Artikkelen argumenterer for at Norge har for mange lover og regler, som kveler lokaldemokratiet og næringslivet. Eit døme er eit entreprenørselskap som må fylla ut 45 000 skjema for å dokumentera opplæring av tilsette.
Regelrådet har gitt raudt lys til mange lovforslag på grunn av mangelfulle konsekvensutgreiingar for næringslivet. Stortingets lærarnorm har også ført til vanskelegare prioritering av ressursar i skolen.
Forfattaren meiner det er behov for meir tillit til fagfolk og mindre byråkrati, og at regelrytteriet har gått for langt.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
2 måneder siden
Artikkelen belyser hvordan staten pålegger norske kommuner stadig flere oppgaver gjennom lover, forskrifter og reformer, uten å kompensere tilstrekkelig for de økte kostnadene. Dette fører til budsjettunderskudd og nødvendige kutt i kommunale tjenester, noe som skaper et forventningsgap mellom innbyggere og kommune. Eksempler som barnevernsreformen og samhandlingsreformen illustrerer hvordan statlige initiativer, til tross for gode intensjoner, har resultert i økte utgifter for kommunene. Forfatteren argumenterer for at kommunene må få større handlingsrom, at statlige reformer må fullfinansieres, og at finansieringsmodellen må justeres for å reflektere reelle behov. Hvis ikke, frykter forfatteren en svekkelse av lokaldemokratiet og økt statlig styring.
4 måneder siden
Artikkelen argumenterer for at Norges nåværende politiske kurs er skadelig for verdiskaping og norsk eierskap. Den kritiserer økte eierskatter, spesielt formuesskatten på arbeidende kapital, som rammer norskeide bedrifter. Artikkelen fremhever viktigheten av norsk eierskap for å opprettholde hovedkontor og beslutningsmyndighet i Norge, og frykter at landet vil sakke akterut uten et sterkt privat næringsliv. Det hevdes at skattesystemet favoriserer passive investorer og at det er behov for en ny politisk kurs med lavere skatter og mindre byråkrati for å sikre fremtidig velferd og vekst.
2 måneder siden
Artikkelen argumenterer for at høye skatter, spesielt formuesskatten og den rigide exit-skatten, fører til at verdiskapere flykter fra Norge, noe som svekker landets konkurranseevne. Forfatteren fremhever at skattenivået har økt betraktelig siden 2021, og at dette hindrer både norske og utenlandske talenter i å investere og utvikle bedrifter her. Løsningen er et skatteforlik med lavere skatt for næringslivet og en mer fornuftig exit-skatt som ikke hindrer vekst. Det foreslås også å etablere en ordning som tiltrekker utenlandske eksperter og investorer til Norge.
1 måned siden
Artikkelen kritiserer politikernes planer om å øke våpenproduksjonen i Norge ved bruk av oljepenger, uten å prioritere ned andre sektorer. Den fremhever mangel på arbeidskraft og at eksisterende industri som Nammo og Kongsberg Gruppen, hemmes av kraftmangel og byråkrati. Kongsberg Gruppen hindres i utvidelse på grunn av miljøhensyn. Forfatteren argumenterer for at politikere bør fjerne hindringer for næringslivet, som krafttilgang og byråkrati, istedenfor å øke bruken av oljepenger, for å oppnå økt våpenproduksjon.
15 dager siden
Små bedrifter i anleggsbransjen opplever økende byråkrati og rapporteringskrav som en stor belastning, noe som fører til at flere vurderer å legge ned. Maskinentreprenørenes Forbund (MEF) melder om at mange sliter med å overholde de mange sjekklistene og forskriftene, noe som krever mye tid og ressurser. Regelrådet støtter bransjen og mener forenkling av regelverk er nødvendig for å redusere byrden. Næringsdepartementet sier de jobber med tiltak for å redusere rapporteringsbyrden for små og mellomstore bedrifter, blant annet gjennom forenklet rapportering til Brønnøysundregistrene.
2 måneder siden
Virke kritiserer regjeringens forslag til matsvinnlov, og mener den vil pålegge småbedrifter unødvendig byråkrati. Loven kan omfatte 120.000 virksomheter, fra store dagligvarekjeder til små kafeer, bakerier og restauranter. Virke mener at de små bedriftene vil drukne i papirarbeid, og at det finnes bedre måter å løse problemet på. De foreslår et samarbeid mellom næringsliv, myndigheter og forbrukere, istedenfor å innføre et tungrodd byråkrati.
1 dag siden
Regjeringen foreslår endringer i barnehageloven som angår styring og finansiering av private barnehager. Forslaget sendes til Stortinget for rask behandling, noe artikkelforfatteren kritiserer sterkt.
1 måned siden
Artikkelen argumenterer for en «lykkepolitikk» i Norge, med hovedfokus på skattelettelser for lavinntektsgrupper, nærmere bestemt de som tjener under 500.000 kroner. Forfatteren mener at redusert skatt vil gi folk mer frihet, øke deres lykke og at et sterkt sivilsamfunn er viktigere enn en stor stat. Han kritiserer fokuset på ulikhet som sosialistisk propaganda. Artikkelen viser til Norges fall på FNs lykkerapport og oppfordrer politikere til å ta grep for å bedre folks livskvalitet gjennom økonomisk frihet og mindre statlig innblanding. Folk blir lykkelige av å bidra, ikke av å få stønad, argumenterer forfatteren.
2 måneder siden
Artikkelen kritiserer EUs økende byråkrati og feilslåtte energi- og klimapolitikk, som bidrar til stagnasjon og redusert konkurransekraft i Europa. Spesielt trekkes frem avhengigheten av russisk gass og utfasing av kull og atomkraft uten tilstrekkelige alternativer. Norges energipolitikk kritiseres også for å subsidiere ulønnsomme prosjekter. Artikkelen argumenterer for at Senterpartiet bør prioritere å styre Norge og bruke EØS-avtalen til å påvirke EU-politikken, fremfor å la avtalen hindre dem i regjeringsdeltakelse. Sverige fremheves som et eksempel på en mer fornuftig tilnærming til energipolitikk.
16 dager siden
Artikkelen argumenterer for at norsk skole vil utvikle seg bedre uten stadige politiske inngrep. Politikere uten tilstrekkelig kunnskap kritiseres for å komme med skadelige krav og løfter. Lærere og universiteter jobber kontinuerlig med å forbedre skolen gjennom bedre lærerutdanning, men trenger tid, ressurser og tillit. Kutt i lønn og utdanning undergraver skolens behov for dyktige lærere. Skolen handler om danning og utvikling av fremtidens borgere, ikke om profitt.
8 dager siden
Kommunal- og distriktsminister Kjersti Stenseng varsler en omstillingskommisjon for å redusere det omfattende statlige styringstrykket på norske kommuner. Kommunene opplever et tungt regelverk med mange lover, forskrifter og tilsyn som binder opp ressurser. Byrådsleder i Bergen, Christine Meyer (H), kritiserer regjeringen for manglende prioritering og ber om mer sunn fornuft i ressursbruken, spesielt fordi tid og midler går til enkeltvedtak på bekostning av tjenester til barnehagebarn og elever. KS-leder Gunn Marti Helgesen uttrykker skepsis til nok en kommisjon og advarer mot at dette ikke må bli en sovepute, da mange tidligere utredninger har pekt på de samme utfordringene. Omstillingskommisjonen skal levere sin første rapport før jul med mål om å frigjøre ressurser og gi kommunene større handlingsrom.
3 måneder siden
En kronikk på NRK Ytring beskriver hvordan mange lærere opplever en krise i klasserommet, med elever som er mer opptatt av mobiltelefoner og sosiale medier enn undervisningen. Lærere vegrer seg for å gripe inn, og forfatteren av denne artikkelen mener at dette er et problem. Han argumenterer for at ansvaret for læring er delt, og at lærere må ta ansvar for å skape et godt arbeidsmiljø. Det foreslås å fjerne slagordet «ansvar for egen læring» og innføre et tydeligere regelverk med læreren som kontrollør. Artikkelen tar også til orde for å differensiere skoletilbudet og tilby alternativer til den tradisjonelle undervisningen for å engasjere elever som lett faller inn i skjerm-apati.
28 dager siden
Artikkelen argumenterer for innføring av makspris på husleie per kvadratmeter for å gjøre leiemarkedet mer forutsigbart og redusere boligspekulasjon. Dagens svake regulering gir utleiere stor frihet til å øke leien, noe som rammer leieboere hardt, spesielt i storbyene hvor prisene har steget betydelig. Manifest Analyse foreslår et pristak på 200 kr/kvm og mener en slik regulering må kombineres med en allmenn leieboligsektor etter dansk modell, finansiert ved å omfordele skattefordeler fra boligeiere. Artikkelen fremhever at en stor andel av Norges befolkning leier bolig, og at mange sliter med å spare opp egenkapital på grunn av høye leiepriser, noe som gjør det vanskelig å komme inn på boligmarkedet.
2 måneder siden
Artikkelen argumenterer for å øke antall egenmeldingsdager for å redusere belastningen på leger og unngå unødvendige legebesøk. Dagens system krever sykemelding etter tre dager, noe som fører til sløsing med legeressurser og unødvendige konsultasjoner. Et forsøk med 365 dagers egenmelding viste positive resultater med redusert sykefravær i flere virksomheter, blant annet i Mandal kommune. Artikkelen foreslår å lovfeste åtte dagers egenmelding for alle, eller vurdere 16 eller 365 dagers egenmelding, for å redusere presset på helsevesenet og gi mer tillit til arbeidstakere.
8 dager siden
Artikkelen kritiserer den norske boligpolitikken for å være ensidig fokusert på bolig-eie som eneste akseptable løsning, noe som skaper et presset marked og økende gjeld blant befolkningen. Forfatteren peker på at andre europeiske land som Østerrike, Danmark, Tyskland og Sverige har utviklet sterke leiemarkeder med sosial boligpolitikk som sikrer boligtilgang for flere sosioøkonomiske grupper. I Norge derimot, står leietakere i en sårbar situasjon, og markedet preges av høye priser og ulovlige budrunder. Regjeringens tiltak om å senke egenkapitalkravet fra 15 til 10 prosent fra 2025 kan forverre gjeldsproblematikken. Artikkelen oppfordrer til å revurdere eie-manien og utvikle en boligpolitikk som inkluderer et sterkt og rettferdig leiemarked for å sikre boligmuligheter for flere i storbyene.