Nye boliger: Høye kostnader og krav skaper krise

Byggekostnadene for nye boliger i Norge har steget betydelig, med en enebolig som kostet 4 millioner kroner i 2021 nå priset til 5,5 millioner, ifølge bransjesjef Lars Jacob Hiim. Norges Bank rapporterer over 60 prosent økning i materialkostnader siden pandemien, betydelig mer enn i nabolandene. Dette, kombinert med høyere renter, har ført til at SSB-tall for 2024 viser færrest byggetillatelser på mer enn tre tiår, og nordmenn kjøper heller bruktboliger som presser prisene opp. Hiim fra Boligprodusententenes Forening peker på en kombinasjon av faktorer, inkludert internasjonale forsyningsproblemer for trelast og stadig strengere krav i byggeforskriften (TEK17) for universell utforming, energieffektivitet og naturlig lys.

Lange og komplekse plan- og byggesaksprosesser forverrer situasjonen, med eksempler på prosjekter som tar nærmere 20 år. Et konkret eksempel er JM Boligs prosjekt ved Myrvold Stasjon i Nordre Follo, hvor fire leiligheter måtte droppe balkonger fordi de ville skyggelegge leilighetene under, noe kommunikasjonsdirektør Kjell Kvarekvål kaller et paradoks. Hiim foreslår å forenkle plansystemet, redusere TEK-kravene og digitalisere prosessene for å få ned kostnadene.

Han erkjenner at bransjen har akseptert mange krav i gode tider, men at summen nå er en utfordring. Regjeringens mål om 130. 000 nye boliger innen 2030 blir vanskelig å nå uten endringer, selv om Hiim ser positivt på økt politisk fokus på bolig.