En studie fra Institutt for samfunnsforsking viser at mange nordmenn, som Johanna Elisabeth Erikson som ønsket seg tre barn, ender opp med færre enn de vil ha. Hovedårsakene er høy kostnad, utfordringer med å balansere jobb og familieliv, og at partneren ikke ønsker flere.

Kvinner vektlegger tidsklemma, mens menn fokuserer på økonomi. Gjennomsnittsalderen for førstegangsfødende er også høyere enn ønsket.

Som respons har regjeringen nedsatt et utvalg ledet av Rannveig Kaldager Hart, som allerede har foreslått økt barnetrygd. Barne- og familieminister Lene Vågslid understreker at familiepolitikken prioriteres, og en endelig rapport om lave fødselstall ventes i februar 2026.