Venstre-leder Guri Melby kritiserer regjeringens forslag om endringer i sivilbeskyttelsesloven som gir regjeringen vide fullmakter til å pålegge sivil arbeidsplikt i krisesituasjoner uten tilstrekkelig kontroll fra Stortinget. Lovforslaget, som skal behandles på Stortinget, har møtt motstand fra flere partier, jurister, fagforeninger og næringslivsorganisasjoner. Kritikerne mener forslaget svekker maktfordelingsprinsippet og demokratisk kontroll, og frykter at fremtidige regjeringer kan misbruke fullmaktene.
Justisminister Astri Aas-Hansen avviser kritikken og understreker at lovendringen er nødvendig for kriseberedskap. Flere partier, inkludert Frp, KrF og Sp, har snudd og ønsker å utsette behandlingen.
Venstre vil stemme imot i andre runde og oppfordrer til strengere demokratisk kontroll. Saken inngår i en bredere debatt om statens makt og borgernes rettigheter, parallelt med tidligere kontroversielle lovendringer om overvåking.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
6 dager siden
Regjeringens forslag til endring i sivilbeskyttelsesloven har utløst omfattende debatt og kritikk. Lovforslaget gir regjeringen vide fullmakter til å pålegge arbeidsplikt i situasjoner med krig, trussel om krig eller fare for rikets sikkerhet. Professor Benedikte Moltumyr Høgberg advarer mot at fullmaktene kan true demokratiet og sammenligner tiltaket med autoritære grep fra Hitlers tid. Flere partier, inkludert Frp, Krf og Senterpartiet, snudde i siste liten og stemte mot forslaget etter først å ha støttet det. Frp-leder Sylvi Listhaug tok selvkritikk for manglende grundig intern behandling. SV gir ros til Frp for åpenheten, mens Høyre forsvarer lovforslaget som nødvendig for rask krisehåndtering. Tidligere militære og eksperter har også uttrykt bekymring for lovens omfang og konsekvenser. Behandlingen i Stortinget ble utsatt på grunn av motstand fra flere partier.
7 dager siden
Stortinget behandler endringer i Sivilbeskyttelsesloven som gir regjeringen fullmakter til å pålegge sivil arbeidsplikt i krigstid eller ved trussel mot landets sikkerhet. Fremskrittspartiet krever utsettelse av behandlingen og truer med å stemme mot hele loven, med henvisning til uklare forhold til Grunnloven. Også Rødt og KrF er kritiske og ønsker avklaring før vedtak, da de mener lovforslaget svekker Stortingets parlamentariske kontroll. Kritikere som tidligere forsvarstopp Robert Mood og professor Benedikte Moltumyr Høgberg har også uttrykt bekymring. Regjeringen avviser kritikken og understreker at fullmaktene vil være underlagt vanlig parlamentarisk kontroll, og at lovendringene er nødvendige for å ha et balansert regelverk i beredskapssituasjoner. Votering over lovendringene er planlagt torsdag.
6 dager siden
Stortinget har utsatt behandlingen av sivilbeskyttelsesloven, som kan gi regjeringen utvidede fullmakter i krisesituasjoner. Behandlingen skulle opprinnelig skje denne uken, men flere partier, blant annet Frp og KrF, har endret syn på lovforslaget. Stortingspresident Masud Gharahkhani bekreftet at saken vil bli tatt opp til senere behandling. Frp-leder Sylvi Listhaug understreket at de tar kritikken på alvor og lytter til folket. Lovforslaget har utløst bred debatt med både støtte og kritikk fra politikere, jurister og redaktører. Venstre-leder Guri Melby uttrykte sterk bekymring for at loven gir regjeringen for vide fullmakter, noe som kan svekke demokratiet. Regjeringen avviser kritikken og mener loven er nødvendig for å sikre beredskap i alvorlige krisesituasjoner.
7 dager siden
Arbeiderpartiet har besluttet å utsette behandlingen av den omstridte lovendringen i sivilbeskyttelsesloven, som gir regjeringen vide fullmakter til å pålegge sivil arbeidsplikt i krisesituasjoner. Flere partier, inkludert Senterpartiet, Frp og Krf, har snudd og ønsker nå å sende forslaget tilbake til justiskomiteen for videre vurdering. Kritikken mot lovforslaget handler om at det kan svekke maktfordelingsprinsippet ved å gi regjeringen mer makt på bekostning av Stortinget. Venstre-leder Guri Melby og Frp-leder Sylvi Listhaug har også uttrykt bekymring for lovens konsekvenser og grunnlovsmessighet. Arbeiderpartiets parlamentariske leder Bjørnar Skjæran sier partiet ikke motsetter seg mer tid til behandling, og Senterpartiets leder Trygve Slagsvold Vedum understreker viktigheten av bredt flertall i saken.
8 dager siden
Stortinget vurderer endringer i beredskapslovgivningen som gir regjeringen vide fullmakter ved krig eller sikkerhetspolitiske kriser, inkludert pålegg om arbeidsplikt. Lovforslaget har møtt kritikk fra domstoler, arbeidslivets parter og jurister, særlig knyttet til opphevelse av taushetsplikten for prester, advokater og journalister. Debatten om loven har vært begrenset, til tross for dens betydning for demokratisk kontroll og borgernes rettsvern. Artikkelen understreker viktigheten av at Stortinget opprettholder sin rolle som kontrollinstans og sikrer gode mekanismer for å balansere regjeringens handlefrihet og demokratisk kontroll. Erfaringene fra pandemien viser behovet for grundige vurderinger og klare grenser for myndighetenes makt i kriser. Forfatteren advarer mot å ta demokratiet for gitt og oppfordrer til en ny vurdering av lovforslaget for å sikre at både statens sikkerhet og borgernes rettigheter ivaretas.
7 dager siden
Stortinget skulle behandle en lov som gir regjeringen fullmakter til å pålegge sivil arbeidsplikt i krigstid eller ved trussel mot rikets sikkerhet. Flere eksperter, inkludert jussprofessor Hans Petter Graver og tidligere hærsjef Robert Mood, advarer mot lovforslaget. De frykter at økt makt til regjeringen kan føre til misbruk, svekke Stortingets og domstolenes kontroll, og skape farlige presedenser. Mood trekker paralleller til Hitlers maktovertakelse i 1933 og understreker viktigheten av at Stortinget involveres i beslutningsprosesser. Flere politiske partier, som Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet, ønsker nå å utsette behandlingen. Kritikere mener det er problematisk at loven kan gi regjeringen vide fullmakter uten klare begrensninger, og at behandlingen skjer før en planlagt evaluering av krisehåndtering under pandemien. Ekspertene oppfordrer til en grundig utredning og bred politisk behandling før nye krisefullmakter vedtas.
6 dager siden
Justisminister Astri Aas-Hansen svarte nylig på spørsmål om et forslag til nytt kapittel i sivilbeskyttelsesloven som gir regjeringen vide fullmakter til å beordre sivile og fravike lover i krisesituasjoner. Kritikken retter seg mot at svarene hennes er preget av politiske løfter og unnvikende argumenter, uten å adressere de rettslige og prinsipielle problemene med lovforslaget. Forslaget innebærer at regjeringen kan overstyre Stortingets lovgivning og fravike taushetsplikter, noe som vekker bekymring for maktfordelingen og rettssikkerheten. Kritikere mener loven ikke bygger på en grundig kartlegging av behovene i en krisesituasjon, og at det mangler reelle sikkerhetsmekanismer for å hindre misbruk. De foreslår å beholde dagens ordning, hvor regjeringens fullmakter kun gjelder når Stortinget ikke kan samles, og at forhåndsutpeking bør baseres på frivillighet. Debatten handler om hvorvidt lovforslaget er god juss og en god idé, ikke om justisministerens politiske intensjoner.
3 måneder siden
Regjeringen ber Stortinget om fullmakt til å innføre arbeidsplikt for personer mellom 18 og 72 år i tilfelle krise eller krig. Lovforslaget gir regjeringen vide fullmakter til å regulere arbeidslivet og fravike vanlige regler. Jusprofessor Hans Petter Graver kritiserer forslaget for å svekke den demokratiske kontrollen og overføre for mye makt til regjeringen. Regjeringen har gjort endringer i forslaget etter kritikk, men det er fortsatt uenighet om behovet for økte fullmakter. Stortinget skal ha en åpen høring om lovforslaget i januar.
7 dager siden
Fremskrittspartiet krever at Stortinget utsetter den endelige behandlingen av Sivilbeskyttelsesloven for å få klarhet i flere spørsmål, særlig knyttet til regjeringens fullmakter i krigs- og krisesituasjoner. Partiet mener det vil være uklokt å vedta loven uten bedre svar, blant annet om lovforslaget strider mot Grunnloven. Flere jurister, redaktører og høringsinstanser har uttrykt kritikk mot lovforslaget, som tidligere har møtt motstand fra partier som Rødt, Venstre, SV, MDG og Pasientfokus. Dersom lovforslaget ikke får flertall, vil Frp stemme imot hele loven.
2 dager siden
Regjeringen møtte sterk motstand mot et lovforslag om utvidede fullmakter under kriser. Til tross for advarsler, kjørte justisministrene på og led et nederlag i Stortinget.
7 dager siden
Regjeringen har lagt frem et lovforslag som gir den ekstraordinære fullmakter i krisesituasjoner, inkludert mulighet til å pålegge sivil arbeidsplikt for personer mellom 18 og 72 år. Forslaget gir også regjeringen rett til å bryte eksisterende lover uten en klar definisjon av hva som utgjør en krisesituasjon. Lovforslaget skal opp til andre gangs behandling i Stortinget etter at første votering viste et flertall for forslaget, med støtte fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, KrF og FrP. Flere opposisjonspartier, som SV, Rødt, Venstre, MDG og Pasientfokus, stemte imot. Kritikere, blant annet professor Benedikte Moltumyr Høgberg, advarer mot at loven kan føre til maktkonsentrasjon og svekkelse av maktfordelingsprinsippet i Norge, og sammenligner situasjonen med utviklingen i autoritære regimer. Det er også bekymring for at loven er dårlig utredet og gir regjeringen for vide fullmakter uten tilstrekkelig kontroll.
7 dager siden
Stortinget har stanset regjeringens lovforslag om å gi seg selv utvidede fullmakter i krisesituasjoner etter sterk kritikk fra jurister og økende skepsis blant opposisjonspartiene. Forslaget fikk opprinnelig bred støtte med 80 mot 20 stemmer i første runde, men flere partier, inkludert Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, snudde i andre runde. Kritikken har særlig handlet om uklarheten i lovforslaget og faren for at regjeringen kunne få for stor makt uten tydelige begrensninger. Jurister og kommentatorer har advart mot å gi regjeringen myndighet til å pålegge sivil arbeidsplikt uten klare definisjoner av hva som utløser krisesituasjonen. Stortinget understreker viktigheten av at nasjonalforsamlingen beholder kontrollen og kan trekke tilbake fullmaktene, og at det må settes klare rammer for når kriseloven kan brukes. Forslaget om endringer i sivilbeskyttelsesloven blir dermed utsatt til videre vurdering.
4 dager siden
En ny sivilbeskyttelseslov foreslått av regjeringen skaper debatt. En jussprofessor kritiserer loven sterkt, mens artikkelforfatteren mener kritikken er ubegrunnet.
7 dager siden
Venstres varaordfører i Bodø, Ida Gudding Johnsen, har sammenlignet Stortingets forslag til ny sivilbeskyttelseslov med Hitlers bruk av fullmakter, noe som har utløst sterk kritikk. Johnsen viser til et debattinnlegg av professor Benedikte Moltumyr Høgberg som advarer mot at loven gir regjeringen for mye makt på bekostning av Stortinget. Flere partier, inkludert Frp, KrF, Senterpartiet og Arbeiderpartiet, har snudd og krever nå utsettelse av lovforslaget. Fredrick Bjerke, barnebarn av motstandsmann Osvald Bjerke, mener sammenligningen er et «sleivspark» mot motstandsbevegelsen og oppfordrer Venstre-leder Guri Melby til å beklage. Johnsen forsvarer sin uttalelse og understreker viktigheten av å bevare maktfordelingen og rettsstaten. Debatten om lovforslaget fortsetter med sterke meninger om både demokratisk prosess og historiske paralleller.
5 dager siden
Fremskrittspartiets Sylvi Listhaug innrømmet på NRK «Debatten» at Stortinget ikke hadde gjort en grundig nok jobb før forslaget til ny sivilbeskyttelseslov ble lagt frem. Loven gir regjeringen vide fullmakter til å sette Stortingets lover til side under kriser, noe som møtte sterk kritikk fra jurister, organisasjoner og fagpersoner. Professor Benedikte Moltumyr Høgberg varslet om farene ved loven i en Facebook-post som fikk stor oppmerksomhet og bidro til at flere partier trakk sin støtte i siste liten. Forslaget ble dermed utsatt, og Høyre sto alene igjen som støttespiller. Kritikken retter seg mot manglende politisk innsikt og for dårlig behandling av lovforslaget, som kunne svekket demokratiets grunnvoller. Saken understreker viktigheten av grundig politisk behandling og bred forankring ved store lovendringer.