En kronikk fra det russiske nyhetsbyrået RIA hevder at Norges forventede reduksjon i oljeproduksjon vil tvinge Vesten til å forhandle med Russland for å sikre energiforsyningen. Kronikken antyder at Russland er i en sterk posisjon og at Vesten haster med å avslutte krigen i Ukraina for å gjenoppta handel med russisk olje og gass.
Norske eksperter bekrefter at norsk gass er viktig for Europa, men en forsker ved Nupi avviser kronikkens spekulasjoner.
Han påpeker at Europa har funnet alternativer til russisk gass og at kronikken er et forsøk på å skape et inntrykk av at Russland kan gjenvinne sin posisjon som energileverandør.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
2 måneder siden
Artikkelen diskuterer Norges rolle som olje- og gassleverandør i Europa i lys av sikkerhetspolitikken. Professor Heier argumenterer for at norsk olje og gass kan bidra til å sikre fred i Norge og Europa, og at en sluttdato for produksjonen kan være uheldig. Han mener Norge bør opprettholde handlingsrom og bruke overskuddet til det grønne skiftet. Nupi-forsker Friis er uenig og mener gassen ikke er en sikkerhetsgaranti mot Russland, men begge er enige om at norske installasjoner er mer utsatt for sabotasje. Styrket sikkerhet i Nordsjøen er viktig, men sårbarheten er stor.
1 måned siden
Gassprisen faller etter at Russland og Ukraina angivelig er enige om å verne energiinfrastruktur. Enighet kommer etter samtaler med USA. Russland stiller krav om at sanksjoner mot russisk landbrukseksport og finansinstitusjoner må oppheves før avtalen kan tre i kraft. Råvareanalytiker Ole Hvalbye i SEB mener det er flaks at ikke mer energiinfrastruktur er rammet, og at alle parter er tjent med en avtale. Utenriksminister Espen Barth Eide understreker at man bør være forsiktig med å overvurdere effekten av avtalen.
2 måneder siden
Artikkelen argumenterer for at Norge bør øke sin støtte til Ukraina, som en investering i europeisk sikkerhet og menneskerettigheter. Den tilbakeviser tre myter spredt av Russland: at sanksjonene er uten effekt, at Russlands økonomi er robust, og at Kina kan erstatte Europa og USA som handelspartner. Sanksjonene svekker Russlands militære kapasitet, økonomien sliter med fallende inntekter, og Kina kan ikke fullt ut kompensere for tapte markeder. Norsk gass og olje har bidratt til å svekke effekten av Russlands energikrig, og de økte inntektene gir Norge et handlingsrom til å øke støtten til Ukraina betraktelig.
4 måneder siden
Russisk gasseksport til Europa via en rørledning i Ukraina opphører ved nyttår. Slovakia forsøker å finne alternative løsninger for å opprettholde importen, men Ukraina nekter å forlenge avtalen. Slovakias statsminister har foreslått «elegante tekniske løsninger» der gassen eies av andre enn Russland, og har hatt møter med Gazprom. EU-kommisjonen støtter ikke fortsatt import av russisk gass. Analytikere mener at en stans i gassflyten er priset inn i markedet, men at prisen kan stige noe. Det er usikkert om Slovakia vil finne en løsning innen fristen.
1 måned siden
Russland og USA forhandler om våpenhvile i Svartehavet og en avtale om å unngå angrep på energiinfrastruktur i Russland og Ukraina. Russland krever opphevelse av sanksjoner knyttet til eksport av mat og kunstgjødsel, inkludert SWIFT-tilgang for relevante banker. Ukraina avviser kravet og mener Russland lyver om betingelsene for våpenhvile. Det er uenighet om tidspunktet for våpenhvilens ikrafttredelse. Russland forventer at Trump presser Zelenskyj til å akseptere sanksjonsletter.
3 måneder siden
Russlands president Vladimir Putin har uttrykt ønske om å forhandle med Donald Trump om atomvåpen, Ukraina og energipriser. Eksperter tolker Putins utspill som et forsøk på å fremstå som en viktig forhandlingspartner for Trump, samtidig som han signaliserer til russisk opinion at Russland er en stormakt. Putin har også støttet Trumps påstander om valgfusk i 2020. Trump har på sin side kalt Putin «smart». Russland ønsker kontroll over ukrainske områder og garantier mot ukrainsk NATO-medlemskap, men Trump legger press på Russland for å avslutte krigen. En amerikansk tenketank mener Putin signaliserer til russisk elite at krigen trolig ikke avsluttes snart.
2 måneder siden
Artikkelen argumenterer for at Norge bør avstå hele sin «krigsgevinst» fra økte gasspriser til Ukraina, i stedet for å prioritere fylling av Oljefondet. Forfatterne hevder at Norge har tjent stort på krigen, mens støtten til Ukraina har vært beskjeden. Regjeringen kritiseres for å sette snevre nasjonale interesser foran Europas sikkerhet og for å indirekte begunstige Russland. Det oppfordres til en snuoperasjon der Norge tar et større ansvar for å støtte Ukraina og det liberale demokratiet i Europa.
5 dager siden
USA har presentert et nytt fredsforslag for Ukraina, omtalt som «Trumps siste tilbud», som i stor grad tar hensyn til russiske interesser. Forslaget innebærer blant annet at USA anerkjenner Russlands kontroll over Krim og andre ukrainske områder, lover at Ukraina aldri blir Nato-medlem, og foreslår en gradvis oppheving av sanksjonene mot Russland. Nupi-forsker Karsten Friis advarer om at oppheving av sanksjonene kan styrke Russlands økonomi og militære kapasitet, noe som kan forlenge krigen og øke presset på Ukraina og Europa. Han mener Europa må trå til for å kompensere for redusert amerikansk støtte. Forsker Friis tror dette kan være USAs siste forsøk på mekling, og at engasjementet kan avta, til tross for tidligere løfter om rask fred. Samtidig pågår forhandlinger om en mineralavtale mellom Ukraina og USA, som forventes å bli signert snart, men Ukraina vil trolig forsøke å unngå å gi for mye fra seg.
3 måneder siden
Ukraina stanset gassflyten gjennom en rørledning fra Russland til Europa ved nyttår, etter at en gassavtale utløp. Dette fører til store inntektstap for Russland, anslått til 74 milliarder kroner årlig. Stansen påvirker også europeiske land, som Slovakia, som må betale mer for gass. Eksperter mener at Russlands økonomi kan være svakere enn offisielle tall viser, og at landet kan stå overfor økonomiske problemer. Stengningen av rørledningen kan også føre til at Russland angriper Ukrainas rørledningsnett, som hittil har vært spart.
1 måned siden
Høyre ønsker å opprettholde norsk gassproduksjon og vil lyse ut 26. konsesjonsrunde for å sikre energileveranser til Europa, mens Venstre og KrF er skeptiske og prioriterer klimahensyn. Unge Venstre kritiserer Høyres ønske og vil ha strengere miljøkrav for nye olje- og gassprosjekter, samt redusere gassproduksjonen. EU planlegger å redusere sin avhengighet av fossil energi, noe som kan påvirke etterspørselen etter norsk gass i fremtiden.
1 måned siden
Artikkelen utforsker Norges rolle som potensiell 'krigsprofitør' på grunn av økte gassinntekter etter Russlands invasjon av Ukraina, og debatten rundt dette. Eksperter argumenterer for at Norge bør bruke en større del av oljefondet til å støtte Ukraina og styrke Europas sikkerhet, både av moralske, politiske og strategiske årsaker. Dette vil gi Norge goodwill, øke Europas troverdighet og bidra til et mer stabilt Europa, som er viktig for Norges egen sikkerhet. Samtidig understrekes det at Norge ikke har gjort noe galt ved å selge gass, men at de ekstraordinære inntektene gir et ansvar for å bidra.
4 måneder siden
Artikkelen understreker at Russlands invasjon av Ukraina er i strid med folkeretten og menneskerettighetene. Selv om det er et økende ønske i Vesten om fredsforhandlinger, må disse skje på Ukrainas premisser, ikke Russlands. Artikkelen påpeker at regjeringskriser i store land som Tyskland, Frankrike og USA, samt manglende våpenleveranser, svekker Ukrainas posisjon. Det understrekes at konflikten har konsekvenser for sikkerhet og stabilitet globalt, og at støtte fra land som Kina og Nord-Korea til Russland forverrer situasjonen. Norske myndigheter er tydelige på at forhandlinger må skje på Ukrainas vilkår.
2 måneder siden
Artikkelen hevder at Russland er for svekket til å starte en ny krig, men at Europa likevel må ruste opp. Russland har lidd militære og økonomiske tap i Ukraina, og vil trenge tid for å gjenoppbygge sine styrker. Europa er rikere og har større kapasitet til å styrke sitt forsvar. Artikkelen advarer mot å stole blindt på USA som alliert, og oppfordrer Europa til å forberede seg på å klare seg mer selv. Trusselen fra Russland er reell, men Europa har tid til å forberede seg og ruste opp. Artikkelen understreker at selv om Russland har atomvåpen, har Europa en avskrekkende kapasitet.
2 måneder siden
Artikkelen hevder at Norge har gode kort i den pågående handelskrigen og kan unngå negative konsekvenser ved å spille på sine styrker. Den kritiserer norske politikeres manglende handlekraft, med unntak av Sylvi Listhaug. Forfatteren foreslår å utnytte Norges handelsunderskudd med USA, forekomsten av sjeldne jordmineraler og posisjonen som Europas største energileverandør for å sikre gunstige avtaler. Artikkelen nevner også muligheten for å spille på USAs interesse for Grønland og å øke militære innkjøp fra USA for å styrke forhandlingsposisjonen.
1 måned siden
En norsk ekspert mener tettere dialog mellom USA og Russland, selv uten enighet, reduserer faren for atomkrig. Samtaler mellom Trump og Putin har resultert i en begrenset stans i angrep mot energisektoren, og økt kommunikasjonen mellom landene. Moskva og Washington skal opprette ekspertgrupper for å finne en løsning på Ukraina-konflikten. Trump har gitt innrømmelser til Putin, men Zelenskyj har signalisert at Ukraina kan avstå territorier for fred. Russland har åpnet for ukrainsk EU-medlemskap og omtaler ikke lenger Zelenskyj som illegitim.