Artikkelen argumenterer for at Vinmonopolet bør være en modell for salg av dagligvarer, og fremhever at dagligvarebransjen utnytter både forbrukere og bønder. Forfatteren kritiserer Trygve Hegnar og Gunnar Stavrum for manglende forståelse for bønders arbeid og inntekt.
Stavrum anklages for å feilinformere om forfatterens forskning. Artikkelen hevder at Vinmonopolet motbeviser markedsteorien om lavere priser og bedre service, og at et transparent utsalg med fokus på kvalitet og forbrukere er ønskelig.
Forfatteren mener misbruk av markedsmakt er vanlig, og at Konkurransetilsynet svikter. Journalister oppfordres til å undersøke økonomien i landbruket.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
28 dager siden
Artikkelen er et svar til Gunnar Stavrums påstand om at bøndene selv er skyld i for dårlig betaling for matvarene de produserer. Det argumenteres med at landbrukssamvirker opererer under strenge reguleringer som begrenser deres mulighet til å utøve markedsmakt, og at toll sikrer norsk matproduksjon. Det fremheves at dagligvarekjedene har stor innkjøpsmakt og at prisene i dagligvarehandelen påvirkes av internasjonale råvarepriser og landbrukspolitikken. Samvirkene har som oppgave å sikre stabile inntekter for bøndene, ikke å presse opp prisene. Artikkelen konkluderer med at en dypere forståelse av hvordan landbrukssamvirkene fungerer er nødvendig for en konstruktiv debatt om bøndenes inntekter og matvareprisene i Norge.
29 dager siden
Runar Døving, professor i sosialantropologi, foreslår at staten tar over salg av dagligvarer, inspirert av Vinmonopolet, for å redusere priser og forbedre service. Han mener matvarekjedene er problemet og overser betydningen av toll og subsidier. Artikkelforfatteren påpeker at Rema 1000s marginer er lave og at volum er nøkkelen til overskudd. En BI-forsker anslår at toll koster hver forbruker 10.000 kr årlig. Døving kritiseres for bruk av stråmenn, og hans forslag fremstilles som lite gjennomtenkt.
1 måned siden
Artikkelen kritiserer de høye matprisene i Norge og etterlyser en forklaring fra matvarekjedene om hvordan de fastsetter priser og tilbud. Prisene har steget kraftig de siste årene, og Konkurransetilsynet har bøtelagt flere kjeder for ulovlig prissamarbeid. Forfatteren hevder at matbutikkene bruker lokkepriser og villedende tilbud for å lure kundene, og at de konkurrerer mer om medlemsprogrammer enn om å tilby lave priser. Det understrekes at sunn mat bør være tilgjengelig og rimelig for alle, og at dagens situasjon bidrar til usunne kostholdsvalg.
1 måned siden
Artikkelen kritiserer NRK for tidligere manglende fokus på dagligvarekjedenes profitt, men anerkjenner at «Debatten» nylig har satt søkelys på temaet. Det hevdes at norske forbrukere betaler for mye for mat, med unntak av enkelte kampanjevarer. Finansministeren fremstilles som lite oppdatert på dagligvarepriser. NorgesGruppen, som eier Kiwi, beskyldes for store prisøkninger kombinert med villedende reklame. Skribenten argumenterer for at NorgesGruppen burde utvise moderasjon for å bidra til lavere inflasjon og potensielt rentekutt.
28 dager siden
Artikkelen tilbakeviser påstander om at norske poteter er av dårlig kvalitet, og at import er nødvendig. Den hevder at importører overdriver problemene med norske poteter for å øke egen fortjeneste, og at toll på importerte poteter ikke har ført til høyere priser. Videre kritiseres butikkenes fokus på utseende, som fører til at fullgode poteter kastes. Artikkelen konkluderer med at det er nok av gode, norske poteter, og at forbrukerne ikke trenger å bekymre seg.
3 måneder siden
En kommentarartikkel kritiserer Kiwi for å ha høye priser på frukt og grønnsaker, og hevder at deres markedsføring om å være billige ikke stemmer. Artikkelen sammenligner prisene hos Kiwi med en lokal frukt- og grøntbutikk, og viser at Kiwi tar betydelig mer for de samme varene, som for eksempel blomkål og agurk. Forfatteren stiller spørsmål ved Kiwis påstand om å være prispressere og oppfordrer leserne til å handle lokalt for å spare penger. Det antydes at Kiwi prioriterer profitt fremfor kundens økonomi og folkehelse.
2 måneder siden
Nationen refser Nettavisens redaktør, Gunnar Stavrum, for å hevde at bønder tjener mer enn sykepleiere, og argumenterer for at dette er en misvisende fremstilling. Stavrum ser ut til å ignorere at mange bønder er avhengige av dobbeltarbeid for å oppnå en anstendig inntekt. Nationen understreker viktigheten av norsk matproduksjon og kritiserer Stavrums syn på Jon Almaas' rolle som bonde, og påpeker at Stavrums regnestykke er feilaktig og fører til feilaktige konklusjoner om bønders økonomiske situasjon.
3 måneder siden
En fersk meningsmåling viser at et klart flertall av norske forbrukere ønsker faste lave priser i dagligvarebutikkene, fremfor hyppige tilbud. Forbruksforsker Karl Fredrik Tangen kritiserer dagligvarekjedenes komplekse rabattordninger, og mener de skaper forvirring og usikkerhet for kundene. Han hevder at kjedene bruker disse ordningene for å vanskeliggjøre prissammenligning, og at det er behov for reguleringer. Dagligvarekjedene Kiwi, Rema 1000 og Coop avviser kritikken og hevder at de har både faste lave priser og gode tilbud. Coop mener de har god innsikt i kundenes preferanser, og at kundene setter pris på rabatter og tilbud.
1 måned siden
Artikkelen kritiserer de høye lederlønningene i statseide selskaper som DNB og Equinor, samt i NRK og NAV, og argumenterer for at dette undergraver statens troverdighet i kampen mot ulikhet. Den peker på at lønningene står i kontrast til økende matpriser og økonomisk press for folk flest. Forfatteren fremhever lønnsveksten blant ledere i offentlig sektor og stiller spørsmål ved behovet for så mange høytlønnede ledere i NAV. Kritikken rettes også mot forslaget om å heve lønnstaket for embetsmenn, da dette signaliserer feil prioriteringer.
1 måned siden
Artikkelen hevder at grådighet hos eierne av Norgesgruppen og Rema 1000 bidrar til økonomiske problemer for mange nordmenn. Matvareprisene har steget kraftig, og kjedene har økt sine overskudd betydelig, mens bøndene tjener mindre. Dette har ført til at Norges Bank har utsatt rentekutt. Det foreslås tiltak som å splitte opp Norgesgruppen og innføre en dyrtidsskatt for å bedre situasjonen for de som sliter økonomisk.
3 måneder siden
Artikkelen argumenterer for at jernbanereformen ikke er årsaken til togkaoset, og at Elin Ørjasæters kritikk er feilaktig. Den hevder at reformen har spart skattebetalere for penger og forbedret tilbudet, og viser til forskning som støtter dette. Artikkelen kritiserer Støre-regjeringens jernbanepolitikk for å ha ført til dårligere punktlighet og regularitet, samt nedleggelse av Flytoget. Den konkluderer med at en tilbakevending til statsmonopol vil være en feil løsning, og at kundene må settes i fokus.
26 dager siden
Artikkelen argumenterer for å fjerne toll på matvarer i Norge, spesielt på melk, kjøtt og poteter, for å redusere matvareprisene for forbrukerne. Dagens tollbarrierer skjuler kostnadene for landbrukspolitikken, og forfatteren mener at fjerning av toll er et godt mottiltak mot Trumps handelskrig. Støtte til bøndene bør heller finansieres over statsbudsjettet for å synliggjøre kostnadene. Norge har svært høye tollsatser på enkelte matvarer, noe som fordyrer maten betydelig. BI-forsker har påvist at tollen koster en vanlig norsk familie 40.000 kroner i året.
3 dager siden
En ny rapport hevder bønder bruker uærlige tall i budsjettene for å få investeringstilskudd til nye fjøs. Dette reiser spørsmål om lønnsomheten i norsk matproduksjon og bruken av offentlig støtte.
4 måneder siden
Artikkelen argumenterer mot å kutte strømkabler til utlandet, og hevder at dette vil føre til mer ustabile priser og økt sårbarhet. Den kritiserer regjeringen for manglende tiltak for å redusere strømforbruket og for en strømstøtteordning som favoriserer de med høyest forbruk. Artikkelen fremhever behovet for å bygge ut mer fornybar energi og redusere strømforbruket. Den nevner også at regjeringen prioriterer oljeindustrien fremfor fornybar energi. MDG foreslår en mer rettferdig strømstøtte der alle får lik sum, som vil gi insentiv til å redusere forbruket.
4 dager siden
Rema 1000 får kritikk for sine nye elektroniske prisetiketter. Forbrukerrådet mener skriften er for liten, spesielt på enhetsprisen.