Artikkelen kritiserer norske medier for å mangle dedikerte journalister som systematisk gransker landets mektigste oljeindustri. Forfatteren hevder dette utgjør et demokratisk problem, da oljenæringen påvirker nesten alle samfunnsområder, fra økonomi og arbeidsplasser til energi- og klimapolitikk, og har et jerngrep om nordmenns virkelighetsoppfatning. Mediene lar i stor grad oljeindustrien definere den norske energidebatten og dens fortellinger prege nasjonens selvbilde, ofte uimotsagt.
Som eksempler trekkes frem oljeskattepakken fra 2020, som fikk gjennomslag uten bred offentlig debatt, og den manglende dekningen av Den internasjonale domstolens (ICJ) dom om at fossil energiproduksjon kan bryte internasjonal rett. Det påpekes at utenlandske medier som Reuters, Bloomberg og The Guardian ofte dekker norsk oljeindustri tettere og mer kritisk enn norske redaksjoner.
Dette fører til at viktige debatter om makt, klima og olje foregår utenfor den norske offentligheten. Artikkelen understreker at dette ikke handler om å være for eller mot olje, men om behovet for redaktørstyrt, etterprøvbar og uavhengig journalistikk for å sikre politisk ansvarlighet og klimajournalistikkens troverdighet.