En ny studie viser at risikoen for å utvikle kjøttallergi etter flåttbitt avhenger av hvor du bor. Forskere har funnet en klar sammenheng mellom bosted og risikoen for alfa-gal-syndrom.
En fersk studie publisert i PLOS Climate indikerer at bosted påvirker risikoen for å utvikle alfa-gal-syndrom (AGS), en kjøttallergi forårsaket av flåttbitt. Studien viser at personer bosatt i områder med fragmenterte habitater som parker og skogfragmenter har høyere risiko for AGS. Dette skyldes at enslig stjerneflått, som overfører tilstanden, foretrekker slike landskap.
Denne flåttypen finnes primært i østlige og sørøstlige USA. Norges Astma- og Allergiforbund forklarer at AGS skiller seg fra andre matallergier ved at reaksjonen, som skyldes et sukkermolekyl i pattedyrkjøtt, ofte er forsinket.
Antall AGS-tilfeller har økt betydelig de siste årene. Forskere anbefaler bruk av flåttmiddel, sjekk etter flått og rask fjerning for å beskytte seg.
Guro Waage
PLOS Climate
Flåttsenteret
Norges Astma- og Allergiforbund
universitetet i Nord-Carolina
USA
New Jersey
Nord-Carolina
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
5 dager siden
Flåttsesongen er godt i gang i Norge, spesielt langs kysten opp til Helgelandskysten, ifølge biolog Yvonne Kerlefsen ved Flåttsenteret. Flåtten er aktiv på våren og finnes både i skog og hager, noe mange ikke er klar over. Klimaendringer gjør at sesongen blir lengre, og flere flåttrelaterte sykdomstilfeller rapporteres. Det er viktig å sjekke seg for flåttbitt, særlig i april, og være oppmerksom på symptomer som rødlig utslett eller feber som kan tyde på borreliose eller TBE. Borreliose kan behandles, mens TBE ikke har behandling, men det finnes vaksine. Kerlefsen anbefaler vaksine for personer i utsatte områder og de som ofte er ute. Salget av TBE-vaksiner har økt betydelig de siste årene, og tilgangen er god i 2024.
2 måneder siden
Artikkelen omhandler en økning i borreliose-tilfeller i Norge, med rekord i 2024. Per Johnny Voldseth fra Møre og Romsdal fikk alvorlige komplikasjoner etter flåttbitt, inkludert lammelser og måtte sy igjen øynene. Flåttsenteret forklarer at klimaendringer og endret arealbruk bidrar til økningen av flått. De understreker viktigheten av å sjekke seg for flåttbitt og søke legehjelp ved symptomer, selv om de fleste blir friske.
2 måneder siden
I 2024 ble det registrert en ny topp i antall tilfeller av Lyme borreliose i Norge, med 638 meldte tilfeller. Vestland fylke hadde flest smittede, mens Møre og Romsdal opplevde en kraftig økning. Klimaendringer, endret bruk av naturen, og økning i smågnager- og hjortebestanden bidrar til bedre forhold for flått. Nevrolog Randi Eikeland understreker viktigheten av å følge med på klimaet for å forutse utviklingen av smittebildet. Helsemyndighetene oppfordrer folk til å være oppmerksomme på flåttbitt og oppsøke lege ved symptomer.
2 måneder siden
I 2024 ble det registrert en ny topp i antall tilfeller av Lyme borreliose i Norge, med 638 meldte tilfeller. Vestland fylke hadde flest tilfeller, mens Møre og Romsdal opplevde en kraftig økning. Klimaendringer, endret bruk av naturen og økning i smågnager- og hjortebestanden bidrar til bedre forhold for flått. Nevrolog Randi Eikeland understreker at klimaet vil avgjøre utviklingen av smittebildet fremover. Helsemyndighetene oppfordrer folk til å være oppmerksomme på flåttbitt og oppsøke lege ved symptomer på borreliose.
2 måneder siden
En ekspert anbefaler å ta flåttvaksinen nå, spesielt for de som bor i flåttrike områder langs kysten av Sør-Norge. Antall tilfeller av Lyme borreliose er økende, men selv om det ikke finnes vaksine mot denne sykdommen, kan man vaksinere seg mot skogflåttencefalitt (TBE). Klimaendringer og mer tid tilbrakt i naturen bidrar til økningen av flåttbårne sykdommer. Vaksinen bør tas på høsten for å være klar til våren, men kan også tas tidligere ved reise til risikoområder. Selv etter vaksinasjon er det viktig å sjekke for og fjerne flått.
2 måneder siden
En ny studie publisert i Neuroscience viser en sammenheng mellom daglig inntak av bearbeidet rødt kjøtt, som bacon og pølser, og økt risiko for demens. Studien indikerer at en daglig porsjon øker risikoen med 13 prosent. Selv ubehandlet rødt kjøtt kan øke risikoen for kognitiv tilbakegang, som er en tidlig indikator på demens. Forskningen antyder at det å erstatte rødt kjøtt med andre proteinkilder som nøtter, belgfrukter eller fisk kan redusere risikoen. Professor Geir Selbæk understreker at forskningen er på gruppenivå, og at det er viktig å følge de generelle kostholdsrådene. Han oppfordrer også til å ikke stresse for mye med kostholdsrådene.
1 måned siden
Artikkelen omhandler starten på pollensesongen og dens innvirkning på stadig flere nordmenn. Pollenanalytikere ved NTNU følger utviklingen nøye, og påpeker at et mer sterilt samfunn kan føre til økt allergi. Klimaendringer bidrar også til at pollensesongen starter tidligere. Norges Astma- og Allergiforbund understreker behovet for bedre pollenvarsling og utstyr for helsepersonell for å håndtere økningen i pollenallergi.
2 måneder siden
En ny studie viser at klimaendringer fører til en økning i rottebestanden i storbyer. Varmere temperaturer, spesielt om vinteren, gir rottene lengre tid til å formere seg og lete etter mat. I tillegg bidrar høy befolkningstetthet og lite vegetasjon til problemet. Flere norske byer, som Bergen, Tromsø og Oslo, har allerede store rotteproblemer. Rotter kan forårsake betydelige skader på infrastruktur, forurense mat og utgjøre en brannfare. Forskere oppfordrer myndighetene til å ta problemet på alvor og iverksette forebyggende tiltak, som å informere innbyggerne og sette opp feller.
1 måned siden
En omfattende studie avdekker en sammenheng mellom vestlig kosthold under graviditet og økt risiko for ADHD og autisme hos barn. Selv små endringer i kostholdet kan ha stor innvirkning. Risikoen ser ut til å være størst i første og andre trimester. Forskere identifiserte spesifikke metabolitter i mors blod som kan forklare sammenhengen. Studien reiser spørsmål om gravide følger kostholdsanbefalinger godt nok.
6 dager siden
Pollensesongen i Norge starter tidligere og blir mer intens på grunn av varmere temperaturer og ekstremvær. Seniorrådgiver Anna Bistrup i Norges Astma- og Allergiforbund oppfordrer pollenallergikere til å følge med på pollenkalenderen og pollenvarslinger for å lindre symptomer. Bjørkepollen sprer seg nå i store deler av landet, og varmen kan forverre plagene, også for dem med milde allergier. Bistrup anbefaler riktig medisinering, inkludert behandling av nese- og øyesymptomer, og å kontakte lege ved behov for allergivaksinasjon. For å redusere plager kan allergikere også gjøre enkle tiltak som å unngå utendørs trening ved høye pollennivåer, bruke solbriller og støvsuge oftere. De som kan, bør vurdere å oppholde seg i områder uten pollensesong, som fjellet.
1 måned siden
En ny studie viser at barneleddgikt og inflammatorisk tarmsykdom er vanligere blant barn i Nord-Norge sammenlignet med Sør-Norge. Forskere undersøker nå mulige årsaker til denne geografiske forskjellen, og analyserer data om genetikk, D-vitaminnivåer, miljøfaktorer og kosthold, inkludert mors inntak av fisk under svangerskapet. En teori er at miljøfaktorer kan spille en rolle. Samisk opphav er også nevnt som en mulig forklaring, men dette er ikke undersøkt. Målet er å identifisere risikofaktorer som kan reduseres for å forebygge sykdommene.
3 måneder siden
En ny studie viser en kraftig økning i ME/CFS-tilfeller etter covid-19-pandemien. Forekomsten er 15 ganger høyere enn før, og smittede har fem ganger høyere risiko for å utvikle tilstanden. Studien, som analyserte data fra RECOVER-prosjektet, fant at 2,7 prosent av de smittede utviklet ME/CFS, sammenlignet med 0,6 prosent i kontrollgruppen. Forskere understreker viktigheten av å anerkjenne ME/CFS som en mulig konsekvens av covid-19, selv etter milde infeksjoner. Det er også en økning i fastlegekonsultasjoner knyttet til utmattelse. Long covid utgjør fortsatt en betydelig risiko, selv for vaksinerte, og risikoen er høyere enn tidligere antatt.
9 dager siden
Pollensesongen starter tidligere og varer lenger i mange deler av verden, inkludert Norge, på grunn av varmere temperaturer og mer ekstremvær. I Norge begynner sesongen nå over en måned tidligere enn for tretti år siden, og det forventes at den kan starte enda tidligere i fremtiden, med mulighet for "julepollen" i desember. Økte mengder pollen og lengre sesonger fører til større belastning for allergikere og samfunnet. Ekstreme værfenomener som tordenvær kan forårsake alvorlige allergiske reaksjoner, som tordenvær-astma, et fenomen som har ført til dødsfall i Australia. Selv om tordenvær-astma ikke er vanlig i Norge i dag, kan slike hendelser bli mer vanlige med klimaendringer. Forskere og eksperter advarer om at utviklingen er urovekkende og kan få store konsekvenser for folkehelsen.
1 måned siden
Mildvær fører til tidlig og kraftig spredning av pollen, spesielt or, noe som skaper utfordringer for allergikere. Norges Astma- og Allergiforbund (NAAF) råder berørte til å følge pollenvarselet nøye og tilpasse aktivitetsnivået. Det understrekes viktigheten av å forberede seg med nødvendige medisiner og resepter, samt å opprettholde godt renhold innendørs for å redusere polleneksponeringen. Selv om luftrensere kan være et supplement, fremheves regelmessig vask og støvtørk som de viktigste tiltakene for å skape et bedre inneklima for allergikere.
2 måneder siden
Artikkelen belyser hvordan matproduksjon påvirker klimagassutslipp og jordbruk. Mens rødt kjøtt og meieriprodukter er klimaverstinger, finnes det matvarer som nøtter, oliven og sitrus som tar opp mer karbon enn de slipper ut. Myrdyrkede vekster som blåbær og selleri, samt tang og tare, kan også være klimapositive, men krever en karboneffektiv forsyningskjede. Kortreist mat er ikke alltid bedre, da totalutslipp varierer. Artikkelen anbefaler å spise mindre kjøtt, mer grønnsaker og følge kostholdsråd for å redusere klimaavtrykket.