Artikkelen markerer femårsdagen for Norges første bekreftede koronatilfelle, som ble oppdaget i Tromsø. Kommuneoverlege Kathrine Kristoffersen reflekterer over pandemihåndteringen og mener ting burde vært gjort annerledes, spesielt med tanke på beredskap og ivaretakelse av personalet.
Intervjuer med innbyggere gir et innblikk i hvordan pandemien påvirket hverdagen, fra usikkerhet og isolasjon til kvalitetstid med familien. Flere har tatt med seg nye vaner, som bedre håndhygiene, inn i hverdagen etter pandemien.
Kristoffersen understreker at samfunnet er bedre forberedt på lignende situasjoner i fremtiden.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
1 måned siden
Artikkelen reflekterer over koronapandemien i Noreg, fem år etter nedstenginga 12. mars 2020. Nordmenn måtte raskt tilpasse seg nye uttrykk og praksiser som heimekontor, kohortar og albogehelsing. Pandemien førte til endringar i måten vi jobba og sosialiserte på, med strøymekonsertar og nye helseråd. Artikkelen stiller spørsmål ved kor mykje vi hugsar av denne perioden.
1 måned siden
Fem år etter Norges nedstengning reflekterer sentrale ledere over håndteringen av koronapandemien. Bent Høie beskriver alvoret i minuttene før nedstengningen og viktigheten av å mobilisere befolkningen. Erna Solberg forsvarer tiltakene som nødvendige for å stoppe smitten, og Espen Nakstad mener Norge kom relativt godt ut av det innledende halvåret. Camilla Stoltenberg er uenig i tiltakene og kritiserer nedstengningen av skoler og barnehager. Lederne diskuterer lærdommer fra pandemien og hvorvidt Norge er forberedt på en ny pandemi. Solberg mener landet er bedre forberedt, men understreker at man må ta høyde for at et nytt virus kan være annerledes.
1 måned siden
Artikkelen reflekterer over hvorfor koronapandemien og nedstengingen ikke lenger er et samtaleemne. Fem år etter nedstengingen, preget av frykt og usikkerhet, har mange lagt opplevelsen bak seg. Tiltak som hytteforbud, hjemmeskole og reisenekt preget hverdagen, og mange mistet jobben. Spådommer om varige endringer i samfunnet slo ikke til, da ønsket om å vende tilbake til normalen var for sterkt. Nedstengingen fremstår nå som et vagt minne, preget av kjedsomhet og mangel på hendelser.
1 måned siden
Fem år etter Norges nedstenging forsvarer Erna Solberg beslutningen, og mener den reddet liv. Hun fremhever at Norge kom bedre ut av pandemien enn mange andre land, med færre dødsfall og tilfeller av long-covid. Samtidig innrømmer Ingvild Kjerkol, som overtok som helseminister senere i pandemien, at de siste tiltakene mot omikronvarianten var for strenge. Dagens helseminister, Jan Christian Vestre, mener Norge nå er bedre forberedt på en ny pandemi, men understreker behovet for kontinuerlig forbedring av kunnskapssystemet for krisehåndtering.
1 måned siden
Fem år etter nedstengningen reflekterer artikkelen over panikken og frykten som preget Norge under covid-pandemien. Strenge tiltak som veisperringer og forbud mot hytteturer ble innført i frykt for massedød, samtidig som pandemien førte til betydelig overdødelighet. Konflikten mellom folkehelse og individuelle rettigheter ble skarp, og kontroversielle tiltak som skolenedstengninger og innreiserestriksjoner ble iverksatt. I ettertid diskuteres det om tiltakene var fornuftige eller en overreaksjon, og leserne inviteres til å dele sine synspunkter.
1 måned siden
Fem år etter Norges nedstenging under koronapandemien, mener flere helsetopper at tiltakene for barn og unge varte for lenge. Daværende helseminister Bent Høie angrer på at det var for mange tiltak rettet mot denne gruppen. FHI ønsket tidligere gjenåpning av skoler og barnehager, mens Espen Rostrup Nakstad mener mange nasjonale tiltak var unødvendige utenfor Oslo-området. Studenter og skoleelever opplevde digital undervisning som utfordrende både faglig og sosialt, og noen sliter fortsatt med ettervirkningene.
1 måned siden
NRKs nye serie «Katastrofe» utforsker ulike krisescenarioer i Norge og landets beredskap. Serien dekker temaer som solstorm, skogbranner og matmangel. Fem år etter koronapandemien argumenterer artikkelforfatteren for at serien er viktig for å forberede befolkningen på fremtidige kriser. Pandemien avdekket beredskapsmangler, og selv om serien spisser krisene, kan den øke bevisstheten og egenberedskapen. Frykt kan motivere til nødvendige grep.
1 måned siden
Artikkelen omhandler årets influensautbrudd, som er det største siden før koronapandemien. Selv om situasjonen er alvorlig med mange sykehusinnleggelser, oppfordres folk til å unngå panikk. Influensa A og B sprer seg, særlig blant barn og unge. De mest utsatte er eldre, kronisk syke og spedbarn. Artikkelen understreker viktigheten av vaksinasjon for risikogrupper og oppfordrer til god håndhygiene for å redusere smittespredning. Den peker også på behovet for å styrke helseberedskapen for å håndtere fremtidige pandemier, og minner om viktigheten av lærdommer fra tidligere pandemier.
1 måned siden
Frisør Kristin Holberg Ingvaldsen i Namsos opplevde et sjokk da koronapandemien tvang henne til å stenge salongen. Hun beskriver den første tiden som vanskelig med permitteringer og avbestillinger. Kompensasjonen fra staten var liten, og gjenåpningen med strenge restriksjoner krevde tilpasninger. Selv om hun ikke fryktet konkurs, merker hun fortsatt ettervirkningene av pandemien. Kunders endrede frisørvaner og folks prioriteringer gjør at salongen ikke er tilbake til normalen, men Kristin har beholdt humøret og tilpasset seg situasjonen.
1 måned siden
En ny undersøkelse viser en markant endring i nordmenns syn på koronavirusets opprinnelse fem år etter pandemiens start. Like mange tror nå at viruset ble skapt i et laboratorium som at det oppsto naturlig. Undersøkelsen viser også kjønnsforskjeller i oppfatningene. Tidligere trodde et flertall at viruset oppsto naturlig, men etter en etterforskning igangsatt av USAs president Joe Biden i august 2021, begynte oppfatningen å endre seg. Lab-teorien anses ikke lenger som en konspirasjonsteori.
1 måned siden
Artikkelen omhandler 174 dødsfall som har skjedd i forbindelse med legevaktbesøk i Norge de siste fem årene. Helsetilsynet uttrykker bekymring for mørketall og peker på feil i diagnostikk og kommunikasjon mellom legevakt og sykehus som kritiske punkter. Pasient- og brukerombudet reagerer på hendelsene og fremhever risikoen for feilvurderinger grunnet tidspress og mangelfull informasjon. Helsetilsynet understreker behovet for bedre ledelse, riktig kompetanse og grundig gjennomgang av feil, samt at mange henvendelser burde vært håndtert av fastlegen for å redusere presset på legevaktene.
4 måneder siden
Artikkelen tar for seg bakteriefeller man kan møte på reise i julen. Professor Ørjan Olsvik påpeker at mange ikke vasker hendene etter toalettbesøk, og at offentlige toaletter og transport er steder med høy smitterisiko. Han anbefaler å bruke papir på toalettknapper, kraner og dørhåndtak, samt å bruke antibac. Det understrekes at håndvask er viktigst mot virus. Artikkelen nevner også at aerosoler fra toalettet kan henge i luften i opptil en time. Både Vy og Avinor understreker viktigheten av god håndhygiene og økt renhold i juleutfarten.
3 måneder siden
Artikkelforfatteren innrømmer å ha ledd av «søringers» reaksjoner på snø, men angrer nå. Tidligere erfaringer med mye snø i Finnmark har gitt perspektiv, men forfatteren erkjenner at snøfallet i Asker og Bærum har skapt problemer for mange. Selv om det ikke er livstruende, påvirker det folks hverdag med forsinkelser og alternative transportmetoder. Lokalavisen Budstikka mener det er viktig å dekke slike hendelser, da de speiler lokalsamfunnets opplevelser og er av interesse for leserne. Avisen ser det som sin oppgave å dokumentere det som skjer, selv om det kan virke som «vanlig vintervær».
4 måneder siden
Artikkelen omhandler fordelingen av røde dager i de kommende årene, med fokus på 2025 som et gunstig år for fridager. Psykologspesialist Caroline Verdich fremhever viktigheten av disse dagene for mental helse og fellesskapsfølelse. Artikkelen viser til at 2025 gir mange muligheter for lange helger, mens 2026 og 2027 vil ha færre røde dager på hverdager. Spesielt 2027 nevnes som et utfordrende år med flere sammenfallende helligdager og helgeplasserte julehelligdager. Det advares mot at færre fridager kan føre til økt stress og dårligere helse, og viktigheten av å planlegge og balansere jobb og fritid understrekes.
2 måneder siden
Artikkelen gir et innblikk i en nattevakt på Oslos legevakt, som er Europas største. Her forteller sykepleiere og leger om både rolige og hektiske perioder, typiske pasientmønstre og utfordringer knyttet til økningen av antibiotikaresistente bakterier. De forteller også om pasienter som kommer inn med mindre alvorlige problemer, som myggstikk og brukne negler. Legevakten ønsker at folk tar kontakt på telefon først, og bruker kameraovervåking for å vurdere situasjonen. Sykepleierne savner rusmiljøet i sentrum som tidligere frekventerte legevakten i Storgata.