Artikkelen forklarer påskens opprinnelse og dens sammenheng med den jødiske høytiden pesach, samt beregningen av påskedatoen basert på vårjevndøgn. Den beskriver Jesus som en jødisk mann som forkynte et nytt rike og ble henrettet av romerne, som så ham som en trussel mot deres makt.
Videre diskuteres evangelienes rolle som historiske kilder, og hvordan de skildrer Jesu død og begravelse.
Artikkelen tar også opp den historiske forfølgelsen av jøder, som urettmessig har blitt tillagt skylden for Jesu død, og understreker viktigheten av forsoning og forståelse.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
13 dager siden
Artikkelen forklarer bakgrunnen for påskefeiringen, fra palmesøndag til første påskedag. Den beskriver hvordan Jesus gikk fra å bli hyllet i Jerusalem til å bli forrådt, dømt og korsfestet. Videre forklares betydningen av skjærtorsdag, hvor nattverden innstiftes, og langfredag, før artikkelen avsluttes med Jesu oppstandelse på første påskedag. Artikkelen belyser også hvorfor påsken er en bevegelig helligdag, fastsatt av kirkemøtet i Nikea.
16 dager siden
Artikkelen beskriver hvordan påskefeiringen i Norge har utviklet seg fra en tid preget av religiøs lidelse til dagens vektlegging av hygge, tradisjoner og samvær. Den forklarer hvordan skikker som kastrering av husdyr på skjærtorsdag og lidelse med Jesus på langfredag har blitt erstattet med påskeegg, krimbøker og skiturer. Samtidig spores opprinnelsen til flere moderne påsketradisjoner, som egg, påskehare og gule dekorasjoner, tilbake til både førkristen tid og kristne symboler for nytt liv og oppstandelse.
10 dager siden
Artikkelen reflekterer over påskebudskapet om håp, forsoning og tilgivelse i en tid preget av usikkerhet. Den fremhever sentrale elementer i påskefortellingen, som Jesu svik, død og oppstandelse, og understreker viktigheten av tilgivelse. Kvinnenes rolle, spesielt Maria Magdalenas, blir trukket frem som sentral, da hun var den første som møtte Jesus etter oppstandelsen og formidlet budskapet videre. Biskop Sunniva Gylver bidrar med teologiske perspektiver på fortellingen.
18 dager siden
Artikkelen beskriver påskefeiringen i Norge, og kombinerer religiøs betydning med verdslige tradisjoner. Palmehelgen innleder en lang ferie for mange, preget av både ettertanke og feiring. Påskens tidspunkt bestemmes av astronomiske hendelser, selv om den markerer Jesu død og oppstandelse. En stor andel nordmenn feirer påsken hjemme, ofte med påskekrim, en unik norsk tradisjon. Appelsiner, lammestek og marsipan er blant de mest populære matvarene.
11 dager siden
Artikkelen utforsker påskens mysterium og Jesu nedstigning til dødsriket, en handling som forandret selve døden. Inspirert av J.R.R. Tolkiens «Ringenes Herre», trekkes paralleller til Kristus som en konge som trer inn i mørket for å befri de døde. Teologen Hans Urs von Balthasar beskriver påskeaften som «Guds mørke lørdag», der Kristus deler menneskehetens ensomhet og bærer verdens skyld. Gjennom sin kjærlighet beseirer Kristus døden, åpner veien til evig liv og gir håp til alle.
11 dager siden
Artikkelen omhandler påskeeggets historie og tradisjoner, fra førkristen symbolikk til moderne bruk. Opprinnelig et symbol på skapelse og oppstandelse, ble egget også brukt i sjekketriks og konkurranser som kamping. Tradisjonen med å pynte egg kom til Norge på 1800-tallet. Påskeharen, som gjemmer egg, er en nyere tradisjon uten religiøs tilknytning. Artikkelen viser hvordan påskeegget har utviklet seg gjennom tidene og fått ulike betydninger i ulike kulturer.
11 dager siden
Artikkelen forklarer at tradisjonen med å spise lam i påsken er av nyere dato og springer ut fra en salgskampanje etter Tsjernobyl-ulykken i 1986. Frykt for radioaktivt kjøtt førte til at fryselagre bugnet av lammekjøtt, og Opplysningskontoret for kjøtt forsøkte å promotere lam som påskemat. Tidligere var det vanlig å spise salt mat på langfredag, mens selve festmåltidet var på første påskedag. Artikkelen tar også for seg andre moderne påsketradisjoner, som påskeharen, som har sin opprinnelse i Tyskland.
17 dager siden
Artikkelen reflekterer over snømangel og en rekordvarm mars, og hvordan dette påvirker forventningene til påsken og hytteturer. Forfatteren trekker en parallell fra tidligere tiders hekseforfølgelser til dagens influensere som skaper dårlig stemning. Han beskriver hvordan påsken for mange nordmenn er knyttet til hytteturer og tradisjoner, men også til krim, som er så viktig at det vies spalteplass på Dagsrevyen. Forfatteren deler personlige minner om påskekrim på TV, spesielt serien med Adam Dalgliesh fra Scotland Yard.
10 dager siden
Artikkelen gir en oversikt over hvordan ulike kongefamilier tradisjonelt feirer påsken. Det norske kongeparet tilbringer påsken på Prinsehytta i Sikkilsdalen, en tradisjon fra Kong Haralds barndom. Den britiske kongefamilien samles til gudstjeneste i Windsor. Hos danskene startet Dronning Margrethe tradisjonen med å male egg sammen med sine sønner. Den svenske kongefamilien feirer privat, ofte i Storlien. I år er den danske kongefamiliens feiring preget av prinsesse Isabellas 18-årsdag. Artikkelen beskriver også tidligere tradisjoner og hvordan enkelte kongefamilier har endret sine feiringer over tid.
4 måneder siden
Artikkelen utforsker historien om jomfru Maria, Jesu mor, og hvordan hun er fremstilt i både bibelske og apokryfe tekster. Mens evangeliene gir få detaljer, gir Jakobs protoevangelium en mer utfyllende fortelling om hennes mirakuløse unnfangelse, oppvekst i tempelet, forlovelse med Josef og graviditet etter en engel åpenbaring. Teksten diskuterer også hvordan Maria-myten har utviklet seg over tid, med røtter i førkristne gudinnekulter, og hvordan jomfrufødselen ble et viktig teologisk poeng for å forklare Jesu guddommelige natur. Artikkelen konkluderer med at Maria fortsatt er en gåtefull figur, selv i dag.
10 dager siden
Artikkelen utforsker endringer i norske påsketradisjoner over tid. Den ser en nedgang i kirkebesøk og skiturer, mens hyttebesøk har økt. Appelsin er fortsatt populært, men påskegodt har blitt en større del av feiringen. Historiker Geir Thomas Risåsen ved Norsk Folkemuseum kommenterer utviklingen, og fremhever at kommersialiseringen har overtatt mye av den opprinnelige roen og betydningen av høytiden.
1 måned siden
Artikkelen argumenterer for at Israel har en historisk mulighet til å skape fred i Midtøsten, men risikerer å miste den på grunn av okkupasjon og behandling av palestinere. Forfatteren kritiserer Israels kontroll over informasjonen fra Gaza, og fremhever det høye antallet drepte journalister. Polariseringen rundt konflikten vanskeliggjør konstruktiv debatt, og artikkelen oppfordrer til å støtte fredelige løsninger og sameksistens.
10 dager siden
En meningsmåling viser at 46 prosent av sørlendingene tror på Jesu oppstandelse, noe som bekrefter den sterke kristne troen i «bibelbeltet». Av disse tror 26 prosent på en fysisk oppstandelse, mens 20 prosent tror på en annen form for oppstandelse. I Kristiansand domkirke deltok familien Jakobsen i pasjonsgudstjeneste og fremhevet betydningen av evige sannheter. Ekteparet Kyllingstad uttrykte at troen på Jesu oppstandelse gir håp om fred og forsoning. Prest Iselin Jørgensen ser en sammenheng mellom påskens budskap og naturens forvandling fra død til liv.
14 dager siden
Artikkelen omhandler forventning og nervøsitet knyttet til påskefeiringen på Gaiastova, der godt vær er avgjørende for økonomisk suksess. Samtidig rettes det kritikk mot Janteloppet etter at de fjernet kvinnenes 40-kilometer og reduserte premiepotten. Dette har ført til sterke reaksjoner, spesielt fra Petter Skinstad, som krever at Norges Skiforbund bryter alle bånd til arrangementet. Petter Northugs forsøk på å avfeie kritikken blir også kommentert, og Skiforbundet beklager situasjonen.
14 dager siden
Artikkelen omhandler reglene for helligdagsfreden i påsken, som forbyr støyende hagearbeid som plenklipping, bruk av motorsag og vinkelsliper. Politiet advarer om at brudd på disse reglene kan føre til bøter, selv om de bruker skjønn i vurderingen av klager. En leder for et grendeutval har beklaget at de inviterte til dugnad med støyende redskaper på langfredag, mens biskopen forsvarer lovverket og understreker viktigheten av ro i høytiden. En «plenpappa» gir tips til hagearbeid som kan utføres uten å forstyrre naboene.