En ny skatteregelendring, som tilsynelatende forenkler skatteinnbetaling for bedrifter, vil gi staten økte renteinntekter på rundt 15 milliarder kroner årlig. Bedrifter må betale inn skatt samtidig som lønnsutbetaling, en måned tidligere enn før.
Regnskap Norge foreslår at staten bruker disse inntektene til skattelette. Endringen sparer bedrifter for byråkrati, men store virksomheter med gunstige skattetrekkskontoer vil tape penger.
Regjeringen erkjenner at kommuner får tidligere likviditet, men innrømmer at store offentlige arbeidsgivere vil tape mer enn tidligere antatt.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
4 måneder siden
Næringslivsorganisasjonene NHO, Regnskap Norge og Revisorforeningen kritiserer regjeringen for tregt forenklingsarbeid. En undersøkelse viser at bedrifter årlig bruker 20 milliarder kroner på å oppfylle rapporteringskrav. Mange bedrifter må oppgi samme informasjon til flere offentlige instanser. Organisasjonene mener rapporteringsbyrden kan halveres og krever at regjeringen øker tempoet i forenklingsarbeidet. Regjeringen viser til at de har gjort det enklere å etablere selskap digitalt og forenklet skattemeldingen. Næringslivsorganisasjonene mener likevel at det må ryddes opp i skjemaveldet.
4 måneder siden
I 2023 betalte norske skattebetalere 671 milliarder kroner i skatt, en økning på 32 milliarder fra året før. Til tross for økt skattebetaling, utgjorde skatten en mindre andel av den skattepliktige bruttoinntekten for de fleste, grunnet en kraftig vekst i bruttoinntektene. Økt personfradrag og inntektsfradrag for renteutgifter bidro også til å dempe veksten i inntektsskatten. Trinnskatt og formuesskatt hadde den største økningen, mens inntektsskatten på alminnelig inntekt var omtrent uendret fra 2022.
3 måneder siden
Inntektene fra lakseskatten i 2023 ble betydelig lavere enn forventet, med kun 868 millioner kroner inn til staten. Dette til tross for at regjeringen tidligere hadde anslått inntekter på flere milliarder. Eksperter mener at skatten er dårlig utformet, og at oppdrettsselskapene har tilpasset seg ved å omorganisere virksomheten for å redusere skattebelastningen. Selskapene har skilt ut selve lakseproduksjonen i egne selskaper, og leier tjenester fra andre selskaper i samme konsern. Dette fører til at en stor del av overskuddet flyttes ut av lakseselskapet, og dermed reduseres skattegrunnlaget. Kritikere mener at dette fører til at selskapene bruker ressurser på skatteplanlegging i stedet for lakseproduksjon. Finansdepartementet har ikke kommentert kritikken, men understreker at tallene er anslag.
3 måneder siden
Finansminister Trygve Slagsvold Vedum erkjenner at dagens tollregler skaper et problem for norske nettbutikker, spesielt i konkurranse med aktører som Temu. VOEC-ordningen tillater utenlandske nettbutikker å importere tekstiler tollfritt opp til 3000 kroner, mens norske aktører må betale 11 prosent tekstiltoll. Vedum åpner for å se på en reduksjon av tekstiltollen i statsbudsjettet for 2026. Han understreker at norsk økonomi går bra, med høy reallønnsvekst i fjor, men at det er behov for å få flere i arbeid. Regjeringen vurderer å redusere inntektsskatten for å stimulere sysselsettingen.
3 måneder siden
Senterpartiet signaliserer en endring i skattepolitikken etter tre år ved makten, og ønsker nå å kutte i formuesskatten og øke bunnfradraget. De tar til orde for et bredt forlik på Stortinget for å sikre forutsigbarhet i skatte- og avgiftspolitikken. Dette kommer etter at regjeringen har blitt kritisert for å øke skattene for næringslivet. Høyre er skeptisk til Senterpartiets troverdighet, men åpner likevel for et forlik, og mener skattene må senkes betydelig mer. Høyre vil fjerne hele formuesskatten på aksjer og verdier i bedrifter.
4 måneder siden
Regjeringen øker frikortgrensen fra 70.000 til 100.000 kroner i statsbudsjettet for neste år. Dette fører til at over 1 million nordmenn får frikort, en økning fra 954.987 i år. Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) uttaler at dette er et tiltak for å få flere unge ut i arbeidslivet. Skatteetaten har sendt ut skattekort, og frikortet blir automatisk tilgjengelig for de over 13 år uten tidligere inntekt, samt de som forventes å tjene under den nye grensen. Personer som tjener rundt 100.000 kroner vil dermed slippe å betale skatt.
4 måneder siden
Skattedebatten i Norge har intensivert seg, med økt misnøye fra næringslivet over formuesskatten og andre nye skatter. Høyresiden har tatt en offensiv rolle, med koordinerte utspill og støtte fra ulike organisasjoner. Regjeringen, derimot, virker usikker på hvordan de skal håndtere kritikken, og deres nye strategi med å fremheve «jobbskapere» har ikke dempet misnøyen. Debatten forventes å spisse seg til, med fokus på fordelingspolitikk og hvem som vil dra nytte av eventuelle skattelettelser. Velgere vil også spørre hva slags skattelette de skal få sammenlignet med bedriftseierne.
3 måneder siden
Regjeringen vil endre skattereglene for norske fond for å fjerne konkurranseulemper og stoppe utflagging til Sverige. Forslaget innebærer at akkumulerende rentefond ikke lenger beskattes løpende, men ved realisering, og at utbytte fra selskaper utenfor EU/EØS i aksjefond reinvesteres ubeskattet. Finansministeren håper dette vil fjerne usikkerheten i bransjen og at endringene trer i kraft fra 1. januar 2026. Finansdepartementet har også innkalt Finans Norge til møte for å diskutere bransjens utfordringer nærmere.
3 måneder siden
Arbeiderpartiet har i sitt utkast til nytt stortingsvalgprogram lovet å fryse det samlede skattenivået, men samtidig foreslått å øke den globale selskapsskatten til 25 prosent. Dette vil i praksis bety en økning av selskapsskatten i Norge fra 22 til 25 prosent, og potensielt økt formuesskatt. Konsekvensen for norsk næringsliv er ikke besvart av Arbeiderpartiet, men det antas at dette vil medføre 9 milliarder i økte skatter for norske bedrifter. Kritikere mener dette er feil medisin for Norge, da næringsinvesteringene faller og mesteparten av jobbveksten skjer i offentlig sektor. Høyre mener at skattene må ned for å styrke verdiskapingen og skape flere arbeidsplasser.
1 måned siden
Høyre foreslår å finansiere økte forsvarsutgifter gjennom skattekutt, hovedsakelig ved å redusere formuesskatten på arbeidende kapital. De argumenterer for at dette vil styrke næringslivet, øke konkurransekraften og dermed gi høyere skatteinntekter på sikt. Flere økonomer stiller seg imidlertid tvilende til dette resonnementet. De påpeker at det mangler faglig grunnlag for å anta at skattekutt vil føre til økt proveny, og at det heller kan svekke offentlige budsjetter. Noen økonomer åpner for at skattekutt kan ha positive effekter på lang sikt, men det er usikkert om disse vil kompensere for provenytapet.
1 måned siden
NHO-sjef Ole Erik Almlid er skeptisk til finansminister Stoltenbergs invitasjon om et bredt skatteforlik, fordi han ikke ser tegn til redusert eierbeskatning. Flere partier har avvist invitasjonen. Almlid understreker at NHO ønsker en rask reduksjon i eierbeskatningen, helst gjennom revidert budsjett eller en ny regjering. Han påpeker at NHO generelt støtter skatteforlik, men kun hvis de gagner bedriftene og skaper forutsigbarhet.
3 måneder siden
Regjeringen foreslår å kutte momsen på nettleie til 15 prosent, noe som kan gi husholdninger i Sør-Norge en gjennomsnittlig besparelse på 55-62 kroner i måneden. Nord-Norge vil ikke få denne reduksjonen på grunn av eksisterende fritak for merverdiavgift. I tillegg introduserer regjeringen en ny strømordning kalt Norgespris, som gir forbrukere mulighet til å velge en fastpris på 40 øre per kilowattime. Dette er ment som et alternativ til dagens strømstøtteordning, og forbrukerne kan selv velge hvilken ordning som passer best. Strømregningene i 2023 var omtrent som i 2022, til tross for lavere strømpriser, grunnet strømstøtten.
5 dager siden
Statsminister Jonas Gahr Støre hevder at Støre-regjeringen har skapt stabile og forutsigbare rammevilkår for næringslivet, men artikkelen fremhever sterk kritikk mot dette. Regjeringen har innført nye skatter, midlertidige skatter og skatter med tilbakevirkende kraft, noe som har skapt betydelig uforutsigbarhet for norske bedrifter. I løpet av fire år har skatteinntektene økt med 130 milliarder kroner, noe som har ført til at verdiskapere og gründere søker muligheter i utlandet. Kritikken retter seg også mot at skattepolitikken ikke har endret seg til tross for ny finansminister, og at Arbeiderpartiets skatteløfter ofte brytes eller er uklare. Artikkelen understreker at forutsigbarhet i næringslivet krever en regjering som forstår næringslivets behov, noe den mener Støre mangler. Den pågående uroen i skattepolitikken og manglende avklaringer skaper fortsatt usikkerhet for norske bedrifter og arbeidsplasser.
4 måneder siden
Fra 1. januar 2025 trer flere endringer i skatte- og arbeidslivsregler i kraft. Den midlertidige arbeidsgiveravgiften fjernes, mens personfradraget økes. Samtidig heves grensen for trygdeavgift. Det blir også økning i fradrag for fagforeningskontingent og reisefradrag. Pendlere får fradrag for kost og losji uten tidsbegrensning. Nye pensjonsregler for offentlig ansatte knytter pensjon tettere til livsinntekt. Grensen for inntekt ved siden av AFP dobles. Det innføres også nye ansettelsesformer og utvidet krav til skriftlig arbeidsavtale. Perioden for permitterte i fiskeindustrien øker midlertidig til 52 uker. Formuesskatten endres også med økt bunnfradrag.
3 måneder siden
Ifølge Finansdepartementet er skattenivået i Norge 17 milliarder kroner lavere enn i 2013, til tross for skatteøkninger under Støre-regjeringen. Rødt-leder Marie Sneve Martinussen anklager høyresiden for å svartmale situasjonen og overdrive skatteøkningene. Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) støtter dette og påpeker at inntektsskatten er redusert. Støre-regjeringen har økt formuesskatten og grunnrenteskatten, men det totale skattenivået er lavere enn under Stoltenberg-regjeringen. Høyres Tina Bru hevder derimot at regjeringen har økt skattene med 120 milliarder kroner og kritiserer uforutsigbare skatteendringer.