Eksperter skeptiske til Putins invitasjon om samtaler med Ukraina
Russlands president Vladimir Putin har invitert Ukraina til direkte samtaler i Tyrkia. Eksperter uttrykker skepsis til invitasjonens reelle innhold og motiv.
Russlands president Vladimir Putin har invitert Ukraina til direkte samtaler i Tyrkia. Eksperter uttrykker skepsis til invitasjonens reelle innhold og motiv.
Russlands president Vladimir Putin har invitert Ukraina til direkte forhandlinger uten betingelser, foreslått avholdt i Istanbul allerede på torsdag. Hovedlærer Tom Røseth ved Forsvarets høgskole er skeptisk til invitasjonen, da han mener Russlands posisjoner fortsatt er steile og Putins vilje til våpenhvile har vært manglende.
Røseth tror invitasjonen er et forsøk på å fremstå konstruktiv for å unngå ytterligere sanksjoner og blidgjøre USA og president Donald Trumps administrasjon, som har truet med sanksjoner hvis ikke en våpenhvile på 30 dager etableres. Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj kaller invitasjonen et positivt tegn, men krever en full, varig og pålitelig våpenhvile som første skritt.
Russlandforsker Kristian Åtland ved Forsvarets forskningsinstitutt ser det som et positivt signal at Russland er villig til å snakke direkte, men påpeker usikkerhet rundt utfallet. Han mener internasjonalt press og trusselen om kraftige sanksjoner er viktig og noe Russland vil strekke seg langt for å unngå, da det kan svekke deres evne til å fortsette krigen.
Vladimir Putin
Tom Røseth
Donald Trump
Volodymyr Zelenskyj
Kristian Åtland
Forsvarets høgskole
Forsvarets forskningsinstitutt
Tyrkia
Istanbul
Washington
Ukraina
Russland
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
Russlands president Putin har invitert Ukraina til direkte forhandlinger i Istanbul, men president Zelenskyj krever en full våpenhvile først. Samtidig hevder Polens statsminister Donald Tusk at Russland sto bak storbrannen som ødela et kjøpesenter i Warszawa, som del av en hybridkrig. Nye satellittbilder indikerer russisk militær opprustning nær Finland og Norge, og Norges etterretningssjef beskriver Russland som en umiddelbar militær trussel, mens Kina anses som en større utfordring på sikt.
Hamas har kunngjort at de er villige til å løslate Edan Alexander, et israelsk-amerikansk gissel som antas å være det siste amerikanske gisselet i live. Den mulige løslatelsen er ifølge Hamas en del av arbeidet med å etablere en våpenhvile og sikre humanitær hjelp til Gaza, etter direkte samtaler med USA fasilitert av Qatar, Egypt og Tyrkia. Det hvite hus reagerer positivt, men ber også om levningene etter fire andre amerikanske gisler.
Equinor truer med å skrote sitt havvindprosjekt Empire Wind 1 utenfor New York etter at amerikanske myndigheter uventet stanset det. Selskapet anser stansen som rettsstridig, taper 50 millioner dollar ukentlig, og søker en rask avklaring for å unngå å måtte avvikle prosjektet der verdier for 4-4,5 milliarder dollar er investert. Equinor-sjefen har møtt Trumps rådgiver uten full klarhet i begrunnelsen.
Et angrep på turister i Pahalgam, indisk-kontrollerte Kashmir, der 26 ble drept, har ført til en farlig militær eskalering mellom India og Pakistan. India anklaget Pakistan for å støtte terrorister og svarte med bombeangrep mot mål i Pakistan, som igjen gjengjeldte med angrep i India. Denne opptrappingen, inkludert angrep over landegrensene, vekker frykt for en større konflikt mellom de to atommaktene.
Oljefondet har, basert på anbefalinger fra Etikkrådet, utelukket det meksikanske oljeselskapet Petróleos Mexicanos (Pemex) grunnet risiko for grov korrupsjon, og det israelske selskapet Paz Retail and Energy Ltd. grunnet risiko for menneskerettighetskrenkelser i krig. Samtidig er det tyske kullselskapet RWE AG tatt inn igjen i fondets investeringer, men satt til observasjon, etter at selskapet har forpliktet seg til å fase ut kull innen 2030.
USAs president Donald Trump ventes å motta en Boeing 747-8 jumbojet, verdt anslagsvis 400 millioner dollar, som gave fra Qatars kongefamilie. Flyet, beskrevet som et «flyvende palass», kan bli den mest verdifulle gaven en amerikansk president har mottatt. Gaven er vurdert som lovlig da den doneres til det amerikanske forsvaret eller en stiftelse, ikke Trump personlig, og planen er at han kan bruke flyet som president før det overføres til hans presidentbibliotek.
