Totalt 189 artikler.
EU innførte toll på ferrolegeringer denne uken, noe som rammer Norge til tross for EØS-avtalen. Dette har utløst en debatt om Norges posisjon og mulige mottiltak, der Høyre advarer mot en "hodeløs" respons.
Norsk melkeråvare, et datterselskap av Tine, stanset nylig bruken av metanhemmere i Norge på grunn av bekymringer fra Danmark. Flere bønder, som Roy Veseth, krever permanent stans og advarer mot et mulig opprør dersom stoffet fases inn i all melkeproduksjon fra 2027. Debatten handler om dyrevelferd, klimaeffekt og matproduksjonens fremtid.
EU har vedtatt et klimamål om 66,25 prosent utslippskutt innen 2035, mindre ambisiøst enn Norges 70 prosent. Artikkelen argumenterer for at dette er en fordel for Norge, stikk i strid med flere politikeres syn, grunnet økt kvotetilgang og økonomiske effekter.
En fersk Norstat-undersøkelse for NRK viser at 49 prosent av nordmenn ville stemt nei til EU-medlemskap, en økning fra 43 prosent i mars. Skepsisen er spesielt høy blant unge under 50 år, og kommer i kjølvannet av EUs innføring av jerntoll som rammer norsk industri. Dette reiser spørsmål om Norges respons og EØS-avtalens ivaretakelse av norske interesser.
Regjeringen foreslår å øke CO2-avgiften på bensin og diesel fra nyttår, med henholdsvis 80 og 117 øre per liter. Senterpartiets leder Trygve Slagsvold Vedum raser mot forslaget og mener det rammer vanlige folk hardt.
Sarpsborg kommune har utarbeidet et "innvandringsregnskap" som viser betydelige utfordringer med integrering og økonomi. Funnene inkluderer et stort gap mellom kommunens merutgifter og statlig kompensasjon, samt at 80 prosent av sosialhjelpen går til flyktninger. Dette har ført til at lokalpolitikere slår alarm og mener integreringspolitikken er feilslått.
Ketil Solvik-Olsen (Frp) spår at den rødgrønne regjeringen vil falle før neste valg, primært grunnet Senterpartiets manglende lojalitet og uenighet om drivstoffavgifter. Han mener budsjettforhandlingene kan utløse sammenbruddet og at Senterpartiet vil bytte side og leder.
Regjeringen foreslår å øke dieselavgiften med 1,175 kroner og bensinavgiften med 80 øre per liter. Senterpartiet kjemper mot forslaget, da det vil ramme fattigere kommuner med lav elbilandel hardest. Dette skaper debatt om rettferdig fordeling og bilavhengighet i distriktene.
EU-landenes finansministre er enige om å avvikle ordningen for tollfri import av lavverdipakker innen 2026, som i dag har en grense på 150 euro. Hovedorganisasjonen Virke ber den norske regjeringen om å gjøre tilsvarende justeringer for å unngå urettferdig konkurranse og tapte inntekter. En ekspert advarer imidlertid om at netthandelsaktører som Temu allerede er ett skritt foran.
Trygve Slagsvold Vedum (Sp) foreslår å fryse Norges årlige EØS-midler på fem milliarder kroner. Dette er en reaksjon på at EU innfører toll på ferrolegeringer som ekskluderer Norge og Island. Vedum vil også innføre en eksportavgift på strøm til EU.
Norsk økonomi preges av EUs nye toll på jernlegeringer, som har ført til fall på Oslo Børs og sterke reaksjoner fra regjeringen. Samtidig spår Danske Bank en betydelig svekkelse av kronekursen mot euro. Oljefondets etikk-pause vekker også kritikk.
Nye meningsmålinger viser Fremskrittspartiet som landets største parti, med Arbeiderpartiet i tilbakegang og Høyre i fremgang. Samtidig har EU innført toll på jernlegeringer, noe som skaper debatt om Norges forhold til EU og EØS-avtalen. Regjeringen varsler mottiltak og oppfølging.
En ny meningsmåling fra Norstat viser at Fremskrittspartiet er landets største parti med 25,7 prosent oppslutning. Samtidig går Arbeiderpartiet markant tilbake til 24,8 prosent, og SV opplever sin dårligste måling siden 2017. Målingen, utført for NRK, Dagbladet og Vårt Land, indikerer betydelige endringer i det politiske landskapet.
EU har besluttet å ikke unnta Norge fra toll på jernlegeringer, noe som rammer norsk industri. Mens regjeringen avviser mottiltak, krever Rødt og Senterpartiet at Norge svarer med egne tiltak. En EU-ekspert advarer imidlertid mot at dette kan skade norske bedrifter og handel.
Næringsminister Cecilie Myrseth og utenriksminister Espen Barth Eide avviser mottiltak mot EUs nye toll på ferrolegeringer, som rammer norsk eksport. De understreker at Norge er en liten, åpen økonomi avhengig av europeiske markeder. Regjeringen vil heller intensivere dialogen med EU og EØS-partnere for å ivareta det indre markedet.
EU har innført toll og minstepriser på jernlegeringer, noe som rammer norsk eksport og bedrifter som Eramet og Elkem. Senterpartiet-leder Trygve Slagsvold Vedum krever nå mottiltak, inkludert å fryse Norges bidrag til EØS-midlene på 5,38 milliarder kroner årlig. Dette skaper en konflikt om EØS-avtalens prinsipper.
EU har vedtatt toll og minstepris på ferrolegeringer, men ekskluderer Norge fra tiltakene. Dette kan true to tusen norske arbeidsplasser og skape et todelt indre marked, noe norske myndigheter og næringsliv motsetter seg.
EU har vedtatt en beskyttelsestoll på ferrolegeringer, en type jernprodukter, som også rammer Norge og EØS-området. Dette er første gang siden 2002 at slike tiltak inkluderer Norge, til tross for norske myndigheters kamp for unntak. Vedtaket skaper stor usikkerhet for norsk ferrolegeringsindustri og over 2000 arbeidsplasser.
EU vurderer å innføre toll på norske ferrolegeringer, noe som utfordrer EØS-avtalens beskyttelse mot EUs tollmur. Dette kan føre til at Norge mister tilgangen til EUs indre marked og tvinger frem en ny debatt om EU-medlemskap. Situasjonen er et hardt slag for norsk EU-politikk.
EU varsler beskyttelsestiltak som toll og kvoter mot norsk stålindustri, til tross for at Norge leverer 43 prosent av EUs stålimport. Dette kan ramme 2000 norske arbeidsplasser og skaper sterke reaksjoner fra norske politikere og næringsliv. Regjeringen er uenig i tiltakene, som kan bryte EØS-avtalen.