Totalt 669 artikler.
Regjeringen setter Oljefondets Etikkråd på pause, noe som betyr at fondet ikke vil selge seg ut av selskaper basert på etiske brudd inntil nye retningslinjer er på plass. Bakgrunnen er bekymring for at rådets tolkninger, spesielt etter Gaza-krigen, kan føre til uttrekk fra store globale selskaper og endre fondets natur.
Stortinget skal tirsdag behandle et forslag fra finansminister Jens Stoltenberg og Arbeiderpartiet om å gjennomgå Oljefondets etiske retningslinjer. Forslaget innebærer å gjøre det vanskeligere å trekke seg ut av selskaper og å sette Etikkrådets anbefalinger på pause. Hans Petter Graver, som var med på å utforme de opprinnelige retningslinjene, støtter gjennomgangen, men ikke pausen for Etikkrådet.
Arbeiderpartiet, støttet av Høyre, Frp, Sp og KrF, vil fjerne Etikkrådets mulighet til å anbefale salg av selskaper for Oljefondet. SV, Rødt og MDG kaller dette et svik og mener det politiserer fondet, og legger mer ansvar på regjeringen. Finansminister Stoltenberg forsvarer grepet med frykt for salg av store teknologiselskaper.
Arbeiderpartiet foreslår å sette Oljefondets Etikkråd i bero fra å tilråde observasjon og utelukkelse av selskaper. Dette skal vare til Stortinget har besluttet et nytt etisk rammeverk for fondet. Frp støtter forslaget, mens SV frykter en svekkelse av etiske retningslinjer.
Jens Stoltenberg (Ap) foreslår å endre Oljefondets etiske regelverk for å forhindre uttrekk fra store teknologiselskaper. Stortinget skal stemme over forslaget som også inkluderer en midlertidig stopp for nye uttrekk. Dette forslaget kommer etter press rundt Oljefondets investeringer i Israel.
Finansminister Jens Stoltenberg (Ap) foreslår å endre Oljefondets etiske regelverk og midlertidig stoppe Etikkrådets mulighet til å foreslå uttrekk fra selskaper. Dette for å beskytte fondet mot å trekke seg ut av store teknologiselskaper, noe som kan gi økt risiko eller lavere avkastning. Stortinget stemmer over forslaget tirsdag.
Finansminister Jens Stoltenberg søker flertall med Høyre, Frp og Senterpartiet for å endre oljefondets etiske retningslinjer. Forslaget innebærer en gjennomgang av rammeverket og styrket aktsomhet, men Rødt og SV frykter at dette kan føre til et "frislipp" og manglende uttrekk fra selskaper involvert i krigføring.
Et bredt flertall i Stortinget, bestående av Ap, Frp, Høyre og Sp, er på vei til å endre oljefondets etiske retningslinjer. Målet er å gjøre det vanskeligere å utelukke selskaper, spesielt store teknologiselskaper, for å sikre fondets globale indeksstatus og avkastning. Finansminister Jens Stoltenberg har advart mot konsekvensene av dagens regler.
Israels tidligere generaladvokat Yifat Tomer-Yerushalmi er pågrepet etter å ha lekket en video som angivelig viser soldater mishandle en palestinsk fange. Hun er siktet for misbruk av stilling og tillitsbrudd, og sitter i varetekt frem til onsdag.
BI-professor Pål Nygaard kritiserer Oljefondet for å fortsatt investere i israelske selskaper som bidrar til overvåking på Vestbredden. Han savner logisk konsistens i fondets uttrekk og etterlyser en forklaring fra finansministeren.
USAs tidligere president Donald Trump varsler at han vil bistå Israels statsminister Benjamin Netanyahu i hans pågående korrupsjonssak. Trump mener Netanyahu behandles urettferdig og ønsker å «hjelpe ham litt».
En Norstat-undersøkelse for NRK viser at 59 prosent av nordmenn mener NRK bør stemme nei til Israels deltakelse i Eurovision. NRK avventer EBU-beslutning og sier meningsmålingen ikke påvirker deres avgjørelse. Flere europeiske kringkastere truer med boikott.
En Norstat-undersøkelse for NRK viser at seks av ti nordmenn mener NRK bør stemme nei til Israels deltakelse i Eurovision. NRKs underholdningssjef Charlo Halvorsen uttaler at resultatet ikke vil påvirke deres avgjørelse. EBU-landene skal stemme over saken i desember.
Oljefondet utelukket selskapet Caterpillar etter anbefaling fra Etikkrådet, begrunnet med risiko for medvirkning til brudd på individers rettigheter i konfliktsituasjoner. Dette har ført til et tap på 6 milliarder kroner og utløst debatt om Oljefondets rolle som politisk virkemiddel.
Oljefondet er medeier i selskaper som leverer utstyr og tjenester til Israels overvåkings- og biometriske systemer på den okkuperte Vestbredden. Disse systemene, som inkluderer ansiktsgjenkjenning og ID-kort, bidrar til et omfattende overvåkingsregime. Palestinske aktivister beskriver situasjonen som et «laboratorium» for teknologiuttesting uten samtykke.
Den radikale israelske bosetterbevegelsen Nachala jobber for å gjenreise jødiske bosetninger på Gazastripen, som ble evakuert i 2005. Småbarnsmoren Shlomit Dachbash er blant dem som har flyttet til en midlertidig koloni nær grensen, med en sterk tro på at Gaza er jødisk land gitt av Gud. Bevegelsen har innflytelse i regjeringen, men møter motstand fra internasjonale planer og eksperter.
Irans president Masoud Pezeshkian erklærer at landet vil gjenoppbygge atomfasilitetene som ble skadet av israelske og amerikanske angrep. Han lover å gjøre dem «sterkere enn før», til tross for tidligere påstander fra USA om at Irans atomprogram ble utradert.
Israels militære (IDF) har konkludert med at tre levninger overlevert av Røde Kors fredag ikke tilhører noen av de elleve gjenværende israelske gislene. Hamas hadde på forhånd varslet usikkerhet om levningenes identitet, og har tidligere uttalt at det krever omfattende innsats å hente ut flere.
Norske aviser rapporterer fredag 31. oktober om intern SV-kritikk etter brutt oljefonds-ultimatum og en pågående lederstrid i Høyre. Debatten om høye direktørlønninger i helsevesenet og bruk av bemanningsbyråer preger også nyhetsbildet, sammen med bred støtte til Ukraina-lån.
Zohran Mamdani leder meningsmålingene for borgermestervalget i New York 4. november. Den 34 år gamle demokratiske sosialisten, som er muslim og innvandrer, representerer et venstrevridd alternativ til Donald Trump. Valget kan få store ringvirkninger i amerikansk politikk.