Artisten Marstein deltok i Youtube-kanalen «Gutta» for å utfordre kontroversielle meninger. Dette møtet og innholdet på kanalen kommenteres i artikkelen.
Artikkelen diskuterer artisten Marsteins deltakelse i Youtube-kanalen «Gutta», hvor han utfordret Sebastian «Baris» Breviks kontroversielle meninger om kjønn, rasisme og politikk. Forfatteren av artikkelen roser Marsteins handling og mener det er viktig at unge forbilder tar avstand fra innhold som forsterker kjønnsskiller og sprer et destruktivt bilde av maskulinitet.
Slikt innhold, som ofte forsvares som humor, normaliserer kvinnefiendtlig retorikk og ytterliggående holdninger. Artikkelen peker på at mange unge gutter trekkes mot ytre høyre-narrativer i online-miljøer og at profiler som Andrew Tate og Joe Rogan bidrar til et klima som straffer sårbarhet.
Det argumenteres for at gutter trenger empatiske forbilder og at innholdsskapere med store plattformer må ta ansvar. Menn må bryte med gamle kjønnsnormer og fremme forståelse på tvers av kjønn for et mer likestilt samfunn.
Marstein
Oskar Westerlin
Henrik Viken
Sebastian «Baris» Brevik
Snorre Klanderud
Andrew Tate
Joe Rogan
Gutta
TikTok
YouTube
Romania
Norge
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
25 dager siden
Artikkelen diskuterer endringen i mannlige forbilder, fra helter som Kjakan og Rocky til dagens influensere som fremmer kontroversielle holdninger. Den kritiserer den giftige maskuliniteten som spres gjennom sosiale medier, eksemplifisert ved influensere som Oskar Westerlin og Sebastian Brevik, som tøyer grenser med homohets og fremmedfiendtlige kommentarer. Forfatteren etterlyser menn som tar ansvar og viser positive verdier, og savner forbilder som kan inspirere unge menn i en SoMe-verden.
21 dager siden
Artikkelen tar for seg hvordan gutter påvirkes av den digitale verden, spesielt av figurer som Andrew Tate. En rapport fra Reform viser at mange gutter eksponeres for Tates budskap, ofte utilsiktet, og selv om de fleste tar avstand fra det mest kvinnefiendtlige, appellerer deler av budskapet. Dette skyldes en usikkerhet rundt mannsrollen og et savn etter tydelige forventninger og retning. Artikkelen understreker viktigheten av å forstå hva guttene søker og finner hos slike figurer, og behovet for positive og nyanserte maskuline forbilder samt trygge arenaer for samtale om identitet og psykisk helse.
28 dager siden
Artikkelen tar for seg utfordringer unge gutter møter i dagens samfunn, preget av mangel på gode rollemodeller og press fra sosiale medier. Den argumenterer for at maskulinitet i seg selv ikke er problemet, men at den trenger riktige rammer og idealer. Forfatteren understreker viktigheten av å fremme sunn maskulinitet basert på ansvar, omsorg og integritet, og etterlyser flere mannlige rollemodeller som kan vise vei. Artikkelen oppfordrer også til åpen dialog med gutter om deres utfordringer og behov.
2 måneder siden
Artikkelen kritiserer YouTube-kanalen «Gutta» for å spre skadelige holdninger og utdaterte stereotypier, spesielt blant unge gutter. Kanalen har publisert videoer med homofobisk innhold og objektivering av kvinner. Det argumenteres mot at popularitet legitimerer slikt innhold, og at «Gutta» utnytter en machokultur der vennskap bygges på å trykke andre ned. Det understrekes at kanalen har et ansvar for å bidra til en sunnere idé om maskulinitet og ta avstand fra nedverdigende humor.
18 dager siden
Artikkelen utforsker hvorfor mannlige strippere synes å være mer akseptert enn kvinnelige, og argumenterer for at denne dobbeltmoralen kan ha negative følger for unge menn. Den belyser kroppspress og mangel på positive rollemodeller som gutter opplever, noe som kan drive dem mot skadelige miljøer. Forfatteren oppfordrer til økt oppmerksomhet rundt disse skjevhetene og en aktiv lytting til unge menns perspektiver, samt en refleksjon over underholdningsverdien av mannlige strippere.
4 måneder siden
Artikkelen diskuterer hvorvidt en «skifte kjønn-dag» i skolen er et positivt tiltak for inkludering. Forfatteren argumenterer for at slike arrangementer kan gjøre mer skade enn nytte, da det kan føre til latterliggjøring og stereotypisering av de som bryter med tradisjonelle kjønnsroller. Det påpekes at samfunnet påvirker barn gjennom forventninger knyttet til kjønn, og at det er viktig å løfte blikket fra en overforenklet forståelse av kjønn. Forfatteren oppfordrer til samtaler og lytting for å forstå ulike perspektiver og redusere frykt og usikkerhet knyttet til kjønn.
1 måned siden
Artikkelen analyserer debatten om kvinners påståtte kresenhet ved partnervalg, slik den fremstilles i politiske kretser og på nett, spesielt i incel-miljøer. Den kritiserer politikere og influensere for å gi råd om dating, og viser hvordan teorier om kvinners kresenhet spres. Samtidig presenteres forskning som nyanserer bildet, og viktigheten av utdanning for inkludering og familieetablering understrekes. Forfatteren argumenterer for at slike utspill ofte er forsøk på å skape splid og tiltrekke mannlige følgere, og at de bidrar til et negativt syn på både kvinner og menn.
2 måneder siden
Artikkelen omhandler den økende kvinnefiendtligheten som spres på internett, spesielt gjennom høyreekstreme miljøer. Den argumenterer for at Trumps normalisering av kvinnehat har bidratt til en global spredning av disse holdningene. Unge menn eksponeres for kvinnefiendtlige ideologier og konspirasjonsteorier på nett. Forfatteren mener Norge må vurdere digitaliseringens innvirkning på samfunnet for å unngå å gjenskape et samfunn preget av slike holdninger.
2 måneder siden
En ungdomsstemme argumenterer mot tildelingen av Gullbarbie-prisen til YouTube-kanalen «Gutta». Prisen gis til aktører som får unge til å føle seg verst. Artikkelforfatteren mener at «Gutta» urettferdig stemples som verstinger, da de hovedsakelig fokuserer på humor og underholdning. Kritikken mot «Gutta» bunner i at de ikke passer inn i alles syn på hva som er greit å underholde med. Forfatteren påpeker at «Gutta» har blitt kritisert for enkelte videoer, men at de også har innhold der de selv blir vurdert. Det antydes at plattformer som TikTok, med mer skadelig innhold, burde vært vurdert for prisen i stedet.
27 dager siden
Artikkelen kritiserer Netflix-serien «Adolescence» for å fremstille maskulinitet som ensidig negativt, og likestille det med vold og kvinnehat. Forfatteren argumenterer for at serien overser positive aspekter ved maskulinitet, som er en viktig kilde til selvverd og gode relasjoner for menn. Ved å fokusere ensidig på de negative sidene, risikerer serien å forsterke problemet den søker å adressere, nemlig radikalisering og kvinnefiendtlighet blant unge menn. Artikkelen trekker også frem filmen «Turist» som et eksempel på hva som skjer når menn ikke utøver tradisjonell maskulinitet, og antyder at fravær av positiv maskulinitet kan drive unge menn mot ekstreme miljøer på nett.
29 dager siden
Artikkelen hevder at frekkhet og dårlig oppførsel har økt i samfunnet, særlig blant unge, på grunn av sosiale mediers algoritmer som fremmer negativitet og kontrovers. Den kritiserer influensere og offentlige personer for å normalisere dårlig oppførsel, og nevner trender som «looksmaxxing» og redpill-forum som eksponerer unge gutter for kvinnehat. Forfatteren oppfordrer til å fremme empati og snillhet som en motvekt til den økende ondskapsposeringen, og mener at barn tar etter de de ser opp til.
3 måneder siden
En artikkel belyser den sterke dominansen av menn i personlig drevne samfunnsrelaterte podkaster, noe som fører til at mange kvinnelige perspektiver og stemmer går tapt i samfunnsdebatten. Undersøkelser viser at lytterne ofte er menn og gutter, gjerne med en høyreorientert politisk tilhørighet. Artikkelen stiller spørsmål ved om det er en reell preferanse for mannlige stemmer, eller om det skyldes at det tradisjonelt har vært flere menn å lytte til. Forfatteren etterlyser en endring i medielandskapet, der kvinnelige duoer og trioer blir like vanlige som mannlige, og oppfordrer redaktørstyrte medier til å tenke nytt og utfordre tradisjonelle suksessformler.
1 måned siden
Artikkelen oppfordrer influensere og politikere til å være bevisste på hvem som støtter dem, og advarer mot å la seg beruse av applaus fra grupper med skadelige holdninger. Den argumenterer for at selv om meningsmangfold er viktig, bidrar hyppig publisering av ekstreme meninger til normalisering av farlige holdninger. Artikkelforfatteren understreker at meninger og forslag bør komme fra et ønske om å forbedre samfunnet for alle, ikke fra et ønske om personlig vinning. Den avslutter med en oppfordring om å verdsette respekten fra empatiske mennesker høyere enn støtte fra hatefulle.
3 måneder siden
Artikkelen tar for seg den økende politiske avstanden mellom menn og kvinner, spesielt blant unge, der menn beveger seg mot høyre og kvinner mot venstre. Forfatteren argumenterer for at likestillingspolitikken har prioritert kvinner og oversett menns utfordringer, noe som har ført til at menn taper i utdanningssystemet og i mange samfunnsposisjoner. Kvinner dominerer nå i mange sektorer, mens menns problemer ikke anerkjennes på samme måte. Forfatteren mener at likestillingspolitikken må ta hensyn til begge kjønn for å oppnå reell likebehandling, og foreslår en kjønnsnøytral formålsbestemmelse i likestillings- og diskrimineringsloven som et skritt i riktig retning.
1 måned siden
Artikkelen tar for seg fremveksten av «Stem Frp»-trenden på TikTok, der unge brukere sprer rasistiske kommentarer. Etter et besøk av streameren IShowSpeed i Norge, opplever TikTok-brukere med minoritetsbakgrunn en økning i slike kommentarer. Politiske aktører anklager hverandre for å bidra til problemet. Artikkelen understreker viktigheten av å ta ansvar, unngå å stemple unge som rasister uten videre, og heller skape rom for åpne diskusjoner i skolen og hjemmet. Politikere oppfordres til å anerkjenne sosiale mediers rolle i polarisering, og alle oppfordres til å lytte til hverandre for å finne løsninger.