Artikkel

Flere land trekker seg fra mineavtale: Norge står alene

1 måned siden siste oppdatering

4 min lesetid

Flere europeiske land med grense mot Russland trekker seg nå fra Ottawa-konvensjonen mot personellminer, noe som kan gjøre Norge til det eneste gjenværende landet i denne posisjonen. Denne utviklingen skaper debatt mellom humanitære organisasjoner og militære eksperter om minenes militære nytteverdi.

Les artikkelen på Nettavisen

Kort oppsummert

Flere land som grenser til Russland, inkludert Finland, de baltiske landene, Polen og Ukraina, har trukket seg fra eller ønsker å trekke seg fra Ottawa-konvensjonen mot personellminer.

En rekke europeiske land med grense mot Russland, deriblant Finland, de baltiske landene, Polen og nylig Ukraina, har enten trukket seg fra eller uttrykt ønske om å trekke seg fra Ottawa-konvensjonen mot personellminer. Dette kan føre til at Norge blir det eneste europeiske landet med grense mot Russland som fortsatt er tilsluttet konvensjonen.

Norsk Folkehjelp kritiserer utviklingen og fremhever minenes humanitære konsekvenser og begrensede militære nytte. Militæreksperter som Palle Ydstebø og Joakim Paasikivi argumenterer derimot for at personellminer ville vært en taktisk fordel for Norges forsvar, spesielt i Finnmark, for å avskrekke eller stoppe en invasjonsstyrke.

Forsvarssjef Eirik Kristoffersen mener imidlertid at Norge ikke trenger personellminer for å forsvare Finnmark. Utenriksminister Espen Barth Eide har gjentatte ganger uttalt at Norge ikke vil endre sin holdning, med henvisning til minenes vilkårlige skade og humanitære lidelser.