Regjeringens forslag om en ny samtykkelov, der «bare ja betyr ja», møter motbør fra flere jurister og advokater som frykter vanskeligere bevisførsel og flere frifinnelser. Advokat Mette Yvonne Larsen kaller loven et aktivistforslag.
Jurist Eirin Eikefjord tror loven kan føre til økt bruk av filming for å sikre bevis. Bistandsadvokat Kristin F.
Hammervik mener den vil beskytte sårbare personer. Samtidig er det enighet om at fjerning av minstestraffen for voldtekt er positivt, da det gir domstolene større fleksibilitet.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
17 dager siden
Senterpartiet ser ut til å sikre flertall for samtykkeloven i Stortinget etter et landsmøtevedtak. Loven krever samtykke til seksuell omgang. Sp har tidligere vært skeptisk og fryktet juridiske gråsoner. Høyre mener loven kan svekke rettssikkerheten, mens advokater advarer om at den nye loven kan føre til vanskeligere bevisførsel og flere frifinnelser. Regjeringen ønsker å fjerne minstestraffen på tre år i voldtektssaker for å få et riktigere straffenivå.
21 dager siden
Regjeringen foreslår å oppheve minstestraffen på tre år for voldtekt, for å gi domstolene større fleksibilitet i straffeutmålingen. Justisministeren ønsker å videreføre det generelle straffenivået, men mener dommerne bør ha større mulighet til å vurdere individuelle forhold i hver sak. Samtidig foreslås en samtykkelov som krever aktivt samtykke til seksuell omgang, der «bare ja betyr ja». Regjeringen foreslår også et nytt straffealternativ der manglende respekt for en avvisning kan straffes med fengsel inntil 10 år.
1 måned siden
Regjeringen kunngjorde mandag at de vil legge frem en ny samtykkelov før påske, for å sikre en bedre rettstilstand rundt seksualisert vold. En samtykkelov innebærer at begge parter må gi et tydelig samtykke før seksuell omgang. Forsvarsadvokat Mette Yvonne Larsen er kritisk og mener loven kan føre til bevisproblemer og svekke rettssikkerheten. Hun påpeker at dagens lovgivning allerede straffer seksuell omgang uten samtykke. Lovforslaget må legges frem innen utgangen av april for å kunne behandles av Stortinget før sommeren.
27 dager siden
Justisminister Astrid Aas-Hansen presenterte et forslag til en ny samtykkelov på Arbeiderpartiets landsmøte, der prinsippet «bare ja er ja» er sentralt. Loven vil definere seksuell omgang uten aktivt samtykke som voldtekt, med en strafferamme på seks år. Aas-Hansen understreker at passivitet ikke kan tolkes som samtykke, og at begge parter har et ansvar for å forsikre seg om at den andre ønsker sex. Forslaget har møtt kritikk fra advokat Mette Yvonne Larsen, som mener det vil gjøre det vanskeligere å bevise overgrep i retten, spesielt i situasjoner der samtykke trekkes tilbake. Justisministeren erkjenner at loven byr på bevisutfordringer, men understreker viktigheten av et lovverk basert på frivillighet.
21 dager siden
Regjeringen foreslår å oppheve minstestraffen på tre år for voldtekt, for å gi domstolene større frihet i straffeutmålingen. Justisministeren fremmet forslaget om endring i straffeloven, som også inkluderer innføring av en samtykkelov. Denne loven krever aktivt samtykke for seksuell omgang, der «bare ja betyr ja». Regjeringen foreslår også et nytt straffealternativ basert på prinsippet om at «nei betyr nei», som kan straffes med fengsel inntil 10 år. Målet er å sikre en bedre balanse i straffenivåene mellom ulike seksuallovbrudd og å respektere retten til å bestemme over egen kropp.
2 måneder siden
Justisminister Astri Aas-Hansen (Ap) åpner for at en ny samtykkelov ikke nødvendigvis kommer før valget, til tross for tidligere løfter fra hennes forgjenger Emilie Enger Mehl (Sp). SV presser på for å få fortgang i saken, og viser til at kun én av ti anmeldte voldtekter fører til domfellelse. Aas-Hansen sier hun vil foreslå endringer i seksuallovbruddskapittelet for å sikre en bedre rettstilstand for personer utsatt for voldtekt, men vil foreløpig ikke love et konkret tidspunkt for fremleggelse. Hun understreker at seksuell omgang uten samtykke allerede er straffbart i Norge.
21 dager siden
Regjeringen foreslår å oppheve minstestraffen på tre år for voldtekt, for å gi domstolene større fleksibilitet i straffeutmålingen. Justisministeren presenterte forslaget om endringer i straffelovens kapittel om seksuallovbrudd, som også inkluderer innføring av en samtykkelov. Denne loven krever aktivt samtykke før seksuell omgang, der «bare ja betyr ja». Regjeringen foreslår også et nytt straffealternativ for de som ikke respekterer en avvisning, med en strafferamme på fengsel inntil 10 år. Målet er å balansere straffenivåene mellom ulike seksuallovbrudd og sikre retten til å bestemme over egen kropp.
2 måneder siden
Frp foreslår et lovforslag om livsvarig kontaktforbud for voldsdømte for å beskytte voldsutsatte kvinner som lever i frykt. Bakgrunnen er en økning i antall besøksforbud og historier om kvinner som «Turid», som opplever stor belastning ved å stadig måtte fornye besøksforbudet mot sin voldelige samboer. Foreningen Aldri Alene støtter forslaget og mener det kan redde liv og bedre psykisk helse. Justisministeren er avventende, men understreker at lovverket må fungere. Vestland Frp har vedtatt å redusere ankemulighetene ved besøks- og kontaktforbud.
3 måneder siden
Regjeringen foreslår endringer i markaloven som vil tillate bygging av terrasser og endring av terreng i marka uten søknad. Dette har ført til bekymring hos Naturvernforbundet, flere kommuner og statsforvaltere, som frykter økt privatisering og nedbygging av marka. De mener at små inngrep over tid vil spise opp marka og gjøre den mindre tilgjengelig for allmennheten. Miljøbyråd i Oslo deler denne bekymringen. Regjeringen på sin side hevder at endringene vil redusere unødvendig byråkrati og gjøre loven enklere å forstå, samtidig som de understreker at de ikke ønsker å svekke markaloven. Høringssvarene vurderes nå før et endelig lovforslag legges frem for Stortinget.
1 måned siden
Bertine Vågenes, fornærmet i en mye omtalt gruppevaldtektssak i Bergen, mener en samtykkelov kunne ha ført til en annen dom i hennes sak, da hun under hendelsen gikk inn i en frys-reaksjon. Regjeringen planlegger å legge frem en samtykkelov før påske, noe Vågenes støtter. Visepresidenten i Juristforbundet mener en slik lov vil flytte ansvar over på den aktive parten og ha en oppdragende effekt. Advokatforeningen er uenig, og mener en slik lov blir for teknisk og ikke gjenspeiler hvordan folk handler i slike situasjoner. Flere andre land i Norden har allerede innført samtykkelov.
2 måneder siden
SV krever at regjeringen overholder løftet om en samtykkelov og fremmer et forslag i Stortinget om å få loven vedtatt før påsken 2025. En slik lov vil definere sex uten samtykke som voldtekt. Bertine Vågenes, kjent fra en gruppevoldtektssak i Bergen, tror en samtykkelov kunne ha endret resultatet i hennes sak, og understreker at voldtekt rammer en av fem kvinner i Norge. SVs justispolitiske talsperson, Andreas Sjalg Unneland, kritiserer de nåværende voldtektsbestemmelsene for å være utilstrekkelige og viser til internasjonal kritikk av norsk lovgivning på dette området.
21 dager siden
Justisminister Astri Aas-Hansen har lagt frem regjeringens forslag til ny samtykkelov, basert på en «ja er ja»-modell. Dette betyr at seksuell omgang krever et aktivt og tydelig samtykke fra begge parter. Regjeringen ønsker å styrke rettstilstanden for de som utsettes for seksuell omgang uten samtykke, samt å forebygge seksuell utnyttelse. Forslaget innebærer en utvidelse av voldtektsbestemmelsen, slik at seksuell omgang uten et tydelig 'ja' defineres som straffbart. Statsråden understreker at sex kun skal skje når alle involverte parter ønsker det, og håper loven vil bidra til å endre holdninger i samfunnet.
1 måned siden
Regjeringen har varslet at de vil legge frem en ny samtykkelov før påske. Loven skal definere rammene for voldtektsbestemmelsen i straffeloven og hva som anses som kvalifisert samtykke til seksuell omgang. Justisministeren understreker at alle i Norge skal føle seg trygge, og at loven skal sikre en bedre rettstilstand knyttet til seksualisert vold. For at lovforslaget skal behandles av Stortinget før sommeren, må det legges frem innen utgangen av april. Arbeidet med samtykkeloven startet i 2021, og straffelovsutvalget har gitt sine anbefalinger til endringer i loven.
1 måned siden
Advokatforeningen og Venstre uttrykker bekymring for utviklingen i norsk justispolitikk, som de mener er preget av et «kappløp om å være hardest og tøffest». De kritiserer politikere for å innføre inngripende tiltak uten tilstrekkelig kunnskap eller utredning, og frykter at dette undergraver rettssikkerheten. Spesielt nevnes visitasjonssoner og forslag om strengere straffer. Høyre og Frp avviser kritikken og mener tiltakene er nødvendige for å bekjempe kriminalitet. Advokatforeningen fremhever at kriminaliteten i Norge er relativt lav, og at mer forskningsbaserte tilnærminger bør prioriteres, som nærpoliti og forebygging. De understreker at fengsel er en kostbar og lite effektiv løsning, spesielt for ungdomskriminalitet.
6 dager siden
Justisminister Astri Aas-Hansen svarte nylig på spørsmål om et forslag til nytt kapittel i sivilbeskyttelsesloven som gir regjeringen vide fullmakter til å beordre sivile og fravike lover i krisesituasjoner. Kritikken retter seg mot at svarene hennes er preget av politiske løfter og unnvikende argumenter, uten å adressere de rettslige og prinsipielle problemene med lovforslaget. Forslaget innebærer at regjeringen kan overstyre Stortingets lovgivning og fravike taushetsplikter, noe som vekker bekymring for maktfordelingen og rettssikkerheten. Kritikere mener loven ikke bygger på en grundig kartlegging av behovene i en krisesituasjon, og at det mangler reelle sikkerhetsmekanismer for å hindre misbruk. De foreslår å beholde dagens ordning, hvor regjeringens fullmakter kun gjelder når Stortinget ikke kan samles, og at forhåndsutpeking bør baseres på frivillighet. Debatten handler om hvorvidt lovforslaget er god juss og en god idé, ikke om justisministerens politiske intensjoner.