Artikkelen utforsker historien om jomfru Maria, Jesu mor, og hvordan hun er fremstilt i både bibelske og apokryfe tekster. Mens evangeliene gir få detaljer, gir Jakobs protoevangelium en mer utfyllende fortelling om hennes mirakuløse unnfangelse, oppvekst i tempelet, forlovelse med Josef og graviditet etter en engel åpenbaring.
Teksten diskuterer også hvordan Maria-myten har utviklet seg over tid, med røtter i førkristne gudinnekulter, og hvordan jomfrufødselen ble et viktig teologisk poeng for å forklare Jesu guddommelige natur.
Artikkelen konkluderer med at Maria fortsatt er en gåtefull figur, selv i dag.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
4 måneder siden
Artikkelen reflekterer over julefortellingens betydning, med fokus på håp, lengsel og de utfordringer Maria og Josef møtte. Den fremhever hvordan en ung kvinne og en snekker taklet en ekstraordinær situasjon, og hvordan deres historie fortsatt resonnerer i dag. Julebudskapet om at alle mennesker er like mye verdt, uavhengig av bakgrunn, blir understreket. Artikkelen diskuterer også julens rolle som en tid for forventninger, glede, savn og lengsel, og hvordan fortellingen fra Betlehem har formet samfunnet vårt.
10 dager siden
Artikkelen reflekterer over påskebudskapet om håp, forsoning og tilgivelse i en tid preget av usikkerhet. Den fremhever sentrale elementer i påskefortellingen, som Jesu svik, død og oppstandelse, og understreker viktigheten av tilgivelse. Kvinnenes rolle, spesielt Maria Magdalenas, blir trukket frem som sentral, da hun var den første som møtte Jesus etter oppstandelsen og formidlet budskapet videre. Biskop Sunniva Gylver bidrar med teologiske perspektiver på fortellingen.
11 dager siden
Artikkelen omhandler påskeeggets historie og tradisjoner, fra førkristen symbolikk til moderne bruk. Opprinnelig et symbol på skapelse og oppstandelse, ble egget også brukt i sjekketriks og konkurranser som kamping. Tradisjonen med å pynte egg kom til Norge på 1800-tallet. Påskeharen, som gjemmer egg, er en nyere tradisjon uten religiøs tilknytning. Artikkelen viser hvordan påskeegget har utviklet seg gjennom tidene og fått ulike betydninger i ulike kulturer.
16 dager siden
Artikkelen beskriver hvordan påskefeiringen i Norge har utviklet seg fra en tid preget av religiøs lidelse til dagens vektlegging av hygge, tradisjoner og samvær. Den forklarer hvordan skikker som kastrering av husdyr på skjærtorsdag og lidelse med Jesus på langfredag har blitt erstattet med påskeegg, krimbøker og skiturer. Samtidig spores opprinnelsen til flere moderne påsketradisjoner, som egg, påskehare og gule dekorasjoner, tilbake til både førkristen tid og kristne symboler for nytt liv og oppstandelse.
11 dager siden
Artikkelen omhandler et bronsealder-sverd som ble brukt på gravide kvinner i Fitjar rundt 1790 i et forsøk på å sikre en lettere fødsel. Dette sverdet, som nå er utstilt på Universitetsmuseet i Bergen, illustrerer en tid da overtro spilte en stor rolle i fødselsomsorgen. Leger i dag bruker historien som en påminnelse i debatten rundt uassisterte hjemmefødsler, og understreker at moderne fødselsomsorg har redusert risikoen betydelig. Samtidig diskuteres det om sverdet kan ha hatt en angstdempende effekt, som kan sammenlignes med dagens bruk av beroligende metoder under fødsler. Sverdet representerer et møte mellom folketro og vitenskap.
11 dager siden
Artikkelen forklarer påskens opprinnelse og dens sammenheng med den jødiske høytiden pesach, samt beregningen av påskedatoen basert på vårjevndøgn. Den beskriver Jesus som en jødisk mann som forkynte et nytt rike og ble henrettet av romerne, som så ham som en trussel mot deres makt. Videre diskuteres evangelienes rolle som historiske kilder, og hvordan de skildrer Jesu død og begravelse. Artikkelen tar også opp den historiske forfølgelsen av jøder, som urettmessig har blitt tillagt skylden for Jesu død, og understreker viktigheten av forsoning og forståelse.
1 måned siden
Artikkelen belyser hvordan gravide kvinner opplever uønskede kommentarer om kroppene sine, og hvordan dette påvirker deres selvbilde og opplevelse av graviditeten. Forfatteren deler personlige erfaringer og eksempler fra andre kvinner som har opplevd lignende situasjoner. Hun beskriver sårbarheten kommentarene skaper, og hvordan presset om å se «riktig» ut som gravid kan føre til usikkerhet. Etter fødselen forsvinner oppmerksomheten, men usikkerheten kan vedvare. Forfatteren oppfordrer til å slutte å kommentere gravides kropper og heller anerkjenne kroppens fantastiske evne til å skape liv.
4 måneder siden
Artikkelen utforsker utviklingen av banning i Norge, fra tradisjonelle religiøse referanser til moderne uttrykk. Språkekspert Elin Ørjasæther kritiserer ungdom for å ha et begrenset banneordforråd, og mener at engelsk påvirkning og dialektutjevning bidrar til dette. Hun etterlyser mer kreativitet og variasjon i banningen. Samtidig har banning blitt mer akseptert i media, men noen ord, spesielt de som er nedsettende mot kvinner, anses som upassende. En språkforsker jobber med å samle inn gamle banneord for å bevare dem for ettertiden.
3 måneder siden
Artikkelen utforsker begrepet 'nepobaby' i norsk kontekst, og ser på hvordan det påvirker kjente personer som Erling Braut Haaland, Öde Nerdrum og andre. Den diskuterer hvordan det å vokse opp med kjente foreldre kan være både en fordel og en ulempe, med forventninger og konkurranse som sentrale temaer. Flere kjente nordmenn deler sine erfaringer med å navigere i foreldrenes skygge, og artikkelen konkluderer med at Jens Stoltenberg er Norges største nepo, men har overgått dette stempelet. Det argumenteres for at man bør heie på norske nepobabies, slik man heier på fotballandslaget.
14 dager siden
Artikkelen er en personlig refleksjon om identitet og tilhørighet skrevet av en adoptert fra Korea, som har vokst opp i Norge. Til tross for at hen føler seg norsk, oppstår spørsmål om egen identitet og ønsket om å utforske sin bakgrunn. Adopsjonens kompleksitet belyses, spesielt rundt mangelen på informasjon om biologisk opphav. Forfatteren vurderer om hen skal utforske sin koreanske bakgrunn, samtidig som hen er takknemlig for å ha vokst opp i Norge. Artikkelen understreker viktigheten av å rette søkelys mot adopsjon og de ulike perspektivene adopterte har, og viser til at historier om adopsjon handler om tap, håp, søken og tilhørighet.
13 dager siden
Artikkelen forklarer bakgrunnen for påskefeiringen, fra palmesøndag til første påskedag. Den beskriver hvordan Jesus gikk fra å bli hyllet i Jerusalem til å bli forrådt, dømt og korsfestet. Videre forklares betydningen av skjærtorsdag, hvor nattverden innstiftes, og langfredag, før artikkelen avsluttes med Jesu oppstandelse på første påskedag. Artikkelen belyser også hvorfor påsken er en bevegelig helligdag, fastsatt av kirkemøtet i Nikea.
4 måneder siden
Artikkelen omhandler Mari Boines utvikling som artist og person, med fokus på hennes nye album «Alva». Det beskrives hvordan hun har gått fra å være en forsiktig artist til en trygg og utadvendt kvinne. Albumet representerer et oppgjør med hennes strenge religiøse oppvekst. Boine har skrevet de fleste tekstene selv, med bidrag fra andre samiske forfattere. Musikalsk samarbeider hun med et sterkt band, og sammen skaper de et unikt lydlandskap. Artikkelen konkluderer med at Mari Boine er en artist i verdensklasse.
4 måneder siden
Artikkelen utforsker overtroiske juletradisjoner i Norge, med fokus på skremmende skikkelser og regler knyttet til julen. Tradisjoner som Jul-Anders, Lussi og Stallo beskrives, der de enten måtte blidgjøres med mat eller drikke, eller kunne straffe de som ikke var forberedt til jul. Julefreden, som skulle vare i tre uker, innebar også spesielle regler. Artikkelen fremhever hvordan mange av disse skikkene hadde som formål å skremme barn, og at de fleste av disse tradisjonene er lagt bak oss.
3 måneder siden
Artikkelen argumenterer for en grundig utredning av aktiv dødshjelp i Norge, etter avsløringer om ulovlige handlinger. Human-Etisk Forbund foreslår et offentlig utvalg for å vurdere juridiske, etiske og medisinske aspekter. De viser til økende støtte i befolkningen, erfaringer fra andre land, og personlige historier som understreker behovet for klare rammer. Artikkelen understreker at dagens situasjon skaper fortvilelse og åpner for ulovligheter, og at en bred diskusjon er nødvendig for å ivareta rettssikkerhet og verdighet.
4 måneder siden
Artikkelen utforsker julestemning gjennom ulike perspektiver. Den følger Asgeir, en artist som mistet julestemningen, men fant den tilbake med familie. Barn i en barnehage beskriver julen som koselig med gaver og nissen. En undersøkelse viser at kvinner opplever julestemning sterkere enn menn, og at julemat, familie og pynt er viktig. Liza starter juleforberedelsene tidlig, og understreker at julen handler om tradisjoner og samvær. Artikkelen konkluderer med at julestemning er individuelt og at det viktigste er å slappe av og være sammen.