Totalt 95 artikler.
Stortinget har besluttet å pause praktiseringen av Oljefondets etiske retningslinjer for investeringer, mens hele regelverket gjennomgås. Dette skjer etter at venstresiden krevde uttrekk fra selskaper knyttet til Israel, noe som ifølge Finansdepartementet kunne føre til at fondet måtte selge seg ut av store teknologiselskaper og miste sin karakter som et bredt globalt indeksfond.
LO støtter Jens Stoltenbergs initiativ til å gjennomgå Oljefondets etiske regelverk, men understreker at den varslede "etikkpausen" ikke må bli langvarig. De krever tydelige regler for å unngå investeringer som bidrar til folkerettsbrudd, spesielt med tanke på situasjonen i Gaza.
Stortinget skal tirsdag behandle et forslag fra finansminister Jens Stoltenberg og Arbeiderpartiet om å gjennomgå Oljefondets etiske retningslinjer. Forslaget innebærer å gjøre det vanskeligere å trekke seg ut av selskaper og å sette Etikkrådets anbefalinger på pause. Hans Petter Graver, som var med på å utforme de opprinnelige retningslinjene, støtter gjennomgangen, men ikke pausen for Etikkrådet.
Arbeiderpartiet, støttet av Høyre, Frp, Sp og KrF, vil fjerne Etikkrådets mulighet til å anbefale salg av selskaper for Oljefondet. SV, Rødt og MDG kaller dette et svik og mener det politiserer fondet, og legger mer ansvar på regjeringen. Finansminister Stoltenberg forsvarer grepet med frykt for salg av store teknologiselskaper.
SV krever at Oljefondet trekker investeringer fra selskaper som bidrar til folkemord og okkupasjon i Palestina, som en forutsetning for budsjettforhandlinger. Partiet mener Norge risikerer medansvar for folkerettsbrudd og viser til rask frysing av russiske investeringer. Dette er et svar på kritikk om kynisme og en tydeliggjøring av partiets politiske mål.
Stortinget vurderer å sette Etikkrådet i bero mens oljefondets etiske rammeverk gjennomgås. Dette møter sterk kritikk fra Rødt og SV, som kaller det et svik og en bøyning for amerikansk press.
Arbeiderpartiet foreslår å sette Oljefondets Etikkråd i bero fra å tilråde observasjon og utelukkelse av selskaper. Dette skal vare til Stortinget har besluttet et nytt etisk rammeverk for fondet. Frp støtter forslaget, mens SV frykter en svekkelse av etiske retningslinjer.
Finansminister Jens Stoltenberg søker flertall med Høyre, Frp og Senterpartiet for å endre oljefondets etiske retningslinjer. Forslaget innebærer en gjennomgang av rammeverket og styrket aktsomhet, men Rødt og SV frykter at dette kan føre til et "frislipp" og manglende uttrekk fra selskaper involvert i krigføring.
BI-professor Pål Nygaard kritiserer Oljefondet for å fortsatt investere i israelske selskaper som bidrar til overvåking på Vestbredden. Han savner logisk konsistens i fondets uttrekk og etterlyser en forklaring fra finansministeren.
Oljefondet er medeier i selskaper som leverer utstyr og tjenester til Israels overvåkings- og biometriske systemer på den okkuperte Vestbredden. Disse systemene, som inkluderer ansiktsgjenkjenning og ID-kort, bidrar til et omfattende overvåkingsregime. Palestinske aktivister beskriver situasjonen som et «laboratorium» for teknologiuttesting uten samtykke.
Den radikale israelske bosetterbevegelsen Nachala jobber for å gjenreise jødiske bosetninger på Gazastripen, som ble evakuert i 2005. Småbarnsmoren Shlomit Dachbash er blant dem som har flyttet til en midlertidig koloni nær grensen, med en sterk tro på at Gaza er jødisk land gitt av Gud. Bevegelsen har innflytelse i regjeringen, men møter motstand fra internasjonale planer og eksperter.
SV-leder Kirsti Bergstø møter intern kritikk etter å ha droppet ultimatum om Oljefondets investeringer i israelske selskaper. Lokallag og ungdomsparti krever nå konkrete gjennomslag i statsbudsjettet for å unngå løftebrudd og svekket troverdighet.
Oljefondet oppnådde en regnskapsmessig avkastning på 1.032 milliarder kroner i tredje kvartal, tilsvarende 5,8 prosent. Fondets verdi økte med 854 milliarder kroner, til tross for at en styrket kronekurs reduserte verdien med 259 milliarder. Dette skjer samtidig som det er debatt om fondets etiske retningslinjer.
Den israelske presselegenden Anat Saragusti (72) beskriver Israel som et «nasjonalistisk, fascistisk» og «giftig» land. Hun kritiserer mediedekningen av Gaza, indoktrinering og militærets rolle, og ønsker at sønnen flytter fra hjemlandet.
Israel vedtok å utvide israelsk lov til Vestbredden, noe som har ført til sterke reaksjoner fra USA. Dette skaper frykt for at våpenhvileavtalen i Gaza kan kollapse og at volden på Vestbredden vil eskalere.
USAs president Donald Trump presser Israel for å hindre annektering av Vestbredden og sikre fredsplanen for Gaza. Han truer med å fjerne amerikansk støtte dersom Israel går videre med planene, noe som skaper spenning mellom landene.
Finansminister Jens Stoltenberg redegjorde for Stortinget om behovet for å endre Oljefondets etiske retningslinjer. Målet er å beskytte fondet mot tap og politisk instrumentalitet, men saken er sammensatt med hensyn til internasjonal rett og økonomiske maktkamper.
USAs visepresident J.D. Vance kritiserer Israels nasjonalforsamling for å stemme over annektering av Vestbredden, og kaller det en «fornærmelse». Han understreker at Trump-administrasjonen er imot annektering, mens utenriksminister Marco Rubio advarer om trussel mot våpenhvilen på Gazastripen.
USAs visepresident J.D. Vance kritiserer Israels nasjonalforsamling Knesset for å stemme for annektering av Vestbredden. Han kaller det en «fornærmelse» og et «veldig dumt politisk stunt», og understreker at Trump-administrasjonen ikke støtter annektering. USAs utenriksminister Marco Rubio advarer om at avstemningen kan true våpenhvilen på Gazastripen.
Israelske bosettere angriper palestinske olivenplukkere på Vestbredden under høstingen, hvor en kvinne i 50-årene ble slått i hodet. Volden har økt siden 7. oktober, og politisjefen har beordret arrestasjon av angriperen, mens aktivister som hjelper bøndene deporteres.