Senterpartiet ser ut til å sikre flertall for samtykkeloven i Stortinget etter et landsmøtevedtak. Loven krever samtykke til seksuell omgang.
Sp har tidligere vært skeptisk og fryktet juridiske gråsoner. Høyre mener loven kan svekke rettssikkerheten, mens advokater advarer om at den nye loven kan føre til vanskeligere bevisførsel og flere frifinnelser.
Regjeringen ønsker å fjerne minstestraffen på tre år i voldtektssaker for å få et riktigere straffenivå.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
17 dager siden
Senterpartiet (Sp) er avgjørende for å sikre flertall for regjeringens nye samtykkelov i Stortinget. Sp er positive, men vil gjennomgå forslaget nøye. Loven krever samtykke før seksuell omgang, ofte beskrevet som «bare ja betyr ja». Rødt, SV, MDG, Venstre og KrF støtter loven, men er avhengig av Sps stemmer for å oppnå flertall. Sp har endret syn etter et landsmøtevedtak. Høyre er kritisk og frykter at loven kan svekke rettssikkerheten.
19 dager siden
Regjeringens forslag om en ny samtykkelov, der «bare ja betyr ja», møter motbør fra flere jurister og advokater som frykter vanskeligere bevisførsel og flere frifinnelser. Advokat Mette Yvonne Larsen kaller loven et aktivistforslag. Jurist Eirin Eikefjord tror loven kan føre til økt bruk av filming for å sikre bevis. Bistandsadvokat Kristin F. Hammervik mener den vil beskytte sårbare personer. Samtidig er det enighet om at fjerning av minstestraffen for voldtekt er positivt, da det gir domstolene større fleksibilitet.
1 måned siden
Regjeringen kunngjorde mandag at de vil legge frem en ny samtykkelov før påske, for å sikre en bedre rettstilstand rundt seksualisert vold. En samtykkelov innebærer at begge parter må gi et tydelig samtykke før seksuell omgang. Forsvarsadvokat Mette Yvonne Larsen er kritisk og mener loven kan føre til bevisproblemer og svekke rettssikkerheten. Hun påpeker at dagens lovgivning allerede straffer seksuell omgang uten samtykke. Lovforslaget må legges frem innen utgangen av april for å kunne behandles av Stortinget før sommeren.
20 dager siden
Regjeringen foreslår å oppheve minstestraffen på tre år for voldtekt, for å gi domstolene større frihet i straffeutmålingen. Justisministeren fremmet forslaget om endring i straffeloven, som også inkluderer innføring av en samtykkelov. Denne loven krever aktivt samtykke for seksuell omgang, der «bare ja betyr ja». Regjeringen foreslår også et nytt straffealternativ basert på prinsippet om at «nei betyr nei», som kan straffes med fengsel inntil 10 år. Målet er å sikre en bedre balanse i straffenivåene mellom ulike seksuallovbrudd og å respektere retten til å bestemme over egen kropp.
2 måneder siden
SV krever at regjeringen overholder løftet om en samtykkelov og fremmer et forslag i Stortinget om å få loven vedtatt før påsken 2025. En slik lov vil definere sex uten samtykke som voldtekt. Bertine Vågenes, kjent fra en gruppevoldtektssak i Bergen, tror en samtykkelov kunne ha endret resultatet i hennes sak, og understreker at voldtekt rammer en av fem kvinner i Norge. SVs justispolitiske talsperson, Andreas Sjalg Unneland, kritiserer de nåværende voldtektsbestemmelsene for å være utilstrekkelige og viser til internasjonal kritikk av norsk lovgivning på dette området.
1 måned siden
Regjeringen har varslet at de vil legge frem en ny samtykkelov før påske. Loven skal definere rammene for voldtektsbestemmelsen i straffeloven og hva som anses som kvalifisert samtykke til seksuell omgang. Justisministeren understreker at alle i Norge skal føle seg trygge, og at loven skal sikre en bedre rettstilstand knyttet til seksualisert vold. For at lovforslaget skal behandles av Stortinget før sommeren, må det legges frem innen utgangen av april. Arbeidet med samtykkeloven startet i 2021, og straffelovsutvalget har gitt sine anbefalinger til endringer i loven.
20 dager siden
Regjeringen foreslår å oppheve minstestraffen på tre år for voldtekt, for å gi domstolene større fleksibilitet i straffeutmålingen. Justisministeren ønsker å videreføre det generelle straffenivået, men mener dommerne bør ha større mulighet til å vurdere individuelle forhold i hver sak. Samtidig foreslås en samtykkelov som krever aktivt samtykke til seksuell omgang, der «bare ja betyr ja». Regjeringen foreslår også et nytt straffealternativ der manglende respekt for en avvisning kan straffes med fengsel inntil 10 år.
2 måneder siden
Justisminister Astri Aas-Hansen (Ap) åpner for at en ny samtykkelov ikke nødvendigvis kommer før valget, til tross for tidligere løfter fra hennes forgjenger Emilie Enger Mehl (Sp). SV presser på for å få fortgang i saken, og viser til at kun én av ti anmeldte voldtekter fører til domfellelse. Aas-Hansen sier hun vil foreslå endringer i seksuallovbruddskapittelet for å sikre en bedre rettstilstand for personer utsatt for voldtekt, men vil foreløpig ikke love et konkret tidspunkt for fremleggelse. Hun understreker at seksuell omgang uten samtykke allerede er straffbart i Norge.
1 måned siden
Regjeringen har varslet at de vil legge frem en ny samtykkelov før påske. Justisministeren understreker viktigheten av å sikre en bedre rettstilstand knyttet til seksualisert vold. Samtykkeloven skal definere hva som juridisk sett omfattes av voldtektsbestemmelsen i straffeloven, og hva som regnes som kvalifisert samtykke til seksuell aktivitet. For at lovforslaget skal behandles av Stortinget før sommeren, må det legges frem innen utgangen av april. Arbeiderpartiet og Senterpartiet varslet en slik lov allerede i Hurdalsplattformen i 2021.
27 dager siden
Justisminister Astrid Aas-Hansen presenterte et forslag til en ny samtykkelov på Arbeiderpartiets landsmøte, der prinsippet «bare ja er ja» er sentralt. Loven vil definere seksuell omgang uten aktivt samtykke som voldtekt, med en strafferamme på seks år. Aas-Hansen understreker at passivitet ikke kan tolkes som samtykke, og at begge parter har et ansvar for å forsikre seg om at den andre ønsker sex. Forslaget har møtt kritikk fra advokat Mette Yvonne Larsen, som mener det vil gjøre det vanskeligere å bevise overgrep i retten, spesielt i situasjoner der samtykke trekkes tilbake. Justisministeren erkjenner at loven byr på bevisutfordringer, men understreker viktigheten av et lovverk basert på frivillighet.
20 dager siden
Regjeringen foreslår å oppheve minstestraffen på tre år for voldtekt, for å gi domstolene større fleksibilitet i straffeutmålingen. Justisministeren presenterte forslaget om endringer i straffelovens kapittel om seksuallovbrudd, som også inkluderer innføring av en samtykkelov. Denne loven krever aktivt samtykke før seksuell omgang, der «bare ja betyr ja». Regjeringen foreslår også et nytt straffealternativ for de som ikke respekterer en avvisning, med en strafferamme på fengsel inntil 10 år. Målet er å balansere straffenivåene mellom ulike seksuallovbrudd og sikre retten til å bestemme over egen kropp.
4 måneder siden
Justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) har lovet at forslaget til en ny samtykkelov vil bli lagt frem for Stortinget før påske. Loven skal tydeliggjøre at seksuell omgang uten samtykke er forbudt og definert som voldtekt. Samtidig vil regjeringen se på hele seksuallovbruddskapittelet i straffeloven. Opposisjonen uttrykker bekymring for at lovforslaget er forsinket og at det ikke vil bli tilstrekkelig behandlet før fristen. Det har gått tre år siden Hurdalsplattformen varslet en ny samtykkelov.
21 dager siden
Justisminister Astri Aas-Hansen har lagt frem regjeringens forslag til ny samtykkelov, basert på en «ja er ja»-modell. Dette betyr at seksuell omgang krever et aktivt og tydelig samtykke fra begge parter. Regjeringen ønsker å styrke rettstilstanden for de som utsettes for seksuell omgang uten samtykke, samt å forebygge seksuell utnyttelse. Forslaget innebærer en utvidelse av voldtektsbestemmelsen, slik at seksuell omgang uten et tydelig 'ja' defineres som straffbart. Statsråden understreker at sex kun skal skje når alle involverte parter ønsker det, og håper loven vil bidra til å endre holdninger i samfunnet.
27 dager siden
Justisminister Astri Aas-Hansen kunngjorde på Arbeiderpartiets landsmøte at regjeringen vil legge frem et forslag til en ny samtykkelov. Lovforslaget, som skal behandles i Stortinget, definerer seksuell omgang uten samtykke som voldtekt, og fastslår at «bare ja er ja». Utredningen fra 2022 understreker at det er tilstrekkelig at den ene parten signaliserer at seksuell omgang ikke er ønsket. Strafferammen for voldtekt vil være fengsel inntil seks år, men kan økes til ti år dersom offeret har uttrykt motvilje. Senterpartiet og SV har signalisert sin støtte til lovforslaget.
2 måneder siden
KrF har sammen med Høyre, Frp og Senterpartiet sikret flertall på Stortinget for å innføre visitasjonssoner, stikk i strid med regjeringens ønske. Dette innebærer at politiet i visse soner kan ransake personer i en begrenset periode uten konkret mistanke. KrF-leder Dag-Inge Ulstein begrunner støtten med den økende knivkriminaliteten og mener sonene vil ha en forebyggende effekt. Justisministeren har tidligere uttrykt skepsis til forslaget. Kritikere advarer mot at visitasjonssoner kan føre til diskriminering og svekke tilliten til politiet, men Ulstein mener hensynet til folks sikkerhet veier tyngre.