Russlands årlige markering av Seiersdagen i Moskva nærmer seg, men årets feiring er preget av usikkerhet. Frykt for mulige ukrainske angrep skaper spenning i forkant av den symboltunge dagen.
Russlands kommende markering av Seiersdagen 9. mai i Moskva, som feirer seieren over Nazi-Tyskland, er i år preget av frykt og usikkerhet knyttet til potensielle ukrainske angrep. Dagen er svært viktig for president Vladimir Putin, og flere utenlandske statsledere, inkludert Kinas president Xi Jinping, er ventet å delta.
Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj har imidlertid advart disse lederne og uttalt at Ukraina ikke tar ansvar for hendelser på russisk territorium. Militæreksperter som Tormod Heier og Aage Borchgrevink mener et ukrainsk angrep vil være et strategisk mål for å ydmyke Putin og undergrave hans legitimitet, selv om de anerkjenner at Moskva er tungt beskyttet av luftvern. Nylige droneangrep mot Moskva kan være et forsøk på å teste russisk forsvar.
Eksperter som Tom Røseth lufter også muligheten for at Russland selv kan iscenesette en falsk-flagg-operasjon for å klandre Ukraina. Russland har foreslått en våpenhvile rundt dagen, som ikke er akseptert av Kyiv.
Vladimir Putin
Volodymyr Zelenskyj
Tormod Heier
Aage Borchgrevink
Tom Røseth
TV 2
Forsvarets høyskole
Helsingforskomiteen
Interfax
Moskva
Ukraina
Russland
Groznyj
Kyiv
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
Statsminister Jonas Gahr Støre har presentert Norges første nasjonale sikkerhetsstrategi, som understreker at Norge må være forberedt på at krig kan ramme landet i en alvorlig global situasjon. Strategien prioriterer styrking av forsvarsevne, samfunnsmotstand og økonomisk sikkerhet, og peker på trusler fra Russland og Kina. Støre har presisert at dette er en forberedelse på at krig *kan* ramme, ikke en appell om å være klare for krig, og at målet er å unngå krig.
Norges Bank har holdt styringsrenten uendret på 4,5 prosent, begrunnet med at prisveksten fortsatt er over målet. Sentralbanken anser det fortsatt som sannsynlig med rentekutt i 2024, men tidspunktet er usikkert. Beslutningen førte til en markant styrking av den norske kronen, påvirket av oljepris og endrede markedsforventninger til fremtidige rentekutt. Samtidig har Storbritannias sentralbank kuttet sin styringsrente for fjerde gang til 4,25 prosent.
Konflikten mellom India og Pakistan i Kashmir har eskalert betydelig, med rapporter om drepte soldater og sivile på begge sider. Pakistanske styrker hevder å ha drept 40-50 indiske soldater, mens India melder om minst 13 sivile drepte i pakistanske angrep. Begge land hevder å ha gjengjeldt angrep og skutt ned droner. Situasjonen, beskrevet som den verste på over to tiår, har ført til stengte flyplasser og skoler, og økt frykt for militær eskalering mellom atommaktene.
Ukrainas nasjonalforsamling har ratifisert en mineralavtale som gir USA fortrinnsrett til utvinning av ukrainske naturressurser og etablerer et fond for gjenoppbygging. Samtidig har USAs president Donald Trump varslet en pressekonferanse om en stor handelsavtale med et "stort og høyt respektert" land, som flere medier melder er Storbritannia. Dette skjer samtidig som Trumps tidligere tollpolitikk rapporteres å ha ført til kraftig nedgang i vareflyten mellom USA og Kina.
Markeringen av 80-årsdagen for slutten på andre verdenskrig i Europa preges av refleksjoner over krigens kostnader, arven etter 1945, og dagens sikkerhetsutfordringer. Samtidig deles personlige minner fra frigjøringsdagen, som et funn av 80 år gamle eksamenssvar fra norske skoleelever og en 94-årings minner fra London. Arbeidet med å lokalisere og begrave falne tyske soldater fra krigen pågår fortsatt, noe som understreker krigens langvarige konsekvenser.
Kardinalene i Vatikanet har gjennomført de to første avstemningene i konklavet for å velge en ny pave etter Pave Frans' død, uten at en kandidat har oppnådd nødvendig flertall. Svart røyk fra pipen på Peterskirken signaliserte resultatet til tusenvis av fremmøtte. Avstemningene fortsetter inntil en ny pave er valgt, noe som vil markeres med hvit røyk.
