomer viktigheten av kontinuerlig overvåking. Et potensielt treff kan forårsake skader som ligner Tunguska-hendelsen i 1908. Observasjoner vil fortsette, spesielt i mars når asteroiden nærmer seg jorden, for å samle mer nøyaktige data.
1 måned siden
En delvis solformørkelse vil være synlig fra Norge førstkommende lørdag. Eksperter advarer om at man ikke må se direkte på solen uten solformørkelsesbriller, selv om det er overskyet. Et tryggere alternativ er å bruke et teleskop for å projisere solens bilde på et hvitt ark. Formørkelsen starter på forskjellige tidspunkt avhengig av hvor i landet man befinner seg, og varer i nesten to timer. Dekningen av solen vil være størst i Nord-Norge, med opptil 40 prosent. Neste delvise solformørkelse i Norge vil være i 2026, mens en total solformørkelse ikke vil være synlig før i 2097.