Artikkelen kritiserer moskeer og imamer for å blande seg inn i jussen og praktisere sharia under dekke av familierådgivning i Norge. Forfatteren hevder dette har pågått lenge, og viser til egne erfaringer med skilsmisse i moské for 30 år siden, samt rapporter om barneekteskap og flerkoneri i Norge. En Fafo-rapport, «Når imamen blir familierådgiver», som undersøker imamenes arbeid med familie- og ekteskapsrådgivning, blir avvist som utroverdig.
Forfatteren stiller spørsmål ved imamenes likestillingsperspektiv, gitt kjønnsdelte bønnerom og fravær av kvinnelige imamer, og hevder deres lojalitet er til islam, ikke norsk lov. Artikkelen beskriver sharia-baserte skilsmisseregler som diskriminerende, hvor menn har enklere skilsmisserett, kvinner må bevise mannens homofili for å få skilsmisse, og menn får omsorg for barn etter en viss alder. Eiendomsfordeling favoriserer også mannen, som beholder medgiften ved skilsmisse initiert av kvinnen.
Forfatteren mener disse praksisene er i strid med norsk lov og oppfordrer staten til å stoppe moskeenes innblanding i jussen og straffe imamer som driver med barneekteskap, flerkoneri og kjønnsdiskriminering. Det advares mot en «stat i staten» og en gradvis islamisering av Norge.