
Norges humanitære prinsipper under press i sikkerhetspolitikken
Norges historiske rolle som fredsnasjon og humanitær stormakt, bygget på prinsipper mot visse våpen, står nå overfor betydelig press. Debatten raser om bruk av landminer, klasevåpen og investeringer i atomvåpen, noe som utfordrer landets etablerte verdier.
9 dager siden siste oppdatering
2 min lesetid
Kort oppsummert
- Norges identitet som fredsnasjon er bygget på prinsipper mot våpen som landminer, klasevåpen og investeringer i atomvåpen, nedfelt i internasjonale konvensjoner.
Sammendrag
Norges identitet som fredsnasjon og humanitær stormakt, bygget på sterke prinsipper mot våpen som rammer sivile, er nå under press. Landet har vært sentral i internasjonale konvensjoner mot antipersonellminer (Oslo 1997) og klaseammunisjon (Oslo 2008), og Oljefondet har siden 2004 hatt et etisk forbud mot investeringer i atomvåpenprodusenter.
Den nåværende sikkerhetspolitiske situasjonen, spesielt krigen i Ukraina, utfordrer disse verdiene. Ukraina bruker klasebomber fra USA, og flere land forlater Minekonvensjonen.
Samtidig argumenterer norske politikere fra Høyre og Fremskrittspartiet, med støtte fra Senterpartiet, for at Oljefondet bør investere i atomvåpenindustrien. Artikkelen advarer mot denne utviklingen og understreker viktigheten av å forsvare Norges humanitære prinsipper, spesielt i krigstid.
Kontekst
Jonas Gahr Støre
Espen Barth Eide
Erna Solberg
Hans Andreas Limi
Trygve Slagsvold Vedum
Høyre
Fremskrittspartiet
Senterpartiet
Oljefondet
Den internasjonale landminekampanjen (ICBL)
Oslo
Ukraina
USA
Russland
Estland