Språkrådet har kåret «beredskapsvenn» til årets ord. Ordet dukket opp i høst i forbindelse med myndighetenes brosjyrer om beredskap, der nordmenn ble oppfordret til å skaffe seg en «beredskapsvenn». Ifølge Språkrådet kombinerer ordet det alvorstunge «beredskap» med det nære «venn».
Språkdirektør Åse Wetås forklarer at færre nyord har oppstått i år sammenlignet med pandemiåret, da økonomi og krig er mer kjente områder med etablerte ord. Kåringen gjøres i samarbeid med professor Gisle Andersen ved NHH, og vektlegger ordets aktualitet, levedyktighet og språklige kvalitet.
Dataverktøy brukes for å fange opp nye ord fra aviser. Andre nyord på listen inkluderer «tilkaringsindustri», «exitskatt» og «dyphavsgruvedrift».
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
4 måneder siden
Språkrådet har kåret «beredskapsvenn» til årets ord for 2024. Ordet kommer fra en brosjyre om egenberedskap som ble sendt ut til alle norske husstander. Språkrådet forklarer at ordet kombinerer det alvorstunge «beredskap» med det nære «venn». Andre nyord som ble nevnt i 2024 er «tilkaringsindustri», «exitskatt», «dyphavsgruvedrift» og «dragedrone», som reflekterer nyhetsbildet preget av økonomi og konflikter. Språkrådet samarbeider med professor Gisle Andersen ved NHH og bruker et dataverktøy for å identifisere nye ord. Fjorårets ord var «KI-generert».
4 måneder siden
Språkrådet har i samarbeid med professor Gisle Andersen ved NHH kåret «beredskapsvenn» til årets ord for 2024. Kåringen vektlegger ordets aktualitet, levedyktighet og språklige kvalitet, og bruker dataverktøy for å analysere nye ord i riks- og regionaviser. «Beredskapsvenn» kombinerer alvoret i beredskap med vennskapets positive konnotasjoner. Andre nominerte ord var blant annet «tekstlikhet», «popkorngress» og «kjønnsråte». I fjor var det «KI-generert» som vant, mens «krympflasjon» ble årets ord i 2022.
4 måneder siden
Språkrådet har kåret «beredskapsvenn» til årets ord for 2024. Ordet beskriver en person man har avtale med for å få hjelp i en krisesituasjon. Selv om ordet ble brukt i media allerede i 2023, mener Språkrådet at det har fått økt aktualitet og bruk i 2024. Språkrådet understreker at valget ikke bare baseres på hvor ofte et ord er brukt, men også på ordets språklige kvaliteter og evne til å fange opp viktige temaer i samfunnsdebatten. Andre kandidater var blant annet «tekstlikhet», «tinderifisert», «popkorngress» og «exitskatt». Språkrådet poengterer at de står fritt til å velge ord og at kåringen er uhøytidelig. De bruker dataverktøy for å finne nye ord, men ser også på andre kilder.
3 måneder siden
Sverige har offentliggjort sin liste over nye ord for året, som viser en blanding av samfunnsutvikling, krig, kriminalitet og innflytelse fra sosiale medier. Ord som «barntorped» og «dragedroner» reflekterer alvorlige temaer, mens «umarell», et italiensk ord for eldre menn som ser på byggeprosjekter, viser en mer hverdagslig side. Den svenske listen skiller seg fra den norske ved å inkludere flere engelske lånord. Språkrådet i Norge fremhever at de forsøker å skape egne norske ord. Likevel speiler begge lands lister samfunnsutviklingen og fyller hull i ordforrådet.
3 måneder siden
Regjeringen har presentert en ny totalberedskapsmelding som beskriver et mer usikkert verdensbilde med økt risiko for hybride angrep. Statsministeren og justisministeren understreker at alle må bidra til å styrke beredskapen, og at dette markerer et vendepunkt etter flere tiår med fred. Beredskapsforsker Bjørn Bakken sammenligner situasjonen med starten av pandemien i 2020, og mener at folk må være årvåkne og forberedt. Meldingen inneholder over 100 tiltak, inkludert arbeidsplikt for alle opp til 72 år i krig eller ved nært forestående krig. Befolkningen oppfordres til å ha egenberedskap for å klare seg i inntil en uke.
2 måneder siden
Clas Ohlson i Sandefjord melder om en kraftig økning i salget av beredskapsutstyr, spesielt vanndunker, fyrstikker og turkjøkken. Butikksjef Erik Pedersen forteller at salget av vanndunker har økt med hele 420 prosent. Folk følger rådene fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) om å være forberedt på å klare seg selv i en krise. De eldre er spesielt opptatt av å ha god beredskap. Pedersen anbefaler å samarbeide med naboer og familie, og å bruke turutstyr man allerede har, for å spare penger. Han råder også folk til å inkludere litt «kos» i beredskapslageret, som spill og sjokolade.
1 måned siden
Artikkelen beskriver en økende interesse for egenberedskap i befolkningen, drevet av geopolitiske spenninger og usikkerhet knyttet til Donald Trump. Salget av beredskapsprodukter som hermetikk, vanndunker og batteridrevne radioer har økt markant. Tidligere var dette forbeholdt spesielt interesserte, men nå ser folk flest verdien av å være forberedt på kriser. Artikkelen tar også opp spørsmålet om betalingsmidler i krisesituasjoner, og fremhever viktigheten av å ha kontanter tilgjengelig. Konseptet 'beredskapsvenn', der man samarbeider med naboer, trekkes frem som en god løsning for å stå sterkere sammen.
1 måned siden
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) råder nordmenn til å ta egenberedskap på alvor, da verden har blitt mer uforutsigbar med cyberangrep og informasjonspåvirkning. Mange er bekymret og ønsker å forberede seg. En minstepensjonist deler sine tips om hvordan man kan bygge et rimelig beredskapslager ved å fokusere på supermat og kosttilskudd, samt å utnytte tilbud. DSB understreker at litt beredskap er bedre enn ingen, og anbefaler å bygge lager over tid eller samarbeide med andre. Mental forberedelse og gode beredskapsvenner er også viktig.
1 måned siden
Artikkelen tar for seg den økende prepping-trenden i Norge, der hamstring av vanndunker er et sentralt element. Stadig flere nordmenn følger prepperådene og forbereder seg på kriser, naturkatastrofer og samfunnssammenbrudd på grunn av uro og konflikter i verden. Vann er det viktigste å lagre, og selv om vanndunker kan være utsolgt, kan man bruke rengjorte brusflasker som et alternativ. Krig og uro er en uttalt grunn til å ha et beredskapslager for en uke. Prepping kan også bidra til å redusere angst. Artikkelen trekker frem fascinasjonen for å klare seg selv og fordelene med friluftsliv, og spår at «beredskapsvenn» kan bli et sjekketriks i fremtiden.
4 måneder siden
Norske aviser melder om flere økonomiske utviklinger. En strømanalytiker advarer om mulige strømbrudd ved kutt av utenlandskabler, mens en gjennomsnittsfamilie forventes å få bedre råd i årene som kommer. Nordmenn bruker mindre penger på nye biler, og mange bedrifter opplever dårligere rammevilkår. Skatteetaten har intensivert jakten på skjulte utenlandsformuer og anmeldt flere. Samtidig vurderer flere norske skatteflyktninger å flytte fra Storbritannia. Posten krever erstatning fra lastebilprodusenter, og Forbrukertilsynet truer parkeringsselskaper med bøter for ulovlige fakturagebyrer. Det er også debatt rundt formuesskatt og energipolitikk.
1 måned siden
En undersøkelse viser at mange nordmenn mangler viktig beredskapsutstyr. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) understreker viktigheten av å være forberedt på krisesituasjoner, og anbefaler utstyr for å klare seg i minst tre døgn. Mange mangler kontanter, tilstrekkelig drikkevann og alternative kilder for oppvarming og matlaging. DSB har sett en økt interesse for egenberedskap, men understreker at mange må forbedre sin beredskap. Den sikkerhetspolitiske situasjonen gjør egenberedskap viktigere enn noen gang.
2 dager siden
Stortinget har oppnådd bred enighet om Regjeringens totalberedskapsmelding. Forliket omfatter flere sentrale grep for å styrke Norges beredskap.
4 måneder siden
Norske aviser melder om et svakt år for kronen, der en økonomiprofessor mener Norges Bank burde ha økt renten. Økonomer er uenige om hvor mange rentekutt som kommer i 2025, men sentralbanken ventes å signalisere tre. Dollaren er på sitt dyreste mot kronen siden mars 2020, og DNB Eiendom forventer kraftig boligprisvekst i storbyene neste år. Samtidig viser det seg at det offentlige står for majoriteten av investeringene i et stort batteriprosjekt. Det er også diskusjoner om strømkabler og formuesskatt, der flere partier vil skrote kabler, og enkelte mener formuesskatten skader norsk eierskap.
1 måned siden
Fem år etter Norges nedstengning reflekterer sentrale ledere over håndteringen av koronapandemien. Bent Høie beskriver alvoret i minuttene før nedstengningen og viktigheten av å mobilisere befolkningen. Erna Solberg forsvarer tiltakene som nødvendige for å stoppe smitten, og Espen Nakstad mener Norge kom relativt godt ut av det innledende halvåret. Camilla Stoltenberg er uenig i tiltakene og kritiserer nedstengningen av skoler og barnehager. Lederne diskuterer lærdommer fra pandemien og hvorvidt Norge er forberedt på en ny pandemi. Solberg mener landet er bedre forberedt, men understreker at man må ta høyde for at et nytt virus kan være annerledes.
3 måneder siden
Statsminister Jonas Gahr Støre og justisminister Emilie Enger Mehl presenterte Totalberedskapsmeldingen, som skal styrke Norges beredskap i møte med et endret verdensbilde. Meldingen omfatter både sivile og militære aspekter, og tar sikte på å forberede samfunnet på kriser og krig. Støre understreket at vi er inne i en ny epoke etter den kalde krigen, og at beredskap spiller en stadig viktigere rolle. Mehl beskrev planen som et veiskille, og at man må planlegge for en ny tid. Regjeringen vil gjeninnføre krav om bomberom i nye bygg og styrke Sivilforsvaret med 4000 ekstra mannskaper.