Artikkelen reflekterer over koronapandemien i Noreg, fem år etter nedstenginga 12. mars 2020.
Nordmenn måtte raskt tilpasse seg nye uttrykk og praksiser som heimekontor, kohortar og albogehelsing. Pandemien førte til endringar i måten vi jobba og sosialiserte på, med strøymekonsertar og nye helseråd.
Artikkelen stiller spørsmål ved kor mykje vi hugsar av denne perioden.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
1 måned siden
Artikkelen reflekterer over hvorfor koronapandemien og nedstengingen ikke lenger er et samtaleemne. Fem år etter nedstengingen, preget av frykt og usikkerhet, har mange lagt opplevelsen bak seg. Tiltak som hytteforbud, hjemmeskole og reisenekt preget hverdagen, og mange mistet jobben. Spådommer om varige endringer i samfunnet slo ikke til, da ønsket om å vende tilbake til normalen var for sterkt. Nedstengingen fremstår nå som et vagt minne, preget av kjedsomhet og mangel på hendelser.
2 måneder siden
Artikkelen markerer femårsdagen for Norges første bekreftede koronatilfelle, som ble oppdaget i Tromsø. Kommuneoverlege Kathrine Kristoffersen reflekterer over pandemihåndteringen og mener ting burde vært gjort annerledes, spesielt med tanke på beredskap og ivaretakelse av personalet. Intervjuer med innbyggere gir et innblikk i hvordan pandemien påvirket hverdagen, fra usikkerhet og isolasjon til kvalitetstid med familien. Flere har tatt med seg nye vaner, som bedre håndhygiene, inn i hverdagen etter pandemien. Kristoffersen understreker at samfunnet er bedre forberedt på lignende situasjoner i fremtiden.
1 måned siden
Fem år etter Norges nedstengning reflekterer sentrale ledere over håndteringen av koronapandemien. Bent Høie beskriver alvoret i minuttene før nedstengningen og viktigheten av å mobilisere befolkningen. Erna Solberg forsvarer tiltakene som nødvendige for å stoppe smitten, og Espen Nakstad mener Norge kom relativt godt ut av det innledende halvåret. Camilla Stoltenberg er uenig i tiltakene og kritiserer nedstengningen av skoler og barnehager. Lederne diskuterer lærdommer fra pandemien og hvorvidt Norge er forberedt på en ny pandemi. Solberg mener landet er bedre forberedt, men understreker at man må ta høyde for at et nytt virus kan være annerledes.
1 måned siden
Fem år etter nedstengningen reflekterer artikkelen over panikken og frykten som preget Norge under covid-pandemien. Strenge tiltak som veisperringer og forbud mot hytteturer ble innført i frykt for massedød, samtidig som pandemien førte til betydelig overdødelighet. Konflikten mellom folkehelse og individuelle rettigheter ble skarp, og kontroversielle tiltak som skolenedstengninger og innreiserestriksjoner ble iverksatt. I ettertid diskuteres det om tiltakene var fornuftige eller en overreaksjon, og leserne inviteres til å dele sine synspunkter.
1 måned siden
Fem år etter Norges nedstenging under koronapandemien, mener flere helsetopper at tiltakene for barn og unge varte for lenge. Daværende helseminister Bent Høie angrer på at det var for mange tiltak rettet mot denne gruppen. FHI ønsket tidligere gjenåpning av skoler og barnehager, mens Espen Rostrup Nakstad mener mange nasjonale tiltak var unødvendige utenfor Oslo-området. Studenter og skoleelever opplevde digital undervisning som utfordrende både faglig og sosialt, og noen sliter fortsatt med ettervirkningene.
1 måned siden
Fem år etter Norges nedstenging forsvarer Erna Solberg beslutningen, og mener den reddet liv. Hun fremhever at Norge kom bedre ut av pandemien enn mange andre land, med færre dødsfall og tilfeller av long-covid. Samtidig innrømmer Ingvild Kjerkol, som overtok som helseminister senere i pandemien, at de siste tiltakene mot omikronvarianten var for strenge. Dagens helseminister, Jan Christian Vestre, mener Norge nå er bedre forberedt på en ny pandemi, men understreker behovet for kontinuerlig forbedring av kunnskapssystemet for krisehåndtering.
1 måned siden
Frisør Kristin Holberg Ingvaldsen i Namsos opplevde et sjokk da koronapandemien tvang henne til å stenge salongen. Hun beskriver den første tiden som vanskelig med permitteringer og avbestillinger. Kompensasjonen fra staten var liten, og gjenåpningen med strenge restriksjoner krevde tilpasninger. Selv om hun ikke fryktet konkurs, merker hun fortsatt ettervirkningene av pandemien. Kunders endrede frisørvaner og folks prioriteringer gjør at salongen ikke er tilbake til normalen, men Kristin har beholdt humøret og tilpasset seg situasjonen.
1 måned siden
NRKs nye serie «Katastrofe» utforsker ulike krisescenarioer i Norge og landets beredskap. Serien dekker temaer som solstorm, skogbranner og matmangel. Fem år etter koronapandemien argumenterer artikkelforfatteren for at serien er viktig for å forberede befolkningen på fremtidige kriser. Pandemien avdekket beredskapsmangler, og selv om serien spisser krisene, kan den øke bevisstheten og egenberedskapen. Frykt kan motivere til nødvendige grep.
1 måned siden
En ny undersøkelse viser en markant endring i nordmenns syn på koronavirusets opprinnelse fem år etter pandemiens start. Like mange tror nå at viruset ble skapt i et laboratorium som at det oppsto naturlig. Undersøkelsen viser også kjønnsforskjeller i oppfatningene. Tidligere trodde et flertall at viruset oppsto naturlig, men etter en etterforskning igangsatt av USAs president Joe Biden i august 2021, begynte oppfatningen å endre seg. Lab-teorien anses ikke lenger som en konspirasjonsteori.
3 måneder siden
Artikkelen omhandler økningen i antall nordmenn som mottar arbeidsavklaringspenger (AAP) og uføretrygd. Psykiske lidelser er den største diagnosegruppen blant AAP-mottakere, men også diagnoser som 'tretthet og slapphet' har økt. Vanlig sykdom er hovedårsaken til AAP, men mange har tilleggsutfordringer. NAV og leger understreker viktigheten av tilrettelegging i arbeidslivet og å se på samfunnets holdninger for å redusere sykefraværet. Økningen i AAP-mottakere kan skyldes ettervirkninger av covid-19 og et tøffere arbeidsmarked, men dette er foreløpig ikke konkludert.
2 måneder siden
SSB-tallene for 2024 viser at Norge opplevde et rekordhøyt sykefravær med nesten 40 millioner tapte dagsverk, en økning fra før pandemien som har ført til endringer i sykelønnsordningen. Mot slutten av året ble det registrert en svak nedgang. Både egenmeldt og legemeldt fravær gikk ned i fjerde kvartal, hvor det legemeldte fraværet sank i alle aldersgrupper og for begge kjønn.
3 måneder siden
Antallet thailandske statsborgere som kom til Norge for familiegjenforening i 2024, var nesten halvert sammenlignet med årene før pandemien. Statistikk fra SSB viser en nedgang fra 750-900 personer årlig før pandemien, til 400-500 i fjor. Av de 269 thailandske kvinnene som fikk familiegjenforening i 2024, var 94 prosent med norske statsborgere. Restriksjoner under pandemien kan ha bidratt til nedgangen, da mange par møttes i Thailand. Det er imidlertid usikkert om dette er en kortsiktig tendens eller en varig endring.
2 måneder siden
Artikkelen tar for seg befolkningsutviklingen i Norge, preget av fraflytting fra distriktene og synkende fødselsrater. Til tross for ulike distriktspolitiske tiltak og forsøk på å stimulere fødselstallene, fortsetter urbaniseringen. Dette skaper utfordringer med å opprettholde bosettingen i spredtbygde områder og å sikre tilstrekkelig arbeidskraft. Artikkelen vurderer mulige løsninger som økt pensjonsalder og arbeidsinnvandring, men understreker at dette er globale utfordringer som krever tilpasning snarere enn enkle løsninger. Debatten om by og land vil intensiveres i årene fremover.
3 måneder siden
Artikkelen utforsker hvordan generasjon Z endrer arbeidslivet med sine krav om høy lønn, fleksibilitet, medbestemmelse og en god balanse mellom jobb og fritid. Unge arbeidstakere er mindre lojale og bytter jobb raskt hvis forventningene ikke innfris. Emilie Stordalen fra Strawberry understreker at bedrifter må tilpasse seg for å tiltrekke og beholde denne generasjonen, som snart vil utgjøre en stor del av arbeidsstyrken. Strawberry har innført tiltak som fokus på mental helse, likestilling og digitale verktøy for å møte de unges behov. Artikkelen konkluderer med at de unges krav kan føre til et mer inkluderende og fleksibelt arbeidsliv for alle generasjoner.
3 måneder siden
Artikkelen omhandler den uvanlig lave trafikken etter nyttår, både på veiene og i kollektivtransporten. Dette skyldes at mange nordmenn har tatt hjemmekontor eller forlenget juleferien. En stikkprøve fra Statens vegvesen viser en betydelig nedgang i antall kjøretøy på E18 sammenlignet med en vanlig torsdag i desember. Vy melder også om roligere forhold enn normalt på togene. Flere bedrifter bekrefter at mange ansatte har tatt fri i romjulen og på inneklemte dager. Trafikken forventes å normalisere seg førstkommende mandag.