Fremskrittspartiets Sylvi Listhaug innrømmet på NRK «Debatten» at Stortinget ikke hadde gjort en grundig nok jobb før forslaget til ny sivilbeskyttelseslov ble lagt frem. Loven gir regjeringen vide fullmakter til å sette Stortingets lover til side under kriser, noe som møtte sterk kritikk fra jurister, organisasjoner og fagpersoner.
Professor Benedikte Moltumyr Høgberg varslet om farene ved loven i en Facebook-post som fikk stor oppmerksomhet og bidro til at flere partier trakk sin støtte i siste liten. Forslaget ble dermed utsatt, og Høyre sto alene igjen som støttespiller.
Kritikken retter seg mot manglende politisk innsikt og for dårlig behandling av lovforslaget, som kunne svekket demokratiets grunnvoller. Saken understreker viktigheten av grundig politisk behandling og bred forankring ved store lovendringer.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
6 dager siden
Regjeringens forslag til endring i sivilbeskyttelsesloven har utløst omfattende debatt og kritikk. Lovforslaget gir regjeringen vide fullmakter til å pålegge arbeidsplikt i situasjoner med krig, trussel om krig eller fare for rikets sikkerhet. Professor Benedikte Moltumyr Høgberg advarer mot at fullmaktene kan true demokratiet og sammenligner tiltaket med autoritære grep fra Hitlers tid. Flere partier, inkludert Frp, Krf og Senterpartiet, snudde i siste liten og stemte mot forslaget etter først å ha støttet det. Frp-leder Sylvi Listhaug tok selvkritikk for manglende grundig intern behandling. SV gir ros til Frp for åpenheten, mens Høyre forsvarer lovforslaget som nødvendig for rask krisehåndtering. Tidligere militære og eksperter har også uttrykt bekymring for lovens omfang og konsekvenser. Behandlingen i Stortinget ble utsatt på grunn av motstand fra flere partier.
6 dager siden
Stortinget har utsatt behandlingen av sivilbeskyttelsesloven, som kan gi regjeringen utvidede fullmakter i krisesituasjoner. Behandlingen skulle opprinnelig skje denne uken, men flere partier, blant annet Frp og KrF, har endret syn på lovforslaget. Stortingspresident Masud Gharahkhani bekreftet at saken vil bli tatt opp til senere behandling. Frp-leder Sylvi Listhaug understreket at de tar kritikken på alvor og lytter til folket. Lovforslaget har utløst bred debatt med både støtte og kritikk fra politikere, jurister og redaktører. Venstre-leder Guri Melby uttrykte sterk bekymring for at loven gir regjeringen for vide fullmakter, noe som kan svekke demokratiet. Regjeringen avviser kritikken og mener loven er nødvendig for å sikre beredskap i alvorlige krisesituasjoner.
6 dager siden
Fremskrittspartiets leder Sylvi Listhaug ba om utsettelse av behandlingen av den omstridte kriseloven, som gir regjeringen fullmakter i krisesituasjoner. Loven fikk flertall i første gangs votering i Stortinget, men flertallet falt før andre gangs votering da Frp, KrF og Sp snudde. Listhaug understreket viktigheten av å ta kritiske innvendinger på alvor, og Arbeiderpartiet og Senterpartiet støttet utsettelsen for å kunne justere loven og oppnå bredere enighet. Høyre støtter loven og mener den vil styrke Norges sikkerhet uten å svekke Stortingets parlamentariske kontroll. Venstre-leder Guri Melby er skeptisk til utsettelsen og frykter at loven likevel vil bli vedtatt senere, til tross for motstand mot innholdet. Hun mener at motstand mot loven bør føre til avvisning, ikke bare utsettelse.
7 dager siden
Fremskrittspartiet krever at Stortinget utsetter den endelige behandlingen av den nye Sivilbeskyttelsesloven for å få svar på flere spørsmål, blant annet om lovens forhold til Grunnloven. Partileder Sylvi Listhaug mener det er uklokt å vedta loven uten grundigere avklaringer. Frp truer med å stemme mot loven dersom den ikke utsettes. Også Kristelig Folkeparti (KrF) har snudd og vil stemme nei, da de mener viktige spørsmål i den offentlige debatten må avklares først. Lovforslaget har skapt debatt om hvorvidt det gir regjeringen for vide fullmakter i beredskapssituasjoner, noe som flere frykter kan stride mot Grunnloven. Stortingsgruppene i begge partier ønsker en grundigere behandling før loven vedtas.
7 dager siden
Venstre-leder Guri Melby kritiserer regjeringens forslag om endringer i sivilbeskyttelsesloven som gir regjeringen vide fullmakter til å pålegge sivil arbeidsplikt i krisesituasjoner uten tilstrekkelig kontroll fra Stortinget. Lovforslaget, som skal behandles på Stortinget, har møtt motstand fra flere partier, jurister, fagforeninger og næringslivsorganisasjoner. Kritikerne mener forslaget svekker maktfordelingsprinsippet og demokratisk kontroll, og frykter at fremtidige regjeringer kan misbruke fullmaktene. Justisminister Astri Aas-Hansen avviser kritikken og understreker at lovendringen er nødvendig for kriseberedskap. Flere partier, inkludert Frp, KrF og Sp, har snudd og ønsker å utsette behandlingen. Venstre vil stemme imot i andre runde og oppfordrer til strengere demokratisk kontroll. Saken inngår i en bredere debatt om statens makt og borgernes rettigheter, parallelt med tidligere kontroversielle lovendringer om overvåking.
2 dager siden
Regjeringen møtte sterk motstand mot et lovforslag om utvidede fullmakter under kriser. Til tross for advarsler, kjørte justisministrene på og led et nederlag i Stortinget.
7 dager siden
Venstres varaordfører i Bodø, Ida Gudding Johnsen, har sammenlignet Stortingets forslag til ny sivilbeskyttelseslov med Hitlers bruk av fullmakter, noe som har utløst sterk kritikk. Johnsen viser til et debattinnlegg av professor Benedikte Moltumyr Høgberg som advarer mot at loven gir regjeringen for mye makt på bekostning av Stortinget. Flere partier, inkludert Frp, KrF, Senterpartiet og Arbeiderpartiet, har snudd og krever nå utsettelse av lovforslaget. Fredrick Bjerke, barnebarn av motstandsmann Osvald Bjerke, mener sammenligningen er et «sleivspark» mot motstandsbevegelsen og oppfordrer Venstre-leder Guri Melby til å beklage. Johnsen forsvarer sin uttalelse og understreker viktigheten av å bevare maktfordelingen og rettsstaten. Debatten om lovforslaget fortsetter med sterke meninger om både demokratisk prosess og historiske paralleller.
6 dager siden
Professor Benedikte Moltumyr Høgberg har gjentatt sine bekymringer om regjeringens forslag til sivilbeskyttelsesloven både i en høring i justiskomiteen og i et Facebook-innlegg som fikk bred oppmerksomhet. Flere viktige aktører, som NIM, LO og NHO, har også uttrykt kritikk mot de vide fullmaktene lovforslaget gir regjeringen uten tilstrekkelig demokratisk kontroll. Selv om disse innvendingene har vært kjent for Stortinget siden januar, ble de først virkelig tatt opp i offentligheten etter Facebook-innlegget. Flere partier har ikke klart å forklare sin motstand mot lovforslaget, og saken er nå utsatt, men det er bekymring for at loven likevel kan bli vedtatt. Forfatteren mener at saken viser viktigheten av å engasjere seg og at sosiale medier kan ha stor effekt for å sette fokus på viktige politiske spørsmål.
7 dager siden
Stortinget skulle behandle en lov som gir regjeringen fullmakter til å pålegge sivil arbeidsplikt i krigstid eller ved trussel mot rikets sikkerhet. Flere eksperter, inkludert jussprofessor Hans Petter Graver og tidligere hærsjef Robert Mood, advarer mot lovforslaget. De frykter at økt makt til regjeringen kan føre til misbruk, svekke Stortingets og domstolenes kontroll, og skape farlige presedenser. Mood trekker paralleller til Hitlers maktovertakelse i 1933 og understreker viktigheten av at Stortinget involveres i beslutningsprosesser. Flere politiske partier, som Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet, ønsker nå å utsette behandlingen. Kritikere mener det er problematisk at loven kan gi regjeringen vide fullmakter uten klare begrensninger, og at behandlingen skjer før en planlagt evaluering av krisehåndtering under pandemien. Ekspertene oppfordrer til en grundig utredning og bred politisk behandling før nye krisefullmakter vedtas.
7 dager siden
Fremskrittspartiet krever at Stortinget utsetter den endelige behandlingen av Sivilbeskyttelsesloven for å få klarhet i flere spørsmål, særlig knyttet til regjeringens fullmakter i krigs- og krisesituasjoner. Partiet mener det vil være uklokt å vedta loven uten bedre svar, blant annet om lovforslaget strider mot Grunnloven. Flere jurister, redaktører og høringsinstanser har uttrykt kritikk mot lovforslaget, som tidligere har møtt motstand fra partier som Rødt, Venstre, SV, MDG og Pasientfokus. Dersom lovforslaget ikke får flertall, vil Frp stemme imot hele loven.
7 dager siden
Arbeiderpartiet har besluttet å utsette behandlingen av den omstridte lovendringen i sivilbeskyttelsesloven, som gir regjeringen vide fullmakter til å pålegge sivil arbeidsplikt i krisesituasjoner. Flere partier, inkludert Senterpartiet, Frp og Krf, har snudd og ønsker nå å sende forslaget tilbake til justiskomiteen for videre vurdering. Kritikken mot lovforslaget handler om at det kan svekke maktfordelingsprinsippet ved å gi regjeringen mer makt på bekostning av Stortinget. Venstre-leder Guri Melby og Frp-leder Sylvi Listhaug har også uttrykt bekymring for lovens konsekvenser og grunnlovsmessighet. Arbeiderpartiets parlamentariske leder Bjørnar Skjæran sier partiet ikke motsetter seg mer tid til behandling, og Senterpartiets leder Trygve Slagsvold Vedum understreker viktigheten av bredt flertall i saken.
8 dager siden
Stortinget vurderer endringer i beredskapslovgivningen som gir regjeringen vide fullmakter ved krig eller sikkerhetspolitiske kriser, inkludert pålegg om arbeidsplikt. Lovforslaget har møtt kritikk fra domstoler, arbeidslivets parter og jurister, særlig knyttet til opphevelse av taushetsplikten for prester, advokater og journalister. Debatten om loven har vært begrenset, til tross for dens betydning for demokratisk kontroll og borgernes rettsvern. Artikkelen understreker viktigheten av at Stortinget opprettholder sin rolle som kontrollinstans og sikrer gode mekanismer for å balansere regjeringens handlefrihet og demokratisk kontroll. Erfaringene fra pandemien viser behovet for grundige vurderinger og klare grenser for myndighetenes makt i kriser. Forfatteren advarer mot å ta demokratiet for gitt og oppfordrer til en ny vurdering av lovforslaget for å sikre at både statens sikkerhet og borgernes rettigheter ivaretas.
7 dager siden
Stortinget har stanset regjeringens lovforslag om å gi seg selv utvidede fullmakter i krisesituasjoner etter sterk kritikk fra jurister og økende skepsis blant opposisjonspartiene. Forslaget fikk opprinnelig bred støtte med 80 mot 20 stemmer i første runde, men flere partier, inkludert Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, snudde i andre runde. Kritikken har særlig handlet om uklarheten i lovforslaget og faren for at regjeringen kunne få for stor makt uten tydelige begrensninger. Jurister og kommentatorer har advart mot å gi regjeringen myndighet til å pålegge sivil arbeidsplikt uten klare definisjoner av hva som utløser krisesituasjonen. Stortinget understreker viktigheten av at nasjonalforsamlingen beholder kontrollen og kan trekke tilbake fullmaktene, og at det må settes klare rammer for når kriseloven kan brukes. Forslaget om endringer i sivilbeskyttelsesloven blir dermed utsatt til videre vurdering.
7 dager siden
Regjeringen har lagt frem et lovforslag som gir den ekstraordinære fullmakter i krisesituasjoner, inkludert mulighet til å pålegge sivil arbeidsplikt for personer mellom 18 og 72 år. Forslaget gir også regjeringen rett til å bryte eksisterende lover uten en klar definisjon av hva som utgjør en krisesituasjon. Lovforslaget skal opp til andre gangs behandling i Stortinget etter at første votering viste et flertall for forslaget, med støtte fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, KrF og FrP. Flere opposisjonspartier, som SV, Rødt, Venstre, MDG og Pasientfokus, stemte imot. Kritikere, blant annet professor Benedikte Moltumyr Høgberg, advarer mot at loven kan føre til maktkonsentrasjon og svekkelse av maktfordelingsprinsippet i Norge, og sammenligner situasjonen med utviklingen i autoritære regimer. Det er også bekymring for at loven er dårlig utredet og gir regjeringen for vide fullmakter uten tilstrekkelig kontroll.
3 dager siden
Stortinget utsatte behandlingen av den nye sivilbeskyttelsesloven. Loven møtte kritikk for å gi regjeringen for mye makt og for hjemler om tvangsarbeid.