Språkrådet har kåret «beredskapsvenn» til årets ord for 2024. Ordet kommer fra en brosjyre om egenberedskap som ble sendt ut til alle norske husstander.
Språkrådet forklarer at ordet kombinerer det alvorstunge «beredskap» med det nære «venn». Andre nyord som ble nevnt i 2024 er «tilkaringsindustri», «exitskatt», «dyphavsgruvedrift» og «dragedrone», som reflekterer nyhetsbildet preget av økonomi og konflikter.
Språkrådet samarbeider med professor Gisle Andersen ved NHH og bruker et dataverktøy for å identifisere nye ord. Fjorårets ord var «KI-generert».
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
4 måneder siden
Språkrådet har kåret «beredskapsvenn» til årets ord. Ordet dukket opp i høst i forbindelse med myndighetenes brosjyrer om beredskap, der nordmenn ble oppfordret til å skaffe seg en «beredskapsvenn». Ifølge Språkrådet kombinerer ordet det alvorstunge «beredskap» med det nære «venn». Språkdirektør Åse Wetås forklarer at færre nyord har oppstått i år sammenlignet med pandemiåret, da økonomi og krig er mer kjente områder med etablerte ord. Kåringen gjøres i samarbeid med professor Gisle Andersen ved NHH, og vektlegger ordets aktualitet, levedyktighet og språklige kvalitet. Dataverktøy brukes for å fange opp nye ord fra aviser. Andre nyord på listen inkluderer «tilkaringsindustri», «exitskatt» og «dyphavsgruvedrift».
4 måneder siden
Språkrådet har i samarbeid med professor Gisle Andersen ved NHH kåret «beredskapsvenn» til årets ord for 2024. Kåringen vektlegger ordets aktualitet, levedyktighet og språklige kvalitet, og bruker dataverktøy for å analysere nye ord i riks- og regionaviser. «Beredskapsvenn» kombinerer alvoret i beredskap med vennskapets positive konnotasjoner. Andre nominerte ord var blant annet «tekstlikhet», «popkorngress» og «kjønnsråte». I fjor var det «KI-generert» som vant, mens «krympflasjon» ble årets ord i 2022.
4 måneder siden
Språkrådet har kåret «beredskapsvenn» til årets ord for 2024. Ordet beskriver en person man har avtale med for å få hjelp i en krisesituasjon. Selv om ordet ble brukt i media allerede i 2023, mener Språkrådet at det har fått økt aktualitet og bruk i 2024. Språkrådet understreker at valget ikke bare baseres på hvor ofte et ord er brukt, men også på ordets språklige kvaliteter og evne til å fange opp viktige temaer i samfunnsdebatten. Andre kandidater var blant annet «tekstlikhet», «tinderifisert», «popkorngress» og «exitskatt». Språkrådet poengterer at de står fritt til å velge ord og at kåringen er uhøytidelig. De bruker dataverktøy for å finne nye ord, men ser også på andre kilder.
3 måneder siden
Sverige har offentliggjort sin liste over nye ord for året, som viser en blanding av samfunnsutvikling, krig, kriminalitet og innflytelse fra sosiale medier. Ord som «barntorped» og «dragedroner» reflekterer alvorlige temaer, mens «umarell», et italiensk ord for eldre menn som ser på byggeprosjekter, viser en mer hverdagslig side. Den svenske listen skiller seg fra den norske ved å inkludere flere engelske lånord. Språkrådet i Norge fremhever at de forsøker å skape egne norske ord. Likevel speiler begge lands lister samfunnsutviklingen og fyller hull i ordforrådet.
3 måneder siden
Regjeringen har presentert en ny totalberedskapsmelding som beskriver et mer usikkert verdensbilde med økt risiko for hybride angrep. Statsministeren og justisministeren understreker at alle må bidra til å styrke beredskapen, og at dette markerer et vendepunkt etter flere tiår med fred. Beredskapsforsker Bjørn Bakken sammenligner situasjonen med starten av pandemien i 2020, og mener at folk må være årvåkne og forberedt. Meldingen inneholder over 100 tiltak, inkludert arbeidsplikt for alle opp til 72 år i krig eller ved nært forestående krig. Befolkningen oppfordres til å ha egenberedskap for å klare seg i inntil en uke.
1 måned siden
Artikkelen beskriver en økende interesse for egenberedskap i befolkningen, drevet av geopolitiske spenninger og usikkerhet knyttet til Donald Trump. Salget av beredskapsprodukter som hermetikk, vanndunker og batteridrevne radioer har økt markant. Tidligere var dette forbeholdt spesielt interesserte, men nå ser folk flest verdien av å være forberedt på kriser. Artikkelen tar også opp spørsmålet om betalingsmidler i krisesituasjoner, og fremhever viktigheten av å ha kontanter tilgjengelig. Konseptet 'beredskapsvenn', der man samarbeider med naboer, trekkes frem som en god løsning for å stå sterkere sammen.
1 måned siden
Artikkelen tar for seg den økende prepping-trenden i Norge, der hamstring av vanndunker er et sentralt element. Stadig flere nordmenn følger prepperådene og forbereder seg på kriser, naturkatastrofer og samfunnssammenbrudd på grunn av uro og konflikter i verden. Vann er det viktigste å lagre, og selv om vanndunker kan være utsolgt, kan man bruke rengjorte brusflasker som et alternativ. Krig og uro er en uttalt grunn til å ha et beredskapslager for en uke. Prepping kan også bidra til å redusere angst. Artikkelen trekker frem fascinasjonen for å klare seg selv og fordelene med friluftsliv, og spår at «beredskapsvenn» kan bli et sjekketriks i fremtiden.
4 måneder siden
Norske aviser melder om flere økonomiske utviklinger. En strømanalytiker advarer om mulige strømbrudd ved kutt av utenlandskabler, mens en gjennomsnittsfamilie forventes å få bedre råd i årene som kommer. Nordmenn bruker mindre penger på nye biler, og mange bedrifter opplever dårligere rammevilkår. Skatteetaten har intensivert jakten på skjulte utenlandsformuer og anmeldt flere. Samtidig vurderer flere norske skatteflyktninger å flytte fra Storbritannia. Posten krever erstatning fra lastebilprodusenter, og Forbrukertilsynet truer parkeringsselskaper med bøter for ulovlige fakturagebyrer. Det er også debatt rundt formuesskatt og energipolitikk.
4 måneder siden
Norske aviser melder om et svakt år for kronen, der en økonomiprofessor mener Norges Bank burde ha økt renten. Økonomer er uenige om hvor mange rentekutt som kommer i 2025, men sentralbanken ventes å signalisere tre. Dollaren er på sitt dyreste mot kronen siden mars 2020, og DNB Eiendom forventer kraftig boligprisvekst i storbyene neste år. Samtidig viser det seg at det offentlige står for majoriteten av investeringene i et stort batteriprosjekt. Det er også diskusjoner om strømkabler og formuesskatt, der flere partier vil skrote kabler, og enkelte mener formuesskatten skader norsk eierskap.
2 måneder siden
I 2024 hadde den norske staten inntekter på 52,5 milliarder kroner fra kraftsektoren, en nedgang fra 91,8 milliarder i 2023. Inntektene kommer hovedsakelig fra grunnrenteskatt, selskapsskatt og utbytte fra Statkraft. Kommunene mottar også inntekter fra eiendomsskatt, naturressursskatt og konsesjonsavgifter knyttet til kraftproduksjon. Strømprisene i Sør-Norge falt i 2024, men ligger fortsatt over nivåene før energikrisen. Staten støtter husholdninger gjennom en strømstøtteordning, men det offentlige har hatt betydelige ekstra strømutgifter.
4 måneder siden
Strømregningen for en gjennomsnittlig norsk husholdning i 2024 ser ut til å bli omtrent lik som i 2023, selv om strømprisene har vært lavere i år. Dette skyldes hovedsakelig høyere strømforbruk i 2024. Strømregningen i 2022 var høyere på grunn av rekordhøye strømpriser. Fornybar Norge har beregnet at en husholdning i Sør-Norge (NO2) har brukt 18.255 kroner på strøm hittil i år. Beregningen inkluderer strømstøtte, nettleie og avgifter. Strømstøtten har dempet effekten av høye priser i 2022 og 2023, mens økt nettleie og el-avgift bidrar til høyere kostnader i 2024.
1 måned siden
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) råder nordmenn til å ta egenberedskap på alvor, da verden har blitt mer uforutsigbar med cyberangrep og informasjonspåvirkning. Mange er bekymret og ønsker å forberede seg. En minstepensjonist deler sine tips om hvordan man kan bygge et rimelig beredskapslager ved å fokusere på supermat og kosttilskudd, samt å utnytte tilbud. DSB understreker at litt beredskap er bedre enn ingen, og anbefaler å bygge lager over tid eller samarbeide med andre. Mental forberedelse og gode beredskapsvenner er også viktig.
2 måneder siden
Artikkelen belyser hvordan den økende globale uroen påvirker norske vernepliktige, som følger nyhetsbildet nøye og diskuterer situasjonen. Mange er fornøyde med tjenesten, men reflekterer over fremtidige konsekvenser. Forsvarssjefen understreker viktigheten av å støtte Ukraina og oppfordrer til å være bekymret, men ikke redd. Samtidig avdekker en fersk forsvarsanalyse ressursmangel i Forsvaret, noe de vernepliktige bekrefter. De er også klar over at Norges ressurser brukes til å hjelpe andre land i nød, noe som påvirker deres egen tjeneste.
3 måneder siden
Statsminister Jonas Gahr Støre og justisminister Emilie Enger Mehl presenterte Totalberedskapsmeldingen, som skal styrke Norges beredskap i møte med et endret verdensbilde. Meldingen omfatter både sivile og militære aspekter, og tar sikte på å forberede samfunnet på kriser og krig. Støre understreket at vi er inne i en ny epoke etter den kalde krigen, og at beredskap spiller en stadig viktigere rolle. Mehl beskrev planen som et veiskille, og at man må planlegge for en ny tid. Regjeringen vil gjeninnføre krav om bomberom i nye bygg og styrke Sivilforsvaret med 4000 ekstra mannskaper.
1 dag siden
Stortinget har oppnådd bred enighet om Regjeringens totalberedskapsmelding. Forliket omfatter flere sentrale grep for å styrke Norges beredskap.