Debatt: Krever norske moskeer hijab av kvinnelige politikere?

Høyres førstekandidat i Vest-Agder, Amalie Gunnufsen, og fylkestingsrepresentant Siri Heimdal Knudsen, dekket til håret under et møte med muslimske velgere i Kristiansand. Dette har skapt debatt om hvorvidt kvinnelige politikere må tilpasse seg kleskoder i moskeer for å møte velgere, spesielt med tanke på at Norge har rundt 200. 000 registrerte muslimer som kan påvirke stortingsvalget.

Gunnufsen forsvarer handlingen med at man må vise respekt for trossamfunn og møte velgere på deres arena, og presiserte at hun brukte et Hermès-skjerf, ikke en hijab. Samfunnsdebattant Lily Bandehy kritiserer Gunnufsens valg, og mener det strider mot Høyres prinsipp om at innvandrere skal tilpasse seg norske normer, og at hijab brukes til kvinneundertrykking. Spørsmålet om politikere legitimerer denne praksisen ved å dekke til håret, uavhengig av om det er et krav fra moskeen, er et moralsk dilemma.

Tidligere har politikere som Trine Skei Grande og Marit Nyborg nektet å reise til Iran på grunn av hijabkrav, mens Anniken Huitfeldt valgte å dekke til håret med et sjal. Andre, som biskop Anne Lise Ådnøy, ordfører Christine Sagen Helgø og Høyre-leder Erna Solberg, har besøkt moskeer uten å dekke til håret. Artikkelen argumenterer for at respekt må gå begge veier, og at moskeer bør la folkevalgte kle seg normalt, eller tilby møter på nøytral grunn.