Fem år etter nedstengningen reflekterer artikkelen over panikken og frykten som preget Norge under covid-pandemien. Strenge tiltak som veisperringer og forbud mot hytteturer ble innført i frykt for massedød, samtidig som pandemien førte til betydelig overdødelighet.
Konflikten mellom folkehelse og individuelle rettigheter ble skarp, og kontroversielle tiltak som skolenedstengninger og innreiserestriksjoner ble iverksatt.
I ettertid diskuteres det om tiltakene var fornuftige eller en overreaksjon, og leserne inviteres til å dele sine synspunkter.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
1 måned siden
Artikkelen reflekterer over hvorfor koronapandemien og nedstengingen ikke lenger er et samtaleemne. Fem år etter nedstengingen, preget av frykt og usikkerhet, har mange lagt opplevelsen bak seg. Tiltak som hytteforbud, hjemmeskole og reisenekt preget hverdagen, og mange mistet jobben. Spådommer om varige endringer i samfunnet slo ikke til, da ønsket om å vende tilbake til normalen var for sterkt. Nedstengingen fremstår nå som et vagt minne, preget av kjedsomhet og mangel på hendelser.
1 måned siden
Fem år etter Norges nedstengning reflekterer sentrale ledere over håndteringen av koronapandemien. Bent Høie beskriver alvoret i minuttene før nedstengningen og viktigheten av å mobilisere befolkningen. Erna Solberg forsvarer tiltakene som nødvendige for å stoppe smitten, og Espen Nakstad mener Norge kom relativt godt ut av det innledende halvåret. Camilla Stoltenberg er uenig i tiltakene og kritiserer nedstengningen av skoler og barnehager. Lederne diskuterer lærdommer fra pandemien og hvorvidt Norge er forberedt på en ny pandemi. Solberg mener landet er bedre forberedt, men understreker at man må ta høyde for at et nytt virus kan være annerledes.
1 måned siden
Artikkelen reflekterer over koronapandemien i Noreg, fem år etter nedstenginga 12. mars 2020. Nordmenn måtte raskt tilpasse seg nye uttrykk og praksiser som heimekontor, kohortar og albogehelsing. Pandemien førte til endringar i måten vi jobba og sosialiserte på, med strøymekonsertar og nye helseråd. Artikkelen stiller spørsmål ved kor mykje vi hugsar av denne perioden.
1 måned siden
Fem år etter Norges nedstenging under koronapandemien, mener flere helsetopper at tiltakene for barn og unge varte for lenge. Daværende helseminister Bent Høie angrer på at det var for mange tiltak rettet mot denne gruppen. FHI ønsket tidligere gjenåpning av skoler og barnehager, mens Espen Rostrup Nakstad mener mange nasjonale tiltak var unødvendige utenfor Oslo-området. Studenter og skoleelever opplevde digital undervisning som utfordrende både faglig og sosialt, og noen sliter fortsatt med ettervirkningene.
2 måneder siden
Artikkelen markerer femårsdagen for Norges første bekreftede koronatilfelle, som ble oppdaget i Tromsø. Kommuneoverlege Kathrine Kristoffersen reflekterer over pandemihåndteringen og mener ting burde vært gjort annerledes, spesielt med tanke på beredskap og ivaretakelse av personalet. Intervjuer med innbyggere gir et innblikk i hvordan pandemien påvirket hverdagen, fra usikkerhet og isolasjon til kvalitetstid med familien. Flere har tatt med seg nye vaner, som bedre håndhygiene, inn i hverdagen etter pandemien. Kristoffersen understreker at samfunnet er bedre forberedt på lignende situasjoner i fremtiden.
1 måned siden
Fem år etter Norges nedstenging forsvarer Erna Solberg beslutningen, og mener den reddet liv. Hun fremhever at Norge kom bedre ut av pandemien enn mange andre land, med færre dødsfall og tilfeller av long-covid. Samtidig innrømmer Ingvild Kjerkol, som overtok som helseminister senere i pandemien, at de siste tiltakene mot omikronvarianten var for strenge. Dagens helseminister, Jan Christian Vestre, mener Norge nå er bedre forberedt på en ny pandemi, men understreker behovet for kontinuerlig forbedring av kunnskapssystemet for krisehåndtering.
1 måned siden
NRKs nye serie «Katastrofe» utforsker ulike krisescenarioer i Norge og landets beredskap. Serien dekker temaer som solstorm, skogbranner og matmangel. Fem år etter koronapandemien argumenterer artikkelforfatteren for at serien er viktig for å forberede befolkningen på fremtidige kriser. Pandemien avdekket beredskapsmangler, og selv om serien spisser krisene, kan den øke bevisstheten og egenberedskapen. Frykt kan motivere til nødvendige grep.
1 måned siden
Artikkelen omhandler årets influensautbrudd, som er det største siden før koronapandemien. Selv om situasjonen er alvorlig med mange sykehusinnleggelser, oppfordres folk til å unngå panikk. Influensa A og B sprer seg, særlig blant barn og unge. De mest utsatte er eldre, kronisk syke og spedbarn. Artikkelen understreker viktigheten av vaksinasjon for risikogrupper og oppfordrer til god håndhygiene for å redusere smittespredning. Den peker også på behovet for å styrke helseberedskapen for å håndtere fremtidige pandemier, og minner om viktigheten av lærdommer fra tidligere pandemier.
1 måned siden
En ny bok fra Princeton-professorer konkluderer med at nedstengingen under Covid-pandemien ikke reduserte dødeligheten i USA. Forfatterne finner ingen forskjell i dødelighet mellom stater med strenge og få tiltak. Kritikken omfatter overdrivelse av fare, manglende åpenhet og feilaktige tiltak som skolestengninger. De økonomiske kostnadene var enorme, og kun en liten del av støttepakkene gikk til helsetiltak. Lederen av koronakommisjonen i Norge finner funnene interessante, men understreker at USA hadde høyere dødelighet enn Norge. Han mener likevel at man bør vurdere kostnadene opp mot nytten av tiltakene.
1 måned siden
Artikkelen omhandler 174 dødsfall som har skjedd i forbindelse med legevaktbesøk i Norge de siste fem årene. Helsetilsynet uttrykker bekymring for mørketall og peker på feil i diagnostikk og kommunikasjon mellom legevakt og sykehus som kritiske punkter. Pasient- og brukerombudet reagerer på hendelsene og fremhever risikoen for feilvurderinger grunnet tidspress og mangelfull informasjon. Helsetilsynet understreker behovet for bedre ledelse, riktig kompetanse og grundig gjennomgang av feil, samt at mange henvendelser burde vært håndtert av fastlegen for å redusere presset på legevaktene.
1 dag siden
Debatten om straffenivået i Norge fortsetter å eskalere. Spesielt forvaring og mulig gjeninnføring av livstidsstraff diskuteres.
2 måneder siden
Artikkelen tar et kraftig oppgjør med det den beskriver som hysteri fra kraftanalytikere og eksperter mot Arbeiderparti-regjeringens forslag om Norgespris på strøm. Forslaget, som er ment å gi husholdningene mer stabile og forutsigbare strømpriser, har møtt motstand fra ulike hold, som uttrykker bekymring for sløsing og negative konsekvenser for næringslivet. Artikkelen argumenterer for at kritikken er overdrevet og ubegrunnet, og påpeker at fastprisavtaler er vanlige i andre europeiske land uten at det har ført til økt sløsing. Den understreker at forutsigbarhet er avgjørende for både husholdninger og kraftprodusenter, og at svingende priser historisk sett ikke har stimulert til økt kraftproduksjon.
6 dager siden
Regjeringens forslag til endring i sivilbeskyttelsesloven har utløst omfattende debatt og kritikk. Lovforslaget gir regjeringen vide fullmakter til å pålegge arbeidsplikt i situasjoner med krig, trussel om krig eller fare for rikets sikkerhet. Professor Benedikte Moltumyr Høgberg advarer mot at fullmaktene kan true demokratiet og sammenligner tiltaket med autoritære grep fra Hitlers tid. Flere partier, inkludert Frp, Krf og Senterpartiet, snudde i siste liten og stemte mot forslaget etter først å ha støttet det. Frp-leder Sylvi Listhaug tok selvkritikk for manglende grundig intern behandling. SV gir ros til Frp for åpenheten, mens Høyre forsvarer lovforslaget som nødvendig for rask krisehåndtering. Tidligere militære og eksperter har også uttrykt bekymring for lovens omfang og konsekvenser. Behandlingen i Stortinget ble utsatt på grunn av motstand fra flere partier.
17 dager siden
Artikkelen belyser uenighet mellom borgerlige partier om Norges ansvar for å ta imot FN-flyktninger. Frp ønsker ingen kvoteflyktninger, Venstre vil ha minst 5.000, mens KrF er splittet. Samtidig presser høye asylankomster og integreringsutfordringer innvandringsdebatten. Regjeringen har kuttet i antallet kvoteflyktninger, noe som skaper ytterligere spenning mellom partiene. Uenigheten kompliseres av KrFs landsmøte, hvor spørsmålet om antall kvoteflyktninger skal vedtas.
3 måneder siden
Artikkelen omhandler tvangsflytting av funksjonshemmede i Norge, hvor minst 107 personer har blitt tvangsflyttet de siste fem årene. Mange opplever mangel på reelt valg når de tilbys institusjonsplass istedenfor tilstrekkelig BPA, noe som strider mot FN-konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne. Helseministeren anerkjenner problemet, men det kreves politiske tiltak for å sikre funksjonshemmedes rett til selvbestemmelse. Det er store forskjeller i kommunenes BPA-ordninger, og økonomi prioriteres ofte over menneskerettigheter, noe som fører til at mange funksjonshemmede lever med frykt for å miste friheten og kontrollen over egne liv.