Putin taler på Seiersdagen i Moskva
Russlands president Vladimir Putin markerte Seiersdagen 9. mai med tale og militærparade i Moskva. Dagen brukes også til å knytte an til dagens krigføring.
Russlands president Vladimir Putin markerte Seiersdagen 9. mai med tale og militærparade i Moskva. Dagen brukes også til å knytte an til dagens krigføring.
Russlands president Vladimir Putin talte på Den røde plass i Moskva i forbindelse med markeringen av Seiersdagen 9. mai, 80 år etter seieren over Nazi-Tyskland.
Putin fremhevet Russlands plikt til å forsvare hærens verdighet og hevdet at sannheten er på deres side, samtidig som han anerkjente de alliertes bidrag i andre verdenskrig. Etter talen, som ble etterfulgt av ett minutts stillhet, startet en stor militærparade.
Seiersdagen er en viktig russisk helligdag som brukes i retorikken for å styrke støtten til krigen i Ukraina. Blant de fremmøtte var Kinas president Xi Jinping, som dagen før møtte Putin for å diskutere økt samarbeid og kritisere USAs rakettforsvarsplaner.
Vladimir Putin
Xi Jinping
Nazi-Tyskland
russiske hæren
allierte
USA
Moskva
Russland
Den røde plass
Ukraina
Kina
Statsledere fra JEF-landene, inkludert Norge, diskuterte europeisk sikkerhet og Ukraina-støtte under et toppmøte i Oslo. Statsminister Støre og Finlands president Stubb tok initiativ til en telefonsamtale med USAs president Trump om en mulig 30-dagers våpenhvile i Ukraina. Parallelt har Norge og 36 andre land støttet opprettelsen av en spesialdomstol for å straffeforfølge russiske ledere for angrepskrigen. Russland markerte Seiersdagen med en stor militærparade i Moskva, hvor president Putin legitimerte Ukraina-krigen, med Kinas president Xi Jinping som æresgjest.
Krigen i Gaza fortsetter med over 51.000 drepte palestinere og en alvorlig humanitær krise. Tidligere norsk diplomat Kai Eide argumenterer for at europeiske land bør vurdere sanksjoner mot Israel. Samtidig krever SV at finansminister Jens Stoltenberg redegjør for Stortinget om Oljefondets investeringer i selskaper som kan knyttes til Israels okkupasjon og krigføring, spesielt etter Netanyahus nylige planer for Gaza.
Regjeringen, ved justisministeren, forbereder endringer i politiloven som kan åpne for generell bevæpning av politiet i daglig tjeneste. Dette begrunnes med en negativ utvikling i trusselbildet og et vedvarende høyt trusselnivå. Politidirektoratet vil få myndighet til å beslutte omfanget av bevæpningen. Forslaget har bred politisk støtte i Stortinget og forventes vedtatt raskt.
Aker-konsernet gjennomfører en omfattende restrukturering av sine grønne investeringer. Det grønne investeringsselskapet Aker Horizons fusjoneres med morselskapet Aker etter et verdifall på 96 prosent siden børsnoteringen. Kjell Inge Røkke erkjenner feilvurderinger og at lønnsom havvind og hydrogen i Norge ligger lenger frem i tid enn antatt. Aker kjøper også Aker Carbon Captures eierandel i fellesforetaket SLB Capturi.
Spenningen mellom India og Pakistan er høy etter rapporterte pakistanske droneangrep mot indiske stillinger i Kashmir og Punjab, samt tidligere kamper langs kontrollinjen. Pakistan hevder å ha skutt ned flere indiske fly. Konflikten utspiller seg også med økonomisk press, der India forsøker å påvirke Pakistans IMF-lån og har truet med vanntilførselen, mens Pakistan avviser anklager om terrorstøtte.
USAs finansminister Scott Bessent og Kinas visestatsminister He Lifeng møtes i Genève for handelssamtaler, preget av svært høye gjensidige tollsatser. President Donald Trump har antydet en mulig reduksjon av tollsatsen mot Kina fra 145 til 80 prosent, men Det hvite hus presiserer at USA ikke vil senke tollen ensidig uten innrømmelser fra Kina. Analytikere forventer vanskelige forhandlinger.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
