Norsk Kjernekraft planlegger å bygge et kjernekraftverk i Halden, som potensielt kan bli Norges største kraftverk med en årlig produksjon på 10 TWh. Selskapet har offentliggjort visualiseringer av anlegget og tilpasset designet for å redusere visuell påvirkning på omgivelsene.
Selv om leverandør av reaktorene ennå ikke er valgt, er selskapet trygge på at prosjektet kan realiseres.
Samtidig viser flere politiske partier, inkludert Høyre, en økende interesse for kjernekraft, og det pågår en nasjonal utredning om kjernekraft i Norge.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
1 måned siden
Fremskrittspartiet (Frp) har lagt frem en omfattende pakke med forslag i Stortinget for å starte utviklingen av kjernekraft i Norge. Forslagene inkluderer et nordisk kjernekraftsamarbeid, opprettelse av en egen kjernekraftmyndighet, og vurdering av kjernekraft som et alternativ til omfattende nettutbygging. Frp ønsker å se på muligheten for å bygge små reaktorer på strategiske steder, som industriområder, for å redusere behovet for store nettinvesteringer. Partiet er kritisk til regjeringens kjernekraftutvalg og mener flere partier nå viser interesse for kjernekraft, og forventer derfor støtte for sine forslag.
2 måneder siden
Arbeiderpartiet vil nå utrede kjernekraft som en mulig energikilde i Norge, etter å tidligere ha vært skeptisk. Flere partier på Stortinget støtter utredning, noe som kan gi flertall for kjernekraft etter valget. Ap erkjenner utfordringer knyttet til kostnader, tidsbruk og avfallshåndtering, men ser behov for å vurdere alle alternativer for å dekke Norges kraftbehov. Internt i Ap har det vært en kamp om kjernekraft, og partiet har også uenigheter om bolig- og oljepolitikk.
1 måned siden
Høyre er i ferd med å endre sitt partiprogram for å inkludere en mer positiv holdning til kjernekraft, og åpner for private aktører som vil utvikle kjernekraft i Norge. Inspirasjonen kommer fra Norsk Kjernekraft, men partiet understreker at etablering av kjernekraft krever mye fra staten. Selv om formuleringen «velvillig innstilt» er forsiktig, signaliserer den en potensiell åpning. Norsk Kjernekraft ønsker en tydeligere forpliktelse, mens en valgekspert tolker det som et signal om en godkjenningsprosess. Høyre er samtidig kritisk til regjeringens manglende satsing på kraftproduksjon.
1 måned siden
Høyre vedtok på sitt landsmøte å åpne for utbygging av kjernekraft i Norge, forutsatt at private selskaper finansierer prosjektene. Erna Solberg støtter vedtaket og understreker viktigheten av kunnskap om kjernekraft. Samtidig stemte landsmøtet ned et forslag om å frede LoVeSe, og vil dermed konsekvensutrede med sikte på gjenåpning av Nordland VI og VII. Flere partier på Stortinget støtter en utredning av kjernekraft, inkludert Rødt og Arbeiderpartiet. Fremskrittspartiet ønsker et nordisk kjernekraftsamarbeid.
22 dager siden
Regjeringen har startet prosessen med konsekvensutredning for kjernekraftverk i Norge, med Aure og Heim kommuner som aktuelle lokasjoner. NVE, DSB og DSA har fått i oppdrag å foreslå et utredningsprogram innen sommeren. Norsk Kjernekraft-sjef Jonny Hesthammer er svært fornøyd og mener dette er et viktig steg for å sikre ren og bærekraftig energi. Det er aktuelt å bygge små, modulære reaktorer (SMR) med en potensiell kapasitet på opptil 1500 MW, noe som kan bidra til økt energisikkerhet og reduserte klimagassutslipp.
1 måned siden
Et flertall i Modalen stemte nei til å bygge Norges største vindkraftanlegg, noe som har ført til bekymring for fremtidig energimangel. Unge Venstre mener dette kan bety slutten for vindkraft på land i Norge, og ønsker å fjerne kommunenes vetorett. Zero foreslår å gi kommunene inntekter tidligere i utbyggingsprosessen for å øke aksepten for vindkraft. Venstre støtter kommunal vetorett, men mener staten må kunne overstyre kommunens ja dersom det går utover nasjonale verneverdier. Utbygger Norsk Vind avventer nå kommunestyrets endelige avgjørelse i saken.
3 måneder siden
Akershus Energi Vind og Eidsiva Hafslund Vind vurderer å bygge et vindkraftanlegg med fem turbiner på 7–10 MW øst for Oslo, ved Krogstad. Dette kan bli Norges største vindturbiner. Området er sentralt plassert på Østlandet, men har ikke spesielt gode vindforhold. Prosjektet er i en tidlig fase, og forventes ikke realisert før etter 2030, trolig nærmere 2035. Anlegget er planlagt i et område med stort kraftbehov, og kan bidra til å dekke dette. Motvind Norge har planlagt et folkemøte i Lillestrøm i forkant av kommunestyrets behandling av saken. Kommunen eier området, men ønsker ikke å kommentere potensielle inntekter.
2 måneder siden
Ocean-Power planlegger å bygge et flytende gasskraftverk ved Kråkøya i Nærøysund. Kraftverket skal forsyne oljeplattformer på Haltenbanken med strøm ved hjelp av CO2-fangst og lagring. SV støtter prosjektet fordi det reduserer klimagassutslipp uten å øke strømprisene på fastlandet, og vil fremme saken i Stortinget. Ordføreren i Nærøysund ser store muligheter for lokalt næringsliv og arbeidsplasser. NVE må godkjenne prosjektet før bygging kan starte, med mål om produksjon i 2029. Anlegget er ett av fire planlagte gasskraftverk langs kysten.
1 måned siden
Fremskrittspartiet (Frp) fremmer et forslag om nordisk samarbeid om kjernekraft mellom Norge, Sverige og Finland. Sosialistisk Venstreparti (SV) er sterkt imot, og mener det vil være sløsing med fellesskapets midler. Arbeiderpartiet (Ap) er mer avventende, men vil utrede kjernekraft i Norge. Frp ønsker også å opprette en egen kjernekraftmyndighet og kritiserer regjeringen for å være for trege i saken. Partiet understreker at moderne kjernekraftverk er trygge, med henvisning til økte sikkerhetskrav siden Tsjernobyl-ulykken. En professor støtter dette ved å fremheve at kjernekraft er den tryggeste energiformen.
2 måneder siden
Rødts Mímir Kristjánsson ønsker et linjeskifte i partiet angående kjernekraft, og mener den kan være en trygg energikilde for Norge. Han leder arbeidet med Rødts nye partiprogram og mener motstanden mot kjernekraft er irrasjonell, og viser til at andre kraftkilder har høyere dødsfall per kilowattime. Flere partier støtter utredninger om kjernekraft, mens Fremskrittspartiet er en pådriver for thoriumbasert kjernekraft.
4 måneder siden
Russland øker sin globale innflytelse ved å utvide sin kjernekraftportefølje. De bygger nå over ti kjernekraftverk i utlandet, og forventer stor etterspørsel fra utviklingsland og teknologiselskaper. Russland er involvert i mer enn en tredjedel av nye reaktorer globalt. Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) forventer en betydelig økning i verdens kjernekraftkapasitet innen 2050. Samtidig forsøker USA og EU å begrense Russlands fremgang, blant annet ved å forby import av russisk anriket uran. Noen EU-land, som Ungarn og Slovakia, er imidlertid motstandere av sanksjoner mot russisk kjernekraft.
2 måneder siden
Kraftselskapet Lyse hevder at oppgraderte kraftverk i Røldal-Suldal kunne halvert strømprisen i Sørvest-Norge (NO2) i januar. Prosjektet til 7–8 milliarder kroner møter motstand på grunn av bekymringer for villrein. Lyse mener utbyggingen vil fjerne barrierer for villreinen. Eksperter støtter Lyse og mener økt effekt i vannkraften kan redusere pristoppene. Norsk Industri fremhever behovet for mer effekt for å beskytte industrien mot høye strømpriser. Statkraft planlegger også oppgraderinger for å øke effekten i sine anlegg.
4 måneder siden
Sverige planlegger å låne hundrevis av milliarder for å finansiere ny kjernekraft, med mål om å være klare for søknader i 2025. Regjeringen vil lovfeste statens mulighet til å ta opp lån på vegne av utbyggere for å redusere kostnadene. Kjernekraft anses som viktig for å sikre stabil kraftforsyning i et system med økende andel sol- og vindkraft. En utredning foreslår statlig lånegaranti og en fast strømpris på 80 øre per kilowattime i 40 år, finansiert av strømkundene. Riksgälden forventer å låne opp mot 50 milliarder årlig, men understreker usikkerhet rundt antall reaktorer og kostnadsutvikling.
3 måneder siden
En norsk ekspert argumenterer for at kjernekraft bør utgjøre en betydelig del av Norges strømproduksjon for å sikre stabil forsyning. Vinterens strømpriser har aktualisert debatten om væravhengig kraftproduksjon, som har vist seg å være ustabil. I Tyskland har man erfart at mangel på vind fører til høye priser og problemer for industrien. Kjernekraft, derimot, kan produsere strøm kontinuerlig, uavhengig av vær. En analysesjef foreslår at Norge deler kraftmarkedet i tre like deler: væravhengig, kjernekraft og regulerbar vannkraft. Han mener at et bytte fra vindkraft til kjernekraft vil gi mer stabile priser og bedre utnyttelse av vannkraftressursene.
23 timer siden
En planlagt utvidelse av en sprengstoffabrikk på Hurum skaper bekymring. Miljøvernere frykter betydelig økte nitrogenutslipp til Oslofjorden.