Iris og Vibeke fikk trillinger og beskriver hvordan livet som småbarnsforeldre ble snudd på hodet. De forteller om en krevende hverdag med mating, stell og oppfølging av tre premature barn, noe som innebærer mange legebesøk.

Hverdagen er rutinepreget for å få dagene til å gå rundt. De opplever at samfunnet ikke er tilrettelagt for familier med mange barn, spesielt når det gjelder tilgjengelighet på fortau, i butikker og kollektivtransport.

Foreldrene savner mer tilrettelegging for familier med premature barn, og foreslår for eksempel et midlertidig handikapbevis.