En ny EU-pakke, kalt «Ren industriavtale», er under utvikling og forventes å bli lagt frem i februar. Denne pakken, som er inspirert av USAs klimasatsing, har som mål å styrke europeisk industri og sikre lave energipriser.
Den vil omfatte flere sektorer og kan skape utfordringer for Norge, da noen tiltak er EØS-relevante mens andre ikke er det. Eksperter mener at norsk næringsliv kan dra nytte av avtalen, men at det er en fare for at norske selskaper kan gå glipp av støtteordninger dersom reglene ikke innføres raskt.
Pakken er delt inn i seks temaer, inkludert energisikkerhet, finansiering, resirkulering, arbeidskraft, konkurransekraft og global handling.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
2 måneder siden
EU-kommisjonen har presentert en plan for å redusere energiprisene og styrke industrien i Europa. Planen inkluderer investeringer i karbonfri industri, reduksjon av byråkrati og bygging av flere kabler i Nordsjøen. Målet er å øke konkurranseevnen for europeisk industri og redusere energikostnadene for husholdninger og industri. Yara-sjef Svein Tore Holsether støtter initiativet, men understreker behovet for konkrete tiltak og mener Norge bør øke sin gassproduksjon og investere i fornybar energi. Miljøbevegelsen er bekymret for at klimapolitikken kan svekkes.
2 måneder siden
EU-kommisjonen har presentert planer for å redusere energiprisene og styrke industriens konkurranseevne gjennom initiativene «Clean Industrial Deal» og «Affordable Energy Action Plan». Tiltakene omfatter statsstøtte til grønne løsninger, enklere tilgang til billige strømkontrakter og forenkling av rapporteringskrav for bedrifter. Målet er å spare europeiske kunder for 130 milliarder euro årlig innen 2030. Yara-sjef Svein Tore Holsether understreker behovet for konkrete tiltak for å utvikle markedet for lavkarbonprodukter og etablere en eksportmekanisme for CBAM. EU ønsker også å øke investeringene i fornybar energi med mål om 100 gigawatt årlig innen 2030, samt å forenkle saksbehandlingen for utbygging av fornybar energi.
2 måneder siden
EU-kommisjonen lanserer en omfattende tiltakspakke, «Ren industriavtale», for å redusere strømprisene og kutte utslipp i industrien. Planen innebærer investeringer på 1200 milliarder kroner i nye teknologier og endringer i energitariffer for å sikre billigere strøm. Medlemslandene oppfordres til å kutte skattene på strøm, og det skal bygges opp bedre kapasitet for lagring av LNG-gass. Kommisjonen forventer at disse tiltakene vil redusere energiprisene betydelig innen 2025.
3 måneder siden
EUs fjerde energimarkedspakke, «Clean Energy for All Europeans», har skapt vanskeligheter for Støre-regjeringen, spesielt for Senterpartiet. Pakken består av åtte forordninger og direktiver, hvor de mest omstridte omhandler fullmaktene til Acer i spørsmål om grenseoverskridende energistrømmer. Senterpartiet må velge mellom å akseptere tettere europeisk kraftsamarbeid eller forlate regjeringen. Pakken gir Acer økt makt som tvisteløser, men nye mellomlandskabler er fortsatt en nasjonal avgjørelse. Norge har begrenset handlingsrom for å redusere kraftoverføringen til utlandet, og høye strømpriser er ikke en god nok grunn. Pakken kan påvirke strømprisene begge veier, og EU kan straffe Norge ved manglende implementering. Det er press fra EU for å innføre direktivene, og geopolitiske spenninger gjør et godt forhold til EU viktig.
3 måneder siden
Venstre, Høyre og MDG oppfordrer statsminister Støre til å innføre EUs fjerde energimarkedspakke, og advarer mot at et nei vil svekke Norges forhold til EU, spesielt i en tid med økt internasjonal usikkerhet og potensiell handelskrig. Senterpartiet motsetter seg pakken og mener Norge ikke bør akseptere koblinger mellom ulike EU-direktiver. Støttespillerne argumenterer for at pakken vil føre til mer fornybar energi og bedre forbrukerrettigheter, mens motstanderne mener EU ikke kan straffe Norge om direktivet ikke vedtas.
3 måneder siden
Artikkelen omhandler den vanskelige situasjonen Støre-regjeringen står i vedrørende EUs regelverk for ren energi. Regelverket berører flere områder, som energisparing, kommunenes handlingsrom og nasjonal energipolitikk. Arbeiderpartiet ønsker en rask tilslutning, mens Senterpartiet truer med å forlate regjeringen. EU presser på for en avklaring, spesielt med tanke på potensiell handelskrig med USA. Saken har også skapt intern splid i Arbeiderpartiet og utfordrer Støres lederposisjon. Energipolitikken er en risikabel sak for regjeringen, og det er en frykt for å tape valg på dette. Regjeringen jobber også med å redusere etterslepet av EU-regler som skal inn i norsk lovverk.
3 måneder siden
Arbeiderpartiet forbereder innføring av to nye EU-regelverk, Critical Raw Minerals Act (CRMA) og Net-Zero Industry Act (NZIA), som trådte i kraft i EU våren 2024. Disse regelverkene skal styrke norsk industri, gjøre Europa mer selvforsynt med mineraler og grønn teknologi, samt forenkle prosesser for gruvevirksomhet. Næringsminister Cecilie Myrseth understreker at regelverkene er etterspurt av industrien. Samtidig er det et stort etterslep på EU-regler som venter på å bli innført i Norge. Myrseth er bekymret for at Norge kan bli utestengt fra handel med Europa dersom USA inngår nye avtaler uten Norge. Regjeringen vil derfor jobbe for å sikre norske arbeidsplasser.
3 måneder siden
Norsk Industri uttrykker støtte til Arbeiderpartiet for deres initiativ i striden om tre EU-direktiver, som potensielt kan føre til regjeringskrise. De fremhever EØS-avtalens betydning for norsk næringsliv, spesielt for eksportorienterte selskaper som Yara og Hydro, som er avhengige av tilgang til det europeiske markedet. Norsk Industri understreker at Norge ikke kan velge hvilke EU-regler de vil følge, og at det er nødvendig å ta tak i etterslepet av EU-direktiver. Norwegian har tidligere kritisert regjeringen for å ha utsatt fornybardirektivet, noe som kan medføre økte kostnader på 1,3 milliarder kroner for selskapet.
23 dager siden
Artikkelen omhandler den økende spenningen mellom USA og EU grunnet USAs tollsatser, og hvordan dette kan påvirke Norge. Markedene reagerer med uro, og EU vurderer mottiltak. Statsminister Støre reiser til Brussel med representanter fra næringslivet for å sikre Norges interesser. Eksperter påpeker at Norge, som ikke er medlem av EUs tollunion, risikerer å bli skadelidende dersom EU innfører handelshindringer. Det understrekes viktigheten av at EU respekterer EØS-avtalen for å unngå å skade sin egen industri, da Norge er en viktig handelspartner.
2 måneder siden
EU vurderer kriseløsninger for å redde europeisk bilindustri fra konkurranse fra Kina og potensiell toll fra USA. Samtaler med industriledere er i gang for å finne løsninger på utfordringer som høye energipriser, miljøkrav og lav produktivitet, som truer arbeidsplasser. EU vurderer å redusere miljøkrav og bøter for å hjelpe industrien, mens Tyskland foreslår subsidier til elbilprodusenter. Samtidig øker kinesisk elbil-andel i EU, og handelskriger truer med høyere tollsatser, noe som skaper usikkerhet for industrien.
3 måneder siden
Senterpartiets Marit Arnstad mener at EU ikke kan straffe Norge på andre områder enn energi dersom Norge ikke innfører EUs fjerde energimarkedspakke. Hun hevder at en slik kobling er i strid med EØS-avtalen. Arnstad avviser dermed Arbeiderpartiets argument om at Norge må innføre energireglene for å opprettholde et godt forhold til EU på andre områder som helse og toll. Regjeringen er splittet i synet på energipakken, og saken kan føre til regjeringskrise. Det er ikke ventet et vedtak i dagens regjeringskonferanse, men Sp ønsker en forsikring om at saken ikke legges frem i denne stortingsperioden.
1 måned siden
Næringsminister Cecilie Myrseth presenterte regjeringens nye industrimelding og forslag til minerallov. Industrimeldingen fokuserer på markedsadgang, sikkerhet, beredskap og tilgang til ren kraft. Myrseth understreker viktigheten av EØS-avtalen og forbereder seg på mulige Trump-toller, selv om Europa er Norges viktigste marked. Fellesforbundet etterlyser konkrete virkemidler for å sikre industriens utvikling, mens Frp kritiserer regjeringen for å skape usikkerhet i energisektoren og mener den nye industripolitikken kommer for sent. Regjeringen ønsker å legge til rette for økt mineralutvinning, men Frp frykter utfordringer knyttet til vern av samiske rettigheter.
1 måned siden
Næringsminister Cecilie Myrseth presenterte regjeringens nye industrimelding og forslag til minerallov. Industrimeldingen fokuserer på markedsadgang, sikkerhet, beredskap og tilgang til ren kraft. Myrseth understreker viktigheten av EØS-avtalen og forbereder seg på mulige Trump-toller, selv om Europa er Norges viktigste marked. Fellesforbundet etterlyser konkrete virkemidler for å sikre industriens utvikling, mens Frp kritiserer regjeringen for å skape usikkerhet i energisektoren og mener den nye industripolitikken kommer for sent. Regjeringen ønsker å legge til rette for økt mineralutvinning, men Frp frykter utfordringer knyttet til vern av samiske rettigheter.
3 måneder siden
Norsk Industri uttrykker bekymring for økt global usikkerhet, spesielt knyttet til Kinas dominans og mulige konsekvenser av en ny Trump-administrasjon. De understreker Norges avhengighet av EU og viktigheten av EØS-avtalen for norsk industri. Organisasjonen mener 'tilkarringsdebatten' har overskygget viktigheten av norsk industri og at det er avgjørende at Norge og Europa har egen produksjon, fremfor å la Kina styre. De oppfordrer regjeringen til å løse uavklarte saker med EU for å sikre norske interesser. Konjunkturrapporten viser at 2024 var et godt år for industrien, men at det er stor usikkerhet knyttet til 2025.
3 måneder siden
Hydro understreker viktigheten av forholdet til EU for norsk industri, og mener EØS-avtalen er avgjørende. Selskapet er bekymret for den tilspissede debatten rundt tre EU-direktiver i energimarkedspakken, og mener disse er uproblematiske. Hydro har analysert direktivene og konkludert med at de ikke vil påvirke kraftprisen negativt eller krafteksporten. De mener Norge ikke bør skape usikkerhet rundt forholdet til EU, spesielt i en usikker geopolitisk situasjon. Hydro oppfordrer til å innføre direktivene, og mener det er en mindre viktig sak å bruke politisk kapital på.