
Unge menn trekkes mot konservativ politikk i Norge
2 dager siden siste oppdatering
7 min lesetid
2 dager siden siste oppdatering
7 min lesetid
Unge menn i Norge viser en økende tendens til å stemme konservativt, noe som bidrar til en markant politisk polarisering mellom kjønnene. Denne utviklingen, eksemplifisert ved Benjamin Fuglestad Hestholms engasjement i partiet Konservativt, reiser spørsmål om årsakene bak skiftet og hvilke saker som appellerer til denne velgergruppen.
En voksende trend viser at unge menn i Norge og Vesten orienterer seg mot konservative politiske partier. Benjamin Fuglestad Hestholm (22), en lærerstudent fra Sandnes, er et eksempel på dette skiftet, og har meldt seg inn i partiet Konservativt etter å ha blitt inspirert av Donald Trump og Konservativts nestleder Truls Olufsen-Mehus. Olufsen-Mehus appellerer til unge menn med tydelige standpunkter om kjønnsidentitet, abort, Israel-støtte og innvandring. Valgforskerne Jana Birke Belschner (UiB) og Bjarte Folkestad (Høgskulen i Volda) bekrefter at politiske kjønnsforskjeller har doblet seg i skolevalg over ti år, med Fremskrittspartiet som største parti blant unge menn, mens Arbeiderpartiet og SV dominerer blant unge kvinner.
Forskere peker på ulikt syn på likestilling, utdanningsforskjeller og sosiale mediers rolle i å forsterke polariseringen. Hestholm, som tidligere stemte Fremskrittspartiet, er kritisk til kjønnsundervisning i skolen, mot abort, og en sterk Israel-venn. Han mener holdningsendringer kan redusere aborttallene og ser på et foster som et lite menneske.
Konservativt, som fikk 0,5 prosent oppslutning og 15. 500 stemmer ved stortingsvalget, ønsker å være en tydelig stemme og jobbe opp mot Fremskrittspartiet. Denne trenden er viktig fordi den omformer det politiske landskapet og utfordrer tradisjonelle partistrukturer, samtidig som den skaper debatt om verdier og samfunnsretning.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!