EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen advarer europeiske land mot å vende tilbake til russisk energi. Hun beskriver en slik retur som en "historisk tabbe" etter at avhengigheten ble et problem ved Russlands invasjon av Ukraina.
EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen advarer europeiske land mot å gjenoppta importen av russisk energi, og erklærer at epoken med russiske fossile brensler i Europa er over. Hun kaller en eventuell retur for en "historisk tabbe" som aldri vil skje.
Von der Leyen begrunner advarselen med at Russland har vist seg som en upålitelig leverandør ved å kutte gassforsyninger flere ganger siden 2006, og at avhengighet skader Europas sikkerhet og økonomi. Før invasjonen av Ukraina sto Russland for rundt 40 prosent av Europas gassimport, mens andelen i 2024 var 18,8 prosent, bak Norges 33,6 prosent.
EU-kommisjonen tar til orde for en gradvis nedtrapping og foreslår forbud mot nye gasskontrakter fra Russland fra slutten av 2025, og et totalforbud mot all russisk gassimport, inkludert LNG, fra slutten av 2027. Et konkret lovforslag er ventet i juni.
Ursula von der Leyen
Vladimir Putin
EU-kommisjonen
EU-parlamentet
Reuters
NTB
Europa
Russland
Ukraina
Norge
USA
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
Donald Trump har oppfordret til en 30-dagers våpenhvile i Ukraina, noe president Zelenskyj er åpen for. Norges statsminister Støre og Finlands president har hatt samtaler med både Trump og Zelenskyj om initiativet. Samtidig har Ukrainas nasjonalforsamling ratifisert en tiårig mineralavtale med USA, som gir amerikanske selskaper fortrinnsrett til utvinning av ukrainske naturressurser og etablerer et felles fond for gjenoppbygging.
Kardinal Robert Francis Prevost (69) fra Chicago er valgt til ny pave for Den katolske kirke og tar navnet Leo XIV. Valget av den første nordamerikanske paven kom overraskende. Han beskrives som en brobygger som ventes å videreføre pave Frans sitt arbeid med fokus på sosiallære og rettferdighet for fattige. Hvit røyk steg opp fra Vatikanet etter fire avstemninger.
Regjeringen har lagt frem Norges nye nasjonale sikkerhetsstrategi, som identifiserer Russland som hovedtrusselen og anerkjenner usikkerhet knyttet til USA. Strategien vektlegger styrking av Forsvaret og sivil beredskap, med økt fokus på Svalbard. Statsminister Støre har presisert at målet er å forberede seg på at krig kan ramme, ikke å sende et krigsbudskap. Strategien har fått kritikk for å være vag om finansiering og konkrete nye tiltak.
USA og Storbritannia har kunngjort en ny, omfattende handelsavtale, som president Trump beskriver som stor og spennende. Avtalen, som blant annet inkluderer et stort flykjøp, har gitt positive utslag på børsene. Samtidig vedvarer globale handelsspenninger: EU har klaget USA inn for WTO over tollsatser, Trumps tollkrig fører til kraftig nedgang i vareflyten mellom USA og Kina, og Kina har iverksatt økonomiske stimulanser før nye handelssamtaler med USA.
Forholdet mellom India og Pakistan er svært anspent etter en rekke angrep og kamper i Kashmir-regionen. India anklager Pakistan for angrep i Indisk Kashmir, mens Pakistan hevder å ha påført indiske styrker tap. Minst 13 sivile skal være drept i pakistanske angrep. Situasjonen, som beskrives som den verste på over to tiår, har ført til stengte flyplasser og krisemøter, og øker frykten for eskalering. Falske videoer av nedskutte jagerfly har også sirkulert.
Kine Asper Vistnes fra Fellesforbundet er valgt til ny LO-leder etter en turbulent kongress. Hun signaliserer at LOs hovedprioritet er å sikre rødgrønt flertall ved valget i 2025, og definerer Høyre og Frp som hovedfiender. Valget og LOs økonomiske støtte til venstresiden har skapt debatt. Endringene i LO-ledelsen kan også føre til at Arbeiderpartiets sentralstyre midlertidig mangler de tradisjonelle LO-toppene.
