Helsedirektoratet har startet en gransking etter at VG avdekket betydelige kostnadsøkninger og mulig lovbrudd i forbindelse med flytting av personer med funksjonsnedsettelser. I Herøy kommune økte kostnadene for Marita fra 300. 000 til 850.
000 kroner i måneden etter flytting til en privat leverandør, uten at nødvendige vedtak ble fattet. Siljan kommune står overfor lignende anklager etter at Anita Holt ble flyttet uten foreldrenes samtykke, og kostnadene for hennes tjenester økte betydelig.
Helsetilsynet har varslet en nasjonal gjennomgang av slike saker, og Helsedirektoratet vurderer å kreve tilbakebetaling av statlige refusjoner fra kommunene. Kommunene har erkjent feil, men peker på utfordringer med pårørende og leverandører.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
1 måned siden
Helsedirektoratet har gjennomført tilsyn i Herøy og Siljan kommune etter medieomtale om mangelfulle vedtak og økte kostnader knyttet til tjenester for utviklingshemmede. Tilsynet avdekket ingen grunn til å kreve tilbakebetaling av utbetalte refusjoner, til tross for mangler i vedtakspraksisen. Helsetilsynet vurderer fortsatt gyldigheten av et flyttevedtak for Anita fra Siljan. Maritas situasjon er fortsatt uavklart, og kommunen jobber med å finne en løsning i samarbeid med hennes verge og pårørende. Helsedirektoratet understreker at ansvaret for å fatte vedtak om tjenester ligger hos kommunene.
4 måneder siden
Statens helsetilsyn undersøker flere saker der pasient- og brukerrettighetsloven § 4-6 feilaktig er brukt ved flytting av utviklingshemmede. Denne paragrafen er ment for helsehjelp, ikke flytting. Etter VGs avsløringer har det dukket opp fire nye saker i Nordland, Rogaland og Akershus, der samme paragraf er brukt. Helsetilsynet har varslet en nasjonal gjennomgang av disse sakene for å sikre at kommunene forstår skillet mellom rettigheter og tvang. I de opprinnelige sakene ble Marita og Anita flyttet mot foreldrenes vilje, uten formelle tvangsvedtak, og i ett tilfelle uten at legen hadde møtt personen. Helsetilsynet planlegger å starte kartleggingen tidlig i 2025.
4 måneder siden
Herøy kommune har utsatt flyttingen av utviklingshemmede Marita til Ålesund, etter at VG har avdekket at flyttingen er basert på en lovparagraf som ikke er ment for flytting. Kommunedirektøren ønsker nå å undersøke muligheten for at Marita kan flytte tilbake til Herøy. For å få til dette, vil kommunen utlyse et anbud der tjenesteleverandører kan konkurrere om å tilby tjenester til Marita, men trenger samtykke fra verge og pårørende. Familien er åpen for dialog om dette, men ønsker en garanti for at Marita får flytte hjem. Statens helsetilsyn har gått inn i saken og bedt om svar fra to statsforvaltere etter VGs avsløringer.
3 måneder siden
Helsetilsynet gransker Statsforvalterens håndtering av Maritas flytting etter avsløringer i VG. En e-post viser at Helsetilsynet hadde kontakt med Statsforvalteren før saken ble offentlig kjent, noe som får Maritas advokat til å stille spørsmål ved Helsetilsynets upartiskhet. Advokaten mener kontakten viser at saken allerede var drøftet, og at Helsetilsynet dermed kan være inhabile. Helsetilsynet avviser dette og sier de ikke var kjent med at Statsforvalteren fattet vedtak samme dag som de hadde kontakt. En jusprofessor mener det ikke foreligger inhabilitet, men forstår reaksjoner på rolleblandingen. Helsetilsynet har invitert familien til å uttale seg om saken.
3 måneder siden
Flere kommuner har flyttet utviklingshemmede personer mot deres eller deres familiers vilje, ved å bruke en lov som egentlig er ment for å gi helsehjelp til personer uten samtykkekompetanse. Helseminister Jan Christian Vestre kaller dette uakseptabelt og sier at alle steiner skal snus i saken. En kartlegging viser at 107 utviklingshemmede er flyttet mot sin vilje, hvorav 53 uten tvangsvedtak. Helseministeren har bedt tilsynsmyndighetene om å se på saken og vurdere tiltak. Eksperter kritiserer statsforvalterne for uklar forståelse av tvangsregelverket, og sammenligner saken med NAV-skandalen.
2 måneder siden
Helsetilsynet undersøker vedtaket om å flytte utviklingshemmede Marita til Ålesund, samtidig som Herøy kommune planlegger å avslutte tjenestene i hennes nåværende hjem, noe som forutsetter at hun flyttes. Familien og deres advokat kritiserer kommunen for å forsere flyttingen før Helsetilsynet har tatt en avgjørelse. Helsetilsynet vurderer å omgjøre vedtaket og vil vurdere å utsette iverksettelsen. Statsforvalteren støtter kommunens beslutning, men Helsetilsynet vil overstyre deres vurdering. Saken omhandler også spørsmål rundt fjerning av Maritas bror som verge, samtykkekompetanse og taushetsplikt.
1 måned siden
Helsetilsynet har opphevet vedtaket om å flytte Marita Hjelmeseth fra Herøy, etter at Statsforvalteren i Møre og Romsdal godkjente kommunens flytteplaner. Kritikken retter seg mot Statsforvalteren, som anklages for å ha sviktet sin kontrollfunksjon og for feil lovanvendelse. Maritas advokat og en jusprofessor sår tvil om Statsforvalterens habilitet og kompetanse. Kommunen opplyser at de vil utarbeide et nytt vedtak i saken. Helseministeren understreker at tilsynsmyndighetene må fungere effektivt for å stoppe ulovlige vedtak.
20 dager siden
Riksrevisjonen har undersøkt statlige husleieavtaler etter NSM-saken og avdekket at flere avtaler inneholder elementer som ligner på lån, noe som kan være grunnlovsstridig. De kritiserer Finansdepartementet for manglende regulering av investeringsleie, som kan føre til høye kostnader. Medietilsynet har også inngått en ulovlig låneavtale. Riksrevisjonen mener regelverket er uklart og oppfølgingen for dårlig, noe som åpner for at statlige virksomheter inngår avtaler som ikke er i tråd med regelverket.
2 måneder siden
Statsforvalteren i Møre og Romsdal har fratatt Kim Alexander Hjelmeseth vergemålet for sin søster Marita, etter at han forsøkte å gi pressen innsyn i dokumenter knyttet til hennes flytting. Hjelmeseth ønsket å belyse saken der Marita ble flyttet 45 mil fra sin familie, en sak VG har avdekket brukte feil lovhjemmel. Statsforvalterens avgjørelse kritiseres av jusprofessorer for å være en feilaktig lovtolkning som begrenser rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne. En fersk legevurdering konkluderer med at Marita er samtykkekompetent, men Statsforvalteren vil ikke kommentere betydningen dette har for et tidligere vedtak om flytting.
1 måned siden
Statens helsetilsyn har opphevet Herøy kommunes vedtak om å flytte Marita Hjelmeseth, en 32 år gammel kvinne, for tredje gang på fire år. Vedtaket ble opphevet fordi kommunen ikke hadde undersøkt godt nok om Marita kunne bo på hjemstedet sitt, nær sin familie. Helsetilsynet kritiserer kommunen for manglende utredning og vektlegger Maritas ønske om å bo i Herøy, i tråd med FN-konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne. Helsetilsynet mener også at feil lovparagraf er brukt i saken. Avgjørelsen er viktig for lignende saker i hele landet, og Anita-saken fra Siljan venter fortsatt på avklaring.
4 måneder siden
Husbanken undersøker Trondheim kommune for mulig brudd på tilskuddsvilkår for omsorgsboliger, da kun 30% av beboerne i en blokk har vedtak om heldøgns omsorg. Husbanken krever at beboere i tilskuddsfinansierte omsorgsboliger skal ha vedtak om heldøgns pleie, mens Trondheim kommune mener tilgang på tjenester er nok. Dagbladets avsløringer viser at flere eldre har blitt funnet døde alene i omsorgsboliger. Oslo kommune mener man ikke trenger vedtak for å bo i en Omsorg pluss-bolig, og Husbanken innrømmer at kravet om «vedtak» er av nyere dato.
3 måneder siden
Helsedirektoratet innrømmer at det er svakheter ved refusjonsordningen for tjenester til utviklingshemmede. Ordningen skal dekke lønnsutgifter for direkte brukerkontakt, men kommunene mangler systemer for å dokumentere dette. Private selskaper som Ecura loggfører ikke direkte interaksjon, og revisorer i kommunene har ikke kontrollert om refusjonskravene er korrekte. Dette fører til at kommunene kan velte kostnader over på staten. Helsedirektoratet ser behov for endringer i ordningen og diskuterer dette med departementet. En forsker mener ordningen er uheldig utformet og at det mangler økonomisk insentiv for kommunene til å føre kontroll.
3 måneder siden
Helsedirektoratet erkjenner svakheter ved refusjonsordningen for tjenester til utviklingshemmede. Ordningen skal dekke kommunenes lønnsutgifter knyttet til direkte brukerkontakt, men det mangler systemer for å dokumentere dette. Private selskaper som Ecura loggfører ikke direkte interaksjon, noe som gjør det vanskelig for kommunene å dokumentere refusjonskrav. Revisorer i Herøy og Siljan kommune har ikke kontrollert om refusjonskravene er korrekte. En førsteamanuensis mener ordningen gir kommunene insentiv til å velte kostnader over på staten. Helsedirektoratet har dialog med departementet om mulige endringer i ordningen.
2 måneder siden
Artikkelen omhandler en markant økning i klager på norske sykehjem og hjemmehjelpstjenester. Pasientombudet påpeker at kommunene ikke er tilstrekkelig forberedt på den økende eldrebølgen, noe som resulterer i at mange eldre ikke får den hjelpen de trenger, enten det gjelder hjemmetjenester eller sykehjemsplass. Flere kommuner erkjenner at økonomiske utfordringer hindrer dem i å tilby tilstrekkelig eldreomsorg, og at mange eldre bor hjemme for lenge med avansert medisinsk behandling. En forskningsstudie antyder også at forventningene til helsetjenestene kanskje er for høye, men pasientombudet mener likevel at klageauken skyldes reelle behov som ikke blir møtt.
3 måneder siden
Artikkelen omhandler tvangsflytting av funksjonshemmede i Norge, hvor minst 107 personer har blitt tvangsflyttet de siste fem årene. Mange opplever mangel på reelt valg når de tilbys institusjonsplass istedenfor tilstrekkelig BPA, noe som strider mot FN-konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne. Helseministeren anerkjenner problemet, men det kreves politiske tiltak for å sikre funksjonshemmedes rett til selvbestemmelse. Det er store forskjeller i kommunenes BPA-ordninger, og økonomi prioriteres ofte over menneskerettigheter, noe som fører til at mange funksjonshemmede lever med frykt for å miste friheten og kontrollen over egne liv.