Russland markerer seiersdag med parade og Putins tale
Russland markerte 80-årsjubileet for seieren over Nazi-Tyskland med en stor militærparade i Moskva. President Vladimir Putin holdt en tale der han blant annet rettferdiggjorde krigen i Ukraina.
Russland markerte 80-årsjubileet for seieren over Nazi-Tyskland med en stor militærparade i Moskva. President Vladimir Putin holdt en tale der han blant annet rettferdiggjorde krigen i Ukraina.
Russland avholdt en stor militærparade på Den røde plass i Moskva fredag for å markere 80-årsjubileet for seieren over Nazi-Tyskland. Arrangementet, som startet klokken 9 norsk tid, ble innledet med en tale av president Vladimir Putin. I sin tale hevdet Putin at Russland fungerer som en barriere mot nazisme, russofobi og antisemittisme, og brukte dette som en begrunnelse for den pågående krigen i Ukraina.
Han uttalte også at hele landet og folket støtter de som deltar i den «spesielle militæroperasjonen». Deler av talen ble også brukt til å takke vestlige allierte for deres bidrag i kampen mot Nazi-Tyskland under andre verdenskrig.
Til tross for Russlands internasjonale isolasjon grunnet krigen, deltok flere statsledere, deriblant Kinas president Xi Jinping og Brasils president Lula da Silva, i feiringen av Seiersdagen, som er Russlands viktigste sekulære høytid den 9. mai.
Vladimir Putin
Xi Jinping
Lula da Silva
Nazi-Tyskland
Kina
Brasil
Russland
Den røde plass
Ukraina
Moskva
Under JEF-toppmøtet i Oslo tok statsminister Støre og Finlands president Stubb initiativ til en telefonsamtale med USAs president Trump om en mulig 30-dagers våpenhvile i Ukraina, etterfulgt av samtaler med president Zelenskyj. Parallelt har Norge og 36 andre land støttet opprettelsen av en spesialdomstol for å straffeforfølge russiske ledere for angrepskrigen. Russlands president Putin benyttet Seiersdagen til å legitimere krigen, med Kinas president Xi Jinping som æresgjest. Tidligere ukrainsk utenriksminister Kuleba og Erna Solberg har kommentert krigens bredere diplomatiske og sikkerhetsmessige konsekvenser for Europa.
Krigen i Gaza fortsetter med over 51 000 drepte palestinere og en omfattende humanitær krise. Israels statsminister Netanyahu har varslet en intensivering av offensiven. Tidligere norsk diplomat Kai Eide tar til orde for sanksjoner mot Israel, og SV har kalt finansministeren inn til Stortinget for å redegjøre for Oljefondets investeringer i selskaper med virksomhet i okkuperte områder. Kritikken mot verdenssamfunnets respons på situasjonen øker.
Aker-konsernet gjennomfører en omfattende restrukturering av sine grønne satsinger. Investeringsselskapet Aker Horizons, som har opplevd et verdifall på 96 prosent siden børsnotering, fusjoneres med morselskapet Aker. Kjell Inge Røkke erkjenner feilvurderinger og at det grønne skiftet, spesielt innen havvind og hydrogen, tar lengre tid enn antatt. Som del av oppryddingen kjøper Aker også Aker Carbon Captures eierandel i SLB Capturi, og Aker Carbon Capture skal dele ut 1,7 milliarder kroner til sine aksjonærer før det legges ned.
Regjeringen forbereder en lovendring som åpner for generell bevæpning av politiet i daglig tjeneste. Forslaget, som begrunnes med et endret trusselbilde, innebærer at Politidirektoratet får myndighet til å beslutte omfanget. Det er bred politisk enighet om endringen, med støtte fra blant annet Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Høyre og Frp. En meningsmåling viser at 56 prosent av befolkningen er positive til generell bevæpning.
Spenningen mellom India og Pakistan har økt betydelig etter rapporter om pakistanske droneangrep mot indiske stillinger, nedskutte indiske fly og intense kamper langs kontrollinjen i Kashmir. Konflikten utspiller seg også på økonomiske og diplomatiske fronter, hvor India blant annet har bedt IMF revurdere et lån til Pakistan og truet med å påvirke vannforsyningen. Norges utenriksminister har vært i kontakt med begge parter og oppfordret til tilbakeholdenhet.
USAs finansminister og Kinas visestatsminister møtes i Genève for handelssamtaler, preget av svært høye gjensidige tollsatser. President Donald Trump har antydet en mulig reduksjon i tollen mot Kina, men Det hvite hus presiserer at USA ikke vil senke tollsatser ensidig. Samtidig har Trump-administrasjonen initiert en utredning om å opprette et amerikansk statlig investeringsfond, og har i den forbindelse hatt et møte med det norske Oljefondet for å lære av deres erfaringer.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
