Pave Frans, valgt til pave i 2013 som den første ikke-europeiske paven på over 1200 år, fylte 88 år. Han har vist sterkt engasjement for flyktninger, blant annet ved å ta med syriske flyktninger om bord på flyet etter et besøk i flyktningleiren Moria på Lesvos i 2016.
Paven har også vist sin folkelige side ved flere anledninger, som under en storsamling i Milano og ved å møte personer i uvanlige kostymer under sine audienser i Vatikanet. Han ledet en bønn for krigsofre i Mosul i 2021 og har møtt flere prominente personer, inkludert dronning Elizabeth II og Jens Stoltenberg.
Pave Frans fremstår som en inkluderende og engasjert leder i den katolske kirke.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
10 dager siden
Pave Frans, født Jorge Mario Bergoglio i Argentina i 1936, døde 88 år gammel etter flere uker på sykehus med alvorlig sykdom. Han ble valgt til pave i 2013 som den første ikke-europeiske paven på 1300 år, og var kjent for sitt fokus på barmhjertighet, sosial rettferdighet og miljøvern. Før pavevalget var han kardinal og erkebiskop i Buenos Aires, hvor han engasjerte seg i fattigdomsbekjempelse og sosiale hjelpetiltak. Som pave tok han en mer liberal linje enn sine forgjengere i flere kontroversielle spørsmål og tok tydelig avstand fra overgrepsskandalene i kirken. Han støttet vitenskapsbasert miljøvern, blant annet gjennom et pavelig rundskriv som fremhevet viktigheten av å beskytte jorden. Pave Frans vil bli husket for sin innsats for de fattige og for en mer inkluderende kirke.
9 dager siden
Pave Frans ble valgt i 2013 som den første paven fra Latin-Amerika og jesuittordenen. Han markerte seg som en folkelig og uforutsigbar leder som ønsket å reformere en kirke i krise ved å søke de fattige og marginaliserte, og ved å utfordre konservative holdninger. Han brøt med Vatikanets tradisjoner gjennom sin enkle livsstil og folkelige væremåte. Hans pontifikat fokuserte på sosial rettferdighet, miljøvern, økumenikk og økt inkludering, men møtte sterk motstand fra konservative krefter. Selv om han åpnet for kvinners deltakelse i kirkens organer og velsignet likekjønnede par, ble mange reformer oppfattet som halvhjertede. Han kritiserte kapitalismen og tok tydelige standpunkt i politiske spørsmål. Pave Frans etterlot seg en arv preget av paradokser, med både popularitet og kontrovers, og en kirke i bevegelse mot endring, selv om utfordringer og motsetninger vedvarte.
10 dager siden
Pave Frans døde mandag morgen i Vatikanet, 88 år gammel, etter en lengre tids sykdom. Dagen før hans bortgang hilste han over 35.000 mennesker fra balkongen i Peterskirken og møtte USAs visepresident J.D. Vance i et møte preget av politisk spenning, særlig knyttet til migrasjonspolitikk. Paven tok et klart oppgjør med Vances teologiske argumenter om masseutvisning av migranter. I sin siste påskepreken fokuserte pave Frans på krigen i Gaza, fordømte antisemittisme og understreket at fred krever religionsfrihet. Han ble valgt i 2013 som den første paven fra Sør-Amerika og var kjent for sitt engasjement for de fattige, marginaliserte og flyktninger. Reaksjoner på hans bortgang har kommet fra ledere verden over, inkludert Norges statsminister Jonas Gahr Støre og Russlands president Vladimir Putin. Den norske kirke fremhever hans mot, kjærlighet og kritikk av politisk maktbruk under kristendommens navn.
10 dager siden
Pave Frans døde i en alder av 88 år, kunngjort av Vatikanet mandag formiddag. Nyheten om hans bortgang førte raskt til kondolanser fra ledere over hele verden, som roser hans engasjement for de svakeste i samfunnet og hans arbeid for sosial rettferdighet. Italienske statsminister Giorgia Meloni og norske Jonas Gahr Støre fremhever hans viktige rolle som en hyrde og en tydelig stemme for menneskeverd. Den amerikanske visepresidenten J.D. Vance var blant de siste som møtte paven før han døde. Pave Frans var kjent for sin liberale holdning til verdispørsmål som skilsmisse, homofili og prevensjon, og hans engasjement i fattigdomsbekjempelse og fredsarbeid. Redaktør Vebjørn Selbekk beskriver dødsfallet som overraskende, spesielt siden paven nylig viste seg offentlig, og legger vekt på den symbolske betydningen av at han døde midt i påsken.
7 dager siden
Pave Frans døde andre påskedag etter lengre sykeleie og etterlater seg et ettermæle som forkjemper for fattige, flyktninger og marginaliserte grupper, inkludert skeive katolikker. Han skapte håp om større inkludering med sin kjente uttalelse fra 2013: «Hvis noen er homofil og søker Herren og har god vilje, hvem er jeg til å dømme?». Under hans ledelse åpnet Vatikanet for velsignelse av likekjønnede par og tillot homofile menn å bli prester, forutsatt at de lever i sølibat. Samtidig har Frans kritisert «kjønnsideologi» og kjønnsbekreftende behandling, og han beklaget en nedsettende uttalelse om homofile fra et lukket møte. Skeive katolikker er usikre på veien videre, men håper at fremskrittene ikke blir reversert ved det kommende pavevalget, hvor kardinaler som Pietro Parolin og Matteo Zuppi kan få betydning for skeives situasjon i kirken.
9 dager siden
Pave Frans døde 2. påskedag, 88 år gammel, og nyheten har skapt sjokk i den katolske verden. Han ble kjent som en pave for alle, med et sterkt fokus på fred, sosial rettferdighet og omsorg for marginaliserte grupper. Paven var aktiv til det siste, og hans siste offentlige opptreden på Petersplassen 20. april ble sett på som et symbolsk og verdig punktum. Norske kirkeledere og internasjonale politikere, inkludert statsminister Jonas Gahr Støre, president Donald Trump og president Vladimir Putin, har uttrykt respekt og beundring for hans lederskap og engasjement. Nå starter prosessen med å velge en ny pave, hvor kardinalene vil diskutere hvilke behov den nye paven må møte før de enes om en kandidat etter en sørgetid og begravelse.
9 dager siden
Pave Frans døde mandag morgen, 88 år gammel, av slag og hjertestans. Hans bortgang har preget den katolske verden med sorg. EAT-grunnlegger Gunhild Stordalen minnes paven på Instagram, hvor hun fremhever hans lederskap preget av ydmykhet, empati og engasjement for klima, rettferdighet og medfølelse. Stordalen har møtt paven to ganger og siterer hans oppfordring om å ta vare på jorden: «Vi har arvet en hage, la oss ikke gi en ørken videre til barna våre». Pave Frans ble pave i 2013 etter at Benedikt abdiserte, og tok navnet sitt etter Frans av Assisi, kjent for sin omsorg for fattige og naturen. Han vil bli husket som en liberal pave med åpne holdninger til homofili, skilsmisse og prevensjon.
10 dager siden
Vatikanet kunngjorde mandag at pave Frans døde, 88 år gammel, etter en lengre periode med dårlig helse. Han var innlagt på Gemelli-sykehuset i Roma med dobbeltsidig lungebetennelse fra februar til mars, og ble utskrevet i slutten av mars. Jorge Mario Bergoglio, som han het før han ble pave i 2013, var den første latin-amerikanske lederen av den romersk-katolske kirken. Han etterfulgte pave Benedikt 16. og var kjent for sine mer liberale standpunkter i kontroversielle verdispørsmål som skilsmisse, homofili og prevensjon. Pave Frans deltok ikke på den tradisjonsrike påskemessen, men gjorde en kort opptreden. Søndag før sin død møtte han den amerikanske visepresidenten JD Vance, til tross for anspent forhold mellom kirken og Trump-administrasjonen.
2 måneder siden
Paven, den 88 år gamle lederen for den katolske kirken, har den siste tiden vært innlagt på Antonio Gemelli-sykehuset i Roma med dobbeltsidig lungebetennelse. Etter en nedadgående helsetrend i helgen, meldes det nå om bedring. Vatikanet opplyser tirsdag at paven har sovet godt og ikke hatt pustebesvær siden lørdag. Han viser tegn til en mild nyresvikt, men dette er under kontroll. Tusenvis av katolske troende har samlet seg utenfor sykehuset for å be for paven, som har vært kirkens overhode siden 2013.
7 dager siden
Pave Frans døde 88 år gammel andre påskedag og ligger nå til lit-de-parade i Peterskirken før begravelsen lørdag. Norske pater Pål Bratbak, sogneprest i Stavanger, har møtt paven flere ganger og beskriver ham som en farsskikkelse med god humor. Under et møte i 2020 fortalte paven en vits som Bratbak ikke forsto, noe som skapte en litt kleint situasjon. Pave Frans ønsket å bli gravlagt i Santa Maria Maggiore-basilikaen, og etter begravelsen starter konklavet for å velge ny pave. Bratbak forklarer at konklavet er lukket for å unngå påvirkning utenfra, en tradisjon som stammer fra 1274. Han nevner også at pave Frans har utnevnt kardinaler fra uvanlige steder, noe som gjør pavevalget mer uforutsigbart. En mulig ny pave kan være den svenske kardinalen Anders Aborelius, som Bratbak beskriver som en lun og likandes person.
2 måneder siden
Pave Frans (88) er innlagt på sykehus i Roma med bronkitt. Paven, som har vært den katolske kirkens overhode siden 2013, har hatt problemer med tung pust den siste tiden. Han ble innlagt fredag morgen etter sine audienser. Pave Frans har hatt flere helseproblemer de siste årene, inkludert bronkitt og influensa. I november uttalte paven at han ønsker å bli gravlagt i en enkel trekiste, og dermed bryte med den tradisjonelle gravleggingen av paver.
2 måneder siden
Pave Frans er innlagt på Gemelli-sjukehuset i Roma med dobbeltsidig lungebetennelse, og blodprøver viser no også teikn til nyresvikt. Tilstanden hans blir beskriven som kritisk, men han er vaken og orientert. Katolikkar over heile verda, også i Noreg, har samla seg i bønn for den 88 år gamle paven. Paven har uttrykt takksemd for støtte, spesielt brev og teikningar frå barn. Pave Frans har vore pave sidan 2013 og er overhovud for over 1,3 milliardar katolikkar. I Noreg er det om lag 169.000 registrerte katolikkar.
9 dager siden
Pave Frans døde etter et liv viet til fred, sosial rettferdighet og miljøengasjement. Han markerte seg som en forkjemper for menneskelig verdighet, særlig for de mest sårbare som flyktninger og migranter. Hans rundskriv Laudato Si’ fra 2015 satte klima- og miljøkrisen på den globale dagsorden og bidro til Parisavtalens gjennomslag. Paven arbeidet aktivt med diplomati, blant annet i gjenopprettelsen av forholdet mellom USA og Cuba, og som mekler i konflikter i Venezuela og Sør-Sudan. Han var også en brobygger mellom religioner, noe som kulminerte i signeringen av erklæringen om menneskelig brorskap i 2019. Til tross for alvorlig sykdom arbeidet han til siste stund, og hans siste audiens med USAs visepresident understreket hans fokus på humanitære spørsmål. Pave Frans’ liv og virke etterlater et sterkt eksempel på engasjement for fred, miljø og de svake i samfunnet, som det nå er viktig å videreføre.
9 dager siden
Pave Frans døde mandag, dagen etter sin siste tale på Petersplassen i Vatikanet. To norske profiler, Aslak Sira Myhre og Janne Haaland Matlary, deler sine inntrykk av paven. Myhre, som møtte paven i forbindelse med et samarbeidsprosjekt med Nasjonalbiblioteket, beskriver ham som en raus og humoristisk mann med en skarp og imponerende tale. Han omtaler pave Frans som "fattigfolkets pave" og en positiv politisk kraft. Matlary, som har møtt paven formelt gjennom sitt arbeid i Det pavelige vitenskapsakademi, fremhever pavens nærhet til folket, men påpeker også hans splittende og kontroversielle sider. Hun nevner pavens uortodokse personalpolitikk og hans impulsive handlinger. Begge gir et nyansert bilde av pavens lederskap og betydning, med ulike perspektiver på hans politiske engasjement og personlighet.
9 dager siden
Pave Frans døde mandag formiddag, 88 år gammel, og hans bortgang har preget katolske miljøer i Oslo og internasjonalt. Mange, inkludert Unni Gabrielle Carreno og Thea Tande-Pham, uttrykker både sorg og takknemlighet for hans liv og virke. Biskop Bernt Eidsvig påpeker den symbolske betydningen av at paven døde i påsken, en tid for oppstandelse i den katolske kirken. Biskopene Bernt Eidsvig og Fredrik Hansen minnes pave Frans som en vennlig og omsorgsfull leder med nærvær og humor. Flere katolikker forteller om hans betydning for deres tro og liv, og beskriver ham som en samlende og kjærlig skikkelse. Pavens siste offentlige opptreden var på Petersplassen første påskedag, noe som gjør hans bortgang ekstra symbolsk for mange.