En rekordtidlig vår skaper både glede og utfordringer for gartnere og fruktbønder. Eksperter advarer samtidig mot å plante sommerblomster for tidlig.
Artikkelen beskriver hvordan en rekordtidlig vår påvirker naturen og de som jobber med den. I Bergen har bygartnerne det travelt med å plante tusenvis av vårblomster som blomstrer tidligere enn vanlig. I Hardanger, Norges største fruktbygd, har frukttrærne blomstret rekordtidlig, opptil en måned før normalt, ifølge NIBIO.
Dette skaper utfordringer for fruktbønder som Thomas Harris, spesielt med tanke på pollinering, da insektene ikke er like raskt ute som blomstene. Klimaforskere ved Bjerknessenteret, som Kikki Kleiven, knytter den tidlige våren til global oppvarming og rekordvarme år. Samtidig advarer planteforskere som Erling Fløistad i NIBIO hageeiere mot å plante sommerblomster for tidlig, og anbefaler å vente til etter 17.
mai på grunn av risiko for nattefrost. Den tidlige våren reiser også bredere økologiske bekymringer om timingen i økosystemet.
Trude Jordal
Thomas Harris
Kikki Kleiven
Erling Fløistad
Bymiljøetaten
NIBIO
Bjerknessenteret for klimaforskning
Bergen
Byparken
Lofthus
Hardanger
Norge
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
9 dager siden
Solbærbonden Stine Mølstad på Nes i Hedmarken opplever en vår som kommer tidligere enn noen gang, med grønne blader og blomsterknopper på buskene allerede i april. Meteorologene bekrefter at april kan bli den varmeste på Østlandet siden 2011, med temperaturer 4,5 grader over normalen. Den tidlige varmen gir utfordringer, blant annet at pollinerende insekter som humler og bier kanskje ikke er klare, noe som kan påvirke avlingen. Mølstad tilpasser driften ved å bevare planter som tiltrekker insekter og ved å dyrke flere sorter med ulik blomstringstid for å spre risikoen. Hun har også måttet fremskynde planting av stiklinger og planlegger å plante om buskene om høsten for å unngå skader fra varmen. Risikoen for frost i blomstringstiden er en annen utfordring ved tidlig vår. Mølstad understreker viktigheten av tilpasning i møte med klimaendringer for å sikre bærekraftig matproduksjon i Norge.
3 måneder siden
Hestehoven har dukket opp flere steder i landet allerede i januar, noe som overrasker både turgåere og botanikere. Den uvanlig tidlige blomstringen skyldes mildvær og tidlig snøsmelting. Botaniker Rebekka Ween forklarer at hestehoven har en strategi for å være først ute for å unngå konkurranse om pollinatorer. Planten sender opp blomsten først, og bladene kommer senere for å samle energi. Selv om tidlig blomstring er risikabelt ved frost, har planten en strategi for å overleve. Meteorolog Sigrid Auganæs melder om mildvær i sør, men usikre prognoser for helgen, og advarer mot å ta våren for gitt.
2 måneder siden
Klimaforskere varsler om en tidlig vårfølelse i Europa, med temperaturer over normalen og varmerekorder. Prognoser indikerer at mildværet vil fortsette gjennom vinteren og inn i påsken. Årsaken er et lavtrykk i Norskehavet. Forskere understreker at de høye temperaturene er et tegn på menneskeskapte klimaendringer, som fører til at sommersesongen utvides og tradisjonelle vinteropplevelser blir sjeldnere. Krokusene har allerede begynt å blomstre i Bergen.
9 dager siden
Pollensesongen starter tidligere og varer lenger i mange deler av verden, inkludert Norge, på grunn av varmere temperaturer og mer ekstremvær. I Norge begynner sesongen nå over en måned tidligere enn for tretti år siden, og det forventes at den kan starte enda tidligere i fremtiden, med mulighet for "julepollen" i desember. Økte mengder pollen og lengre sesonger fører til større belastning for allergikere og samfunnet. Ekstreme værfenomener som tordenvær kan forårsake alvorlige allergiske reaksjoner, som tordenvær-astma, et fenomen som har ført til dødsfall i Australia. Selv om tordenvær-astma ikke er vanlig i Norge i dag, kan slike hendelser bli mer vanlige med klimaendringer. Forskere og eksperter advarer om at utviklingen er urovekkende og kan få store konsekvenser for folkehelsen.
8 dager siden
Norske jordbær blir tilgjengelige allerede fra 26. april, en uke tidligere enn i fjor, ifølge jordbærbonde Geir Joa på Sola. Han har plantet jordbærene tidlig og utnyttet gode vekstforhold med varme netter, noe som har gitt rekordtidlig sesongstart for hans produksjon. Likevel er det kun noen få steder i landet, som Rogaland, Oslofjorden og Agder, som kan tilby jordbær så tidlig. Større volum i butikkene ventes først i slutten av mai eller begynnelsen av juni. Dagligvareaktører som Coop og Norgesgruppen håper å kunne tilby norske jordbær rundt 17. mai, men er forsiktige med å love eksakte datoer på grunn av værforhold. Prisen for de første jordbærene er høy, men forventes å synke når sesongen skrider frem. Jordbærbonde Joa påpeker at tidlig sesong skyldes både klimaendringer og nye dyrkingsteknikker, men understreker at været kan variere fra år til år.
2 måneder siden
Uvanlig høye temperaturer har blitt målt flere steder i Nord-Norge i februar, med ny varmerekord på Andøya hvor det ble målt ni grader. Svein Spjelkavik forteller at han aldri har opplevd lignende temperaturer på denne tiden av året. Værmelder Eli Kari Gjengedal understreker at slike kraftige rekorder er urovekkende og mener det er et tegn på klimaendringer. Uværet har ført til stengte veier og avlyste møter, og den hyppige vekslingen mellom vinter og mildvær skaper utfordringer for mange. Gjengedal mener klimaforskernes beregninger stemmer og at situasjonen er et tegn på en klimakrise.
1 måned siden
Flere skisentre i Norge opplever usikre skiforhold før påsken på grunn av rekordlite snø og mildvær. Hallingskarvet skisenter har stengt på grunn av våte forhold, mens Oppdal skisenter i Trøndelag melder om flotte forhold. Eggedal sliter med isete føre og håper på snø, mens Sjusjøen har gode forhold etter nylig snøfall, men har også merket mildværet. En klimaforsker advarer om at klimaendringene skjer raskere enn forventet og at situasjonen kan føre til en "vårpåske".
2 måneder siden
Uvanlig høye temperaturer og bar asfalt i Tromsø skaper reaksjoner, da mange forbinder februar med snø og ski. Meteorologer melder at mildværet vil fortsette, og varmerekorder er satt flere steder i landet. En bonde i Karlsøy opplever at mildværet skaper problemer for dyrene, som ikke lenger kan lufte seg ute på grunn av gjørme. Bonden frykter også at isdannelse vil skade planterøttene og redusere overlevelsen på enga.
3 måneder siden
Meteorologisk institutt melder om uvanlig mildvær i Sør-Norge, med fem dager på rad over null grader i høyfjellet, noe som aldri har skjedd i januar tidligere. Flere målestasjoner har også satt nye varmerekorder for måneden. Det milde været fører til mindre snø og kan påvirke dyre- og planteliv negativt, da naturen kan begynne å tro at det er vår. Samtidig meldes det om farevarsel for snø på deler av Østlandet og et lavtrykk som kan gi vind og nedbør i Sør-Norge mot helgen. Meteorologer forventer flere slike mildværsperioder i fremtiden, og at de vil bli hyppigere og varmere.
3 måneder siden
Grønnsaksdyrkere i Europa advarer om potensiell mangel på brokkoli og blomkål til våren. Uvanlig mildt høst- og vintervær har ført til at disse kålvekstene har modnet for tidlig. I tillegg har spanske leverandører, som er store på vinterbrokkoli, hatt problemer med kraftig høstregn, noe som har forsinket plantingen av våravlinger. Meteorologisk institutt i Storbritannia advarer om at slike værutfordringer vil bli vanligere på grunn av klimaendringene. Brokkoli dyrkes også i Norge, men i begrenset omfang, og mye importeres. Forbrukere anbefales å erstatte brokkoli og blomkål med andre grønnsaker i perioder med knapphet.
9 dager siden
På våren er det kun humledronningene som flyr, og de er betydelig større enn arbeiderne og hannene som kommer senere. Zoolog Frode Ødegaard forklarer at dronningene haster med å finne næring og et trygt sted for å starte et nytt humlesamfunn etter vinterdvalen. Tidlig vår er en kritisk periode fordi det blomstrer lite, og derfor er planter som selje og løvetann viktige matkilder. Ødegaard oppfordrer hageeiere til å la deler av hagen være vill, og ikke fjerne løv og naturlige kroker som er viktige for insektene. Humlesamfunnet varer ett år, og insekter generelt er avgjørende for økosystemet og matproduksjonen. Han advarer mot utbygging, naturødeleggelse og bruk av plantevernmidler, og oppfordrer til mer naturvennlig tenkning i hage- og uteområder.
1 måned siden
Artikkelen omhandler starten på pollensesongen og dens innvirkning på stadig flere nordmenn. Pollenanalytikere ved NTNU følger utviklingen nøye, og påpeker at et mer sterilt samfunn kan føre til økt allergi. Klimaendringer bidrar også til at pollensesongen starter tidligere. Norges Astma- og Allergiforbund understreker behovet for bedre pollenvarsling og utstyr for helsepersonell for å håndtere økningen i pollenallergi.
1 måned siden
Artikkelen omhandler tidlig hoggorm-aktivitet i Norge, som knyttes til klimaendringer og høye temperaturer. En slangeentusiast observerte hoggorm allerede 6. mars, halvannen uke tidligere enn i fjor. Giftinformasjonen har mottatt flere henvendelser om hoggormbitt, og forsikringsselskaper har fått skademeldinger om bitt på kjæledyr. En ekspert bekrefter at hoggormen er aktiv større deler av året på grunn av mildere vintre, selv om det er lokale variasjoner. Det understrekes et behov for bedre statistikk for å kartlegge hoggormens spredning.
8 dager siden
Meteorolog og klimainvestor Siri Kalvig varsler om en snøfri påske i fjellområdet rundt Sirdal, noe som oppleves som svært skremmende. Hun forklarer at små temperaturendringer på noen få grader kan føre til at nedbør faller som regn i stedet for snø, noe som påvirker økosystemet og naturens dynamikk. Kalvig og hennes over 80 år gamle hyttenabo har begge opplevd sin første snøfrie påske i området, noe som er uvanlig etter mange tiår. Hun understreker at dette er et alvorlig tegn på klimaendringer og at det er viktig å handle raskt for å bremse oppvarmingen. Kalvig mener vi er på vei inn i en ny bølge av klimaengasjement og at investering i teknologiske løsninger er nødvendig for å nå Paris-målene.
8 dager siden
Årets norske jordbærsesong har startet rekordtidlig på Røyneberg i Sola, hvor de første bærene kan kjøpes allerede til helgen. Jordbærbonde Geir Joa forklarer at mange soltimer i februar og mars, kombinert med innendørs dyrking i drivhus og gassoppvarming om natten, har gjort det mulig å høste bærene allerede i april, langt tidligere enn vanlig i juni. Drivhuset gir bedre kontroll på vekstforholdene, og frøene plantes allerede i januar. Randi Hodnefjell, avdelingsleder i Norsk Landbruksrådgiving, er overrasket over den tidlige sesongstarten og mener drivhusløsninger vil bli mer vanlig blant jordbærbønder. Joa forventer å produsere rundt 18 tonn jordbær fram til sesongslutt i september, og legger vekt på at bærene er kortreiste og selges uten kjøling for best smak.