Psykiatriens svikt: Drap begått av psykisk syke

Flere drap i Norge er begått av personer med psykiske utfordringer som tidligere har mottatt psykiatrisk hjelp, noe som peker på en systemsvikt. Artikkelen nevner eksempler som drap i Hurdal, Haugesund, Kongsberg, Nordland og Ski. Rettspsykiater Randi Rosenqvist advarer om manglende kapasitet i psykiatrien, for rask utskriving av pasienter (ofte etter fem-seks dager) og dårlig dialog mellom politi og psykiatri, blant annet på grunn av taushetsplikt. Hun viser til rapporter fra Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten (Ukom), som konkluderte med at gjerningsmannen i Kongsberg-drapene ble overlatt til seg selv.

Rosenqvist mottar også telefoner fra fortvilte foreldre som sliter med å følge opp sine psykisk syke voksne barn. Helse- og omsorgsdepartementet hevder psykisk helse er et satsingsområde og viser til styrking av sikkerhetspsykiatrien og modeller som ACT og FACT. Statssekretær Karl Kristian Bekeng erkjenner utfordringer med informasjonsdeling og foreslår lovendringer for å varsle politiet ved permisjon fra tvungent psykisk helsevern, samt gi PST rett til helseinformasjon.

Han understreker at mennesker med psykiske lidelser generelt ikke har lavere terskel for voldsutøvelse. Til tross for en svak økning i døgnplasser fra 2022 til 2023, viser nye SSB-tall en nedgang, og Bekeng sier behovet er en økning på 430 plasser. Kommunene mangler ofte ressurser og kompetanse til å følge opp svært psykotiske personer, og Rosenqvist mener mange hadde hatt større utbytte av institusjonsbasert døgnomsorg.