Artikkelen tar for seg fødselsdepresjon hos fedre, et underkommunisert tema. Martin Bjercke deler sin personlige erfaring med depresjon etter fødselen av sin sønn, og viktigheten av å søke hjelp. Forsker Agnes Bohne fremhever at forekomsten av fødselsdepresjon er nesten like høy hos fedre som hos mødre, men at færre menn søker hjelp.
Dette skyldes blant annet manglende oppfølging fra helsevesenet og at menn ofte har andre symptomer enn kvinner. Gilbert Borgen forteller om sin egen fødselsdepresjon og har startet nettsiden blipappa.
no for å støtte andre fedre. Artikkelen understreker behovet for åpenhet og anerkjennelse av psykiske vansker hos menn i forbindelse med foreldrerollen.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
24 dager siden
Artikkelen tar for seg fødselsdepresjon, et tabubelagt tema som berører mange mødre. Forfatteren deler sine personlige erfaringer og understreker at lykke etter fødselen ikke er en selvfølge, og at mange opplever tomhet. Fødselsdepresjon påvirker ikke bare moren, men også barnet og parforholdet. Tidlig oppfølging og støtte er avgjørende, men forfatteren påpeker at dette ofte mangler. Hun etterlyser bedre screening på helsestasjoner, mer ressurser og åpenhet rundt temaet for å bryte stillheten og sikre at mødre får den hjelpen de trenger.
3 dager siden
Artisten Martin Bjercke deler sin historie om fødselsdepresjon. En dramatisk fødsel utløste sterke følelser i etterkant.
1 måned siden
Eivind Øverås (35) opplevde ensomhet og mørke tanker i sin pappaperm, til tross for et aktivt sosialt liv. Han savnet samtaler og psykisk oppfølging, og følte seg ikke inkludert i tradisjonelle barselgrupper. Psykolog Aksel Inge Sinding bekrefter at dette er en vanlig følelse blant menn i permisjon, og oppfordrer til åpenhet rundt temaet. Petter Wold Bamle deler lignende erfaringer og savnet bedre tilpassede tilbud for fedre. Helsestasjonen beklager Øverås' opplevelse og lover forbedring, samtidig som de oppfordrer foreldre til å ta kontakt.
2 måneder siden
Artikkelen utforsker mangelen på empati for menn, særlig når de viser sårbarhet, illustrert av reaksjoner på en pappaperm-artikkel. Forfatteren, som jobber for å bedre menns helse, understreker at menn ofte møter motstand når de åpner seg. Gutter sliter på flere samfunnsområder, og det argumenteres for at samfunnet må anerkjenne og adressere denne guttekrisen. Artikkelen oppfordrer til å verdsette menn og slutte å ignorere deres utfordringer, da deres velvære er avgjørende for samfunnet som helhet.
3 måneder siden
Artikkelen tar for seg det høye sykefraværet blant småbarnsforeldre, som ofte skyldes psykiske helseutfordringer. Det påpekes at gravide og foreldre opplever omfattende diskriminering i arbeidslivet, noe som forverrer situasjonen. Denne diskrimineringen viser seg i form av manglende tilrettelegging, tap av lønnsøkninger og forfremmelser, samt omorganiseringer. Studier viser at dette har vedvart over tid uten at det har ført til nevneverdig politisk handling. Mange arbeidsgivere ønsker mer kunnskap og verktøy for å bedre ivareta sine ansatte i denne livsfasen. Enkle tiltak som inkludering av fedre, god planlegging rundt permisjon, og rettferdig behandling ved lønn og forfremmelse kan ha stor effekt. Landsforeningen 1001 dager har søkt om midler til et prosjekt for å løfte foreldres stemme i arbeidslivspolitikken.
2 måneder siden
Artikkelen belyser en forventet økning i depresjon blant eldre i Norge, og understreker at få mottar nødvendig psykisk helsehjelp. Det fremheves at samfunnet må bli bedre på å inkludere og verdsette eldre, samt forebygge ensomhet. Psykiater Eivind Aakhus påpeker at selvmord blant eldre menn er en økende trend. Fastlege Lars Christian Kvalbein-Olsen mener samfunnet har skapt et bilde av at alderdom betyr å visne bort, noe som bidrar til depresjon. Birgit Sørby (81) oppfordrer eldre til å engasjere seg på nytt og etterlyser mer informasjon om tilbud for seniorer.
17 dager siden
Artikkelen setter fokus på stigmaet knyttet til overdosedødsfall og den manglende støtten etterlatte ofte opplever. Berit Lie deler sin personlige historie om broren Runes bortgang og familiens møte med hjelpeapparatet. Forskning understreker at mange etterlatte sliter med sorg og isolasjon. Helsedirektoratet understreker behovet for forbedret oppfølging, mens Landsforeningen for etterlatte ved rus rapporterer om tilfeller der pårørende ikke mottar nødvendig informasjon eller hjelp. Arendal kommune har tatt grep ved å etablere et psykososialt kriseteam og anerkjenner viktigheten av å dele erfaringer.
3 måneder siden
Artikkelen belyser selvmord blant eldre, spesielt menn, som et alvorlig folkehelseproblem. Den beskriver hvordan ensomhet, følelse av meningsløshet og opplevelsen av å være en byrde kan føre til selvmordstanker hos eldre. Forskning viser at mange eldre varsler om sine selvmordstanker, men at disse varslene ofte ikke blir tatt alvorlig. Det understrekes et behov for mer forskning og kunnskap om forebygging av selvmord blant eldre. Artikkelen oppfordrer til åpenhet, lytting og direkte spørsmål om selvmordstanker som en form for livreddende førstehjelp, samtidig som den anerkjenner at det alltid er den enkeltes valg å avslutte livet.
2 måneder siden
I en kommentar diskuteres åpenheten rundt psykisk helse, eksemplifisert ved Kjartan Lauritzen og Jonas Benyoubs deltakelse i TV-programmet «Hver gang vi møtes». Deres åpenhet om angst fremheves som et viktig bidrag for å normalisere samtaler om mental helse blant menn. Forfatteren understreker at mange menn har hatt negative erfaringer med å åpne seg, og viser til en Reddit-tråd der menn beskriver å bli avvist eller misforstått når de deler sine følelser. Det argumenteres for at samfunnet må bli flinkere til å møte menn med forståelse og oppfordrer til å øve på å snakke om både hverdagslige og vanskelige følelser. «Hver gang vi møtes» trekkes frem som et positivt eksempel på hvordan man kan snakke om mental helse på en god måte, og potensielt endre holdninger hos menn som har mistet troen på åpenhet.
1 måned siden
Artikkelen omhandler «babyboomen» i det norske herrelandslaget i fotball, hvor flere profiler som Erling Braut Haaland og Martin Ødegaard nylig har blitt fedre. Sander Berge, som også venter barn, forteller at farsrollen gir en ekstra ro for de nybakte fedrene. Erik Botheim bekrefter at det har blitt litt mer «bleieprat» med Haaland. Haaland selv ønsker ikke å kommentere sin nye tilværelse som far, men understreker at han har det bra.
3 måneder siden
Artikkelen omhandler en mors opplevelse av å miste sin datter, og den manglende støtten familien opplevde i etterkant. Moren beskriver hvordan samfunnet er godt forberedt på fødsler, men mangler kunnskap og ressurser for å håndtere dødsfall, spesielt når barn dør. Hun fremhever at søsken ofte blir oversett i sorgprosessen, og at det er vanskelig å vite hva man trenger i en slik situasjon. Artikkelen peker også på mangelen på profesjonell krisehjelp for familier som mister barn, og understreker viktigheten av støtte fra nettverk og andre mennesker i sorg.
2 måneder siden
Nora Eides roman «God mor» utforsker en nybakt mors opplevelse av fødselsdepresjon, preget av følelser som tomhet, meningsløshet og frykt. Isolasjon forsterker de negative tankene. Boken tar også opp kjønnsforskjeller i foreldrerollen, der moren føler seg oversett sammenlignet med faren. Anmelderen påpeker at romanen gir et generelt bilde av fødselsdepresjon, men savner et dypere innblikk i morens personlighet og bakgrunn, noe som gjør det vanskeligere å engasjere seg fullt i fortellingen.
2 måneder siden
Nora Eide (37) deler sine erfaringer med fødselsdepresjon etter å ha blitt mor for første gang. Hun opplevde overveldende frykt, manglende morsinstinkt og isolasjon under pandemien. Eide skjulte sin depresjon og unngikk kontakt med andre mødre, før hun til slutt søkte hjelp åtte måneder etter fødselen. Hun understreker at fødselsdepresjon er et tabubelagt tema, og har skrevet boken «God mor» for å åpne opp om vanskelighetene mange mødre opplever. Eide opplevde en mildere depresjon etter sin andre fødsel, og tok grep for å bedre sin mentale helse.
2 måneder siden
Artikkelen omhandler debatten rundt aldersgrenser for fedre, etter forskning på konsekvenser for barn. I 2023 var det over 80 norske menn i 60-årene som ble fedre. Argumenter fremhever viktigheten av å vurdere aspekter ved å få barn i voksen alder, inkludert evnen til å være en støtte over tid. Mens kvinner har en lovbestemt aldersgrense for assistert befruktning, mangler dette for menn. Forskning indikerer en økt risiko for nevroutviklingsforstyrrelser hos barn med eldre fedre, men også potensielle fordeler som trygghet og god økonomi. Helsedirektoratet vurderer nå relevansen av en øvre aldersgrense for fedre.
22 dager siden
Artikkelen belyser svakheter ved dagens fødselsomsorg gjennom forskning og erfaringer fra jordmødre og kvinner. En studie viser at mange kvinner opplever negative fødselsopplevelser preget av manglende omsorg og informasjon. Dette kan føre til at noen velger uassisterte hjemmefødsler. Jordmødre understreker behovet for å prioritere omsorg og emosjonell støtte, og peker på at negative opplevelser kan ha alvorlige konsekvenser for mor og barn. Det argumenteres for at investering i bedre fødselsomsorg er nødvendig for å sikre god helse og øke fødselsraten.