Artikkelen kritiserer deltakere i «Kompani Lauritzen» fra Generasjon Z for å være svake og klagete.
Forfatteren mener at curlingforeldre har skylden for at dagens unge er mer opptatt av utseende enn fysisk fostring og utholdenhet.
«Kompani Lauritzen» omtales som virkelighetsfjern underholdning der deltakerne blir dullet med, og Dag Otto Lauritzen fremstår som en pompøs autoritetsfigur.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
1 måned siden
Artikkelen kritiserer hvordan sosiale medier og influensere former unges selvbilde gjennom urealistiske perfeksjonsidealer. Den argumenterer for at unge trenger ekte forbilder som våger å være uperfekte, og at samfunnet må stille spørsmål ved influenseres makt. Forfatteren oppfordrer voksne til å lære barn å skille mellom ekte og iscenesatt, og fremhever markedsføringsbransjens ansvar for å bygge opp, ikke bryte ned, samfunnsverdier. Den understreker viktigheten av å fokusere på karakter og ekte menneskelige verdier fremfor utseende og overfladisk lykke.
1 måned siden
Artikkelen kritiserer at lekebutikker selger sminke og hudpleieprodukter til barn, noe forfatteren mener bidrar til et usunt skjønnhetsfokus i ung alder. Hun er bekymret for at barn helt ned i barneskolealder eksponeres for urealistiske skjønnhetsidealer gjennom sosiale medier som TikTok og YouTube, hvor de også deler sminkevideoer. Forfatteren mener foreldre er for passive og ikke setter tilstrekkelige grenser, noe som fører til kroppsfiksering og usikkerhet. Hun oppfordrer foreldre til å våkne opp og beskytte barna sine, samt etterlyser høyere aldersgrenser på sosiale medier for å hindre at barndommen forsvinner i et hav av filtre og botox-drømmer.
3 dager siden
Artikkelen diskuterer oppfatningen av Generasjon Z som lat. Forfatteren argumenterer mot denne merkelappen.
3 måneder siden
Artikkelforfatteren kritiserer medienes overdrevne bruk av ord som «snøkaos» og «krise» i forbindelse med vintervær. Han mener dette skaper en unødvendig krisefølelse og fører til at folk blir «puslete». Han viser til et eksempel der elever i Telemark klager over å måtte gå på skolen i snøvær, mens skoler i Vestfold var stengt. Forfatteren mener at mediene bidrar til en uheldig utvikling og oppfordrer til å ta seg sammen. Han mener at dagens generasjon er for opptatt av små problemer som glatte veier og ødelagt hårfrisyre.
3 måneder siden
Artikkelen tar for seg hvordan sosiale medier normaliserer et usunt fokus på mat og kropp, spesielt blant unge. Forfatteren, som selv har slitt med spiseforstyrrelser, kritiserer influensere som fremmer kaloritelling og urealistiske kroppsidealer. Det påpekes at mange unge har et problematisk forhold til mat, og at sosiale medier bidrar til å forsterke dette. Begreper som 'bulking' og 'cutting' skaper et overdrevent fokus på kropp og mat. Artikkelen advarer mot at unge søker råd fra influensere i stedet for foreldre, og oppfordrer til å gjøre det utrendy å veie mat og telle kalorier.
3 måneder siden
Artikkelen diskuterer kritikken mot Generasjon Z som lat og vanskelig å lede, og argumenterer for at dette kan skyldes pandemiens inngripen i ungdomstiden. Forfatteren påpeker at mange unge mistet verdifull undervisning, sosialisering og utviklingsmuligheter. Dette resulterte i et gap i opplæringen som ikke ble tilstrekkelig håndtert. Forfatteren understreker at unge trenger støtte og veiledning, og at arbeidsgivere og lærere må tørre å stille tydelige forventninger. Til tross for negative stempler, er unge også hardtarbeidende og villige til å lære, og fortjener en sjanse til å vise sitt potensial.
22 dager siden
Artikkelen kritiserer kjendisers bruk og promotering av slankesprøyten Ozempic, og hvordan dette bidrar til et urealistisk kroppspress, spesielt blant unge. Den advarer mot å se på kropp som en trend og understreker at man er bra nok som man er. Det rettes også kritikk mot kjendiser som vurderer å bruke Ozempic etter graviditet, og det påpekes at medikamentet kan skilles ut i morsmelk, samt at det er et urimelig press å legge på seg selv og andre mødre.
2 måneder siden
Artikkelen kritiserer norske mediers forsøk på å nå unge lesere ved å forenkle nyhetsstoff og fokusere på overfladiske temaer som influensere og trender. Forfatteren argumenterer for at denne tilnærmingen undergraver viktig journalistikk og fremstiller ungdom som mindre intelligente enn de er. Medier som VG, NRK og Aftenposten trekkes frem for å prioritere underholdning over informasjon. Forfatteren etterlyser mer tillit til journalister og en satsing på saker som engasjerer ungdommen intellektuelt, fremfor å servere dem 'nyheter med barneskje', og mener dette fremmedgjør den reflekterte ungdommen.
28 dager siden
Artikkelen kritiserer det økende presset på barns fritidsaktiviteter, spesielt innen fotball, hvor selv førsteklassinger forventes å trene to ganger i uken. Forfatteren stiller spørsmål ved om Norges Fotballforbund (NFF) legger til rette for at barn skal kunne delta i flere aktiviteter samtidig, og argumenterer for at foreldre bør se verdien av variasjon og rom for kjedsomhet. Hun antyder at dagens foreldregenerasjon ensidig fremmer organisert aktivitet som et middel mot skjermbruk, noe som kan føre til for tidlig spesialisering og mindre rom for barns egeninitiativ.
1 måned siden
Artikkelen tar for seg det økende presset unge føler for å bli den beste versjonen av seg selv, ofte forsterket gjennom TV-programmer som «Kompani Lauritzen» og sosiale medier. Forfatteren stiller spørsmål ved om denne konstante selvforbedringen har gått for langt, og om det bidrar til økningen i psykiske plager blant unge. I en tid preget av krig, uro og polarisering, argumenteres det for at fokuset på selvutvikling kan hindre engasjement i samfunnet. Psykolog Peder Kjøs påpeker at deltakelse i frivillighet og politiske organisasjoner kan redusere følelsen av maktesløshet og angst.
3 måneder siden
Artikkelen kritiserer nordmenns høye forventninger til offentlige tjenester og infrastruktur, og deres tendens til å klage over små problemer. Den hevder at nordmenn er blitt bortskjemte og ansvarsfraskrivende, og at det er et gap mellom forventninger og hva som er fysisk mulig å oppnå. Fylkesrådsleder Svein Øien Eggesvik stiller spørsmål ved de høye kravene som stilles til det offentlige. Artikkelen oppfordrer til å begrense klaging til reelle problemer og akseptere at uforutsette hendelser kan oppstå, samtidig som den anerkjenner at det finnes tilfeller der det er berettiget å klage.
29 dager siden
Artikkelen hevder at frekkhet og dårlig oppførsel har økt i samfunnet, særlig blant unge, på grunn av sosiale mediers algoritmer som fremmer negativitet og kontrovers. Den kritiserer influensere og offentlige personer for å normalisere dårlig oppførsel, og nevner trender som «looksmaxxing» og redpill-forum som eksponerer unge gutter for kvinnehat. Forfatteren oppfordrer til å fremme empati og snillhet som en motvekt til den økende ondskapsposeringen, og mener at barn tar etter de de ser opp til.
2 måneder siden
I et svar på kritikken om Gullbarbie-prisen til Gutta Sprut AS, forklarer Press at barn og unge stemmer frem vinneren etter at Press har valgt ut kandidater. Kritikken går på at Gutta Sprut AS fremmer en ukultur der folks usikkerheter latterliggjøres, og at de bidrar til en vanskeligere oppvekst for unge skeive. Press mener at barn og unges stemmer er tydelige på hva de ikke tolererer lenger, og oppfordrer til å ikke la folk tjene penger på å utnytte unges usikkerheter.
1 måned siden
Artikkelen tar for seg kritikken som rettes mot Generasjon Z i arbeidslivet. Arbeidslivsekspert Per Henrik Stenstrøm mener kritikken er overdrevet og potensielt skadelig, da han ikke gjenkjenner problemstillingene i samtaler med ledere. Direktør Irene Halvorsen påpeker at ulike generasjoner alltid har hatt forskjellige forventninger og behov. En undersøkelse understreker at Generasjon Z vurderer arbeidsgivers verdier i tillegg til lønn og karriere. Kritikken mot Generasjon Z går ofte på at de er late, illojale og stiller for store krav.
1 måned siden
Artikkelen kritiserer NRK for endringene i «Stjernekamp», som har ført til et betydelig fall i seertall. Skribenten mener programmet har mistet sin sjel og blitt et «dommersirkus» istedenfor et stjerneshow. Kritikken går ut på at NRK forsøker å «TikTok-ifisere» konseptet i jakten på et yngre publikum, noe som går på bekostning av det opprinnelige formatet og de trofaste seerne. Forfatteren oppfordrer NRK til å våkne opp og la «Stjernekamp» være det programmet seerne elsket.