Samtykkelov møter kritikk: Frykter svekket rettssikkerhet
Et forslag om en ny samtykkelov i Norge møter kritikk fra juridiske fagmiljøer. Bekymringer reises rundt rettssikkerheten, med referanse til erfaringer fra Sverige.
Et forslag om en ny samtykkelov i Norge møter kritikk fra juridiske fagmiljøer. Bekymringer reises rundt rettssikkerheten, med referanse til erfaringer fra Sverige.
Artikkelen kritiserer et foreslått lovforslag om en samtykkelov i Norge, basert på en «bare ja betyr ja»-modell. Flere fra det juridiske fagmiljøet advarer sterkt mot forslaget, og mener det kan true rettssikkerheten og føre til justismord. Dette sammenlignes med en tidligere lovprosess der fagfolk ble oversett.
Artikkelen trekker frem erfaringer fra Sverige, som har innført en lignende lov. En gjennomgang fra svenske Brå viser at flere saker kommer til politiet og retten, og antall fellende dommer har økt. Samtidig viser gjennomgangen at domstolene i økende grad bruker muntlige bevis alene, noe som bekymrer forsvarsadvokater og anses som urovekkende for rettsstaten.
Forsvarsadvokat Bengt Ivarsson hevder at for mange uskyldige nå dømmes i Sverige. Artikkelen bruker en scene fra NRK-serien «Rekviem for Selina» for å illustrere kompleksiteten i voldtektssaker, spesielt med rus og unge mennesker, og argumenterer for at bevis fortsatt er hovedutfordringen, ikke nødvendigvis lovteksten alene.
Hadja Takjik
Bengt Ivarsson
Stortinget
NRK
Straffelovrådet
Brå
Justisdepartementet
Norge
Sverige
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
Regjeringen forbereder en lovendring som åpner for generell bevæpning av politiet i daglig tjeneste. Politidirektoratet vil få myndighet til å beslutte omfanget. Forslaget begrunnes med en negativ utvikling i trusselbildet og et vedvarende høyt trusselnivå. Det er bred politisk enighet for forslaget, og en meningsmåling viser at 56 prosent av befolkningen er positive til generell bevæpning.
Ti nordeuropeiske statsledere deltok på et toppmøte for Joint Expeditionary Force (JEF) i Oslo for å diskutere europeisk sikkerhet og støtte til Ukraina. Statsminister Jonas Gahr Støre understreket viktigheten av å legge press på Russland. Under møtet kunngjorde Storbritannias statsminister Keir Starmer at landet vil innføre sanksjoner mot opptil 100 oljetankere i Russlands såkalte skyggeflåte, med mål om å svekke Russlands krigsmaskineri.
LO-kongressen har vedtatt et forslag om å endre Avtalefestet pensjon (AFP) for å gjøre den mer rettferdig og forutsigbar, spesielt for unge arbeidstakere. Endringene innebærer at unge skal få opptjening fra de begynner i jobb og få utbetalt midlene ved 62 år uavhengig av hvor de jobber da. Forslaget sikrer også rettigheter for de over 50 år og uføre. LO vil nå prioritere å reforhandle ordningen med NHO.
Aker-konsernet gjennomfører en betydelig restrukturering av sine grønne investeringer. Det grønne investeringsselskapet Aker Horizons, som har opplevd et verdifall på 96 prosent siden børsnoteringen, fusjoneres med morselskapet Aker. Hovedeier Kjell Inge Røkke erkjenner at realitetene har sunket inn og at lønnsom havvind og hydrogen i Norge ligger minst ti år frem i tid, påvirket av økte kostnader og regulatoriske utfordringer.
Norge har, sammen med 36 andre land, formelt gitt sin støtte til opprettelsen av en ny spesialdomstol som skal kunne straffeforfølge russiske ledere for angrepskrigen mot Ukraina. Utenriksminister Espen Barth Eide beskriver dette som en viktig milepæl for å stille Russland til ansvar og gi rettferdighet til ofrene. Domstolen skal etableres gjennom en avtale mellom Ukraina og Europarådet.
Den årlige prisveksten i Norge var 2,5 prosent i april, en nedgang fra mars, delvis grunnet et markant fall i matprisene. Kjerneinflasjonen falt til 3,0 prosent, men ligger fortsatt over Norges Banks mål. Samtidig viser tall fra SSB at norske banker økte sitt samlede overskudd i første kvartal til 20,8 milliarder kroner, en økning på 1,4 milliarder fra samme periode i fjor, hovedsakelig drevet av økte netto renteinntekter.
