Artikkelen belyser at mange nordmenn sliter med forbruksgjeld, ofte skjult og tabubelagt. Forfatteren argumenterer for at mediene bør rette mer oppmerksomhet mot dette problemet, og tilby konkrete råd og løsninger for gjeldshåndtering.
Fokus bør flyttes fra problemfokus og worst case-scenarioer, til relaterte situasjoner og løsninger.
Økt åpenhet rundt økonomi kan redusere stress og bekymringer, og hjelpe folk med å ta kontroll over sin økonomiske situasjon.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
4 dager siden
Mange nordmenn har økende forbruksgjeld før sommeren. Økonomer gir tips om hvordan man kan spare penger og få kontroll.
3 måneder siden
Artikkelen belyser økonomisk usikkerhet blant unge i Sør-Korea og Norge, og trekker paralleller til Netflix-serien «Squid Game». Unge sørkoreanere er bekymret for økende levekostnader, mens norske unge opplever økt forbruksgjeld til tross for reallønnsvekst. Sosiale medier bidrar til et forbrukspress, og mange unge er avhengige av foreldrehjelp for å komme inn på boligmarkedet. Artikkelen understreker viktigheten av å bremse forbruksgjelden og prioritere sparing for en tryggere økonomisk fremtid.
2 måneder siden
Artikkelen belyser de vanskelige boligutsiktene for studenter, preget av høye boligpriser og begrensede sparemuligheter. Dagens inntektsgrense for studiestøtte og en utdatert BSU-ordning gjør det vanskelig for studenter å spare nok egenkapital. Samtidig bidrar økonomiske ulikheter til at noen får hjelp hjemmefra, mens andre sliter. Forfatteren etterlyser tiltak fra regjeringen for å bedre studentenes situasjon på boligmarkedet, uten å øke gjeldsbyrden.
1 måned siden
Lettelser i gjeldsordningsloven fra 1. januar har ført til en økning i antall søknader. Mange nordmenn sliter med høy gjeld og inkassovarsler, men få søker om gjeldsordning. Forbrukerøkonomer mener manglende informasjon, negative erfaringer med offentlige etater og en komplisert søknadsprosess er årsaker til dette. Barne- og familieministeren understreker behovet for å gjøre ordningen mer kjent og tilgjengelig for de som trenger hjelp, og håper de nye reglene vil bidra til dette.
1 måned siden
Artikkelen omhandler bekymringer rundt unges økende bruk av kreditt, spesielt gjennom betalingsløsninger som Klarna. Forbrukerrådet og Sparebank 1 advarer om at dette kan føre til vanebasert bruk og gjeldsproblemer. Gjeldsregisteret viser en betydelig økning i antall unge med forbrukskreditt. Klarna avviser at deres tjeneste er spesielt rettet mot unge, og understreker at de har tydelige betingelser og få skjulte gebyrer. De fleste kjøp gjennomføres uten rente- og gebyrbelastning.
4 måneder siden
Ingvild Elvestad (33) opplevde økonomiske problemer etter å ha mottatt et kredittkort som 18-åring. Hun utviklet en stor forbruksgjeld på 1,5 millioner kroner og er nå under offentlig gjeldsordning. Elvestad forteller om skammen hun følte, men har nå valgt å være åpen om sin situasjon for å hjelpe andre. Hun har også skrevet boken «Den siste skam» for å øke bevisstheten rundt personlig økonomi. Finans Noreg og Sparebank 1 påpeker at bankene har strengere utlånsregler og oppfordrer folk til å søke hjelp ved gjeldsproblemer.
1 måned siden
En gjeldsrådgiver i NAV advarer om at stadig flere unge sliter med gjeldsproblemer grunnet lett tilgang til kreditt og manglende impulskontroll. Mange unge har vanskelig for å spare og tyr raskt til kredittkort for å finansiere forbruket sitt. Rådgiveren påpeker at det er for enkelt å få kredittkort som 18-åring, og at mange skjemmes over pengebruken sin. Hun oppfordrer unge til å bli mer bevisste på egen økonomi og søke hjelp ved behov. Den samlede forbruksgjelden i Norge er høy, og NAV tilbyr gratis gjeldsrådgivning.
3 måneder siden
Artikkelen omhandler de økonomiske utfordringene ved en skilsmisse, og gir råd for å gjøre prosessen enklere. Skilsmisse kan ha stor innvirkning på privatøkonomien, og artikkelen tar sikte på å gi leserne veiledning i denne vanskelige situasjonen. Det understrekes at det er en voldsom utfordring, men at det finnes måter å håndtere den på.
1 måned siden
Artikkelen belyser hvordan økonomisk press får folk til å søke lån fra ukjente i lukkede Facebook-grupper. Økte levekostnader og mangel på tradisjonelle finansieringsmuligheter driver folk til å akseptere lån med høy rente. Forbrukerøkonom Derya Incedursun advarer mot denne praksisen og anbefaler å heller kontakte NAV eller banken for rådgivning. Hun understreker også risikoen for svindel og uthenging, og advarer mot å dele sensitiv informasjon i slike grupper.
7 dager siden
Artikkelen kritiserer den norske boligpolitikken for å være ensidig fokusert på bolig-eie som eneste akseptable løsning, noe som skaper et presset marked og økende gjeld blant befolkningen. Forfatteren peker på at andre europeiske land som Østerrike, Danmark, Tyskland og Sverige har utviklet sterke leiemarkeder med sosial boligpolitikk som sikrer boligtilgang for flere sosioøkonomiske grupper. I Norge derimot, står leietakere i en sårbar situasjon, og markedet preges av høye priser og ulovlige budrunder. Regjeringens tiltak om å senke egenkapitalkravet fra 15 til 10 prosent fra 2025 kan forverre gjeldsproblematikken. Artikkelen oppfordrer til å revurdere eie-manien og utvikle en boligpolitikk som inkluderer et sterkt og rettferdig leiemarked for å sikre boligmuligheter for flere i storbyene.
14 dager siden
Artikkelen tar for seg nordmenns høye forbruk og de negative miljøkonsekvensene dette medfører, og påpeker at Norge allerede har brukt opp sin andel av jordens ressurser for 2025. Den kritiserer hvordan industrien bidrar til overforbruk gjennom rask produktutskifting og villedende markedsføring, som grønnvasking. Artikkelen understreker behovet for bedre forbrukerbeskyttelse og reguleringer, samtidig som den fremhever viktigheten av å belønne bærekraftige valg. Den gir også konkrete tips til hvordan nordmenn kan redusere sitt forbruk og spare penger, som å kjøpe brukt og redusere matsvinn.
14 dager siden
Forbrukerøkonom Silje Sandmæl er bekymret for nordmenns økende økonomiske problemer, som hun mener kan føre til alvorlige konsekvenser som selvmord. Hun kritiserer mangelen på økonomisk støtte i de nasjonale tiltakene mot selvmord, og påpeker at det i visse tilfeller kan være økonomisk gunstigere å være langtidssykemeldt enn å jobbe. Sandmæl jobber for å bedre folks privatøkonomi og har startet et teknologiselskap som skal hjelpe folk i økonomisk uføre.
2 måneder siden
Artikkelen tar for seg mangelen på mangfold i norske TV-produksjoner, der innvandrere ofte får begrenset tid på skjermen. Forfatteren uttrykker bekymring for at dette speiler en manglende vilje til å satse på mangfold, og trekker paralleller til situasjonen i USA. Han etterlyser flere positive og varierte representasjoner av innvandrere, og savner forbilder for innvandrerungdom. Ved å vise til eksempler fra musikkbransjen og kultursektoren, argumenterer han for at det er mulig å skape et mer inkluderende medielandskap. Han oppfordrer norske TV-kanaler til å fortelle historier som viser mangfoldet av innvandreres liv og bidrag til samfunnet.
10 dager siden
Artikkelen er et hjertesukk fra en etterlatt som uttrykker bekymring over den høye selvmordsraten i Norge, som er den høyeste siden årtusenskiftet. Forfatteren påpeker at til tross for en nullvisjon for selvmord, har situasjonen ikke bedret seg. Det etterlyses konkrete tiltak og bedre systemer for å fange opp sårbare grupper, spesielt ved utskrivelse fra institusjon. Økningen i mottagere av arbeidsavklaringspenger (AAP) fremheves som en potensiell risikofaktor for utenforskap. Forfatteren understreker behovet for samfunnsendringer og forebyggende tiltak for å redusere ensomhet og utenforskap.
1 måned siden
Nordmenn viser tegn til økt økonomisk forsiktighet ved å nedbetale forbruksgjeld og redusere pengebruken. Tall fra Gjeldsregisteret viser en nedgang i kredittkortgjeld etter nyttår. Samtidig melder NHO Reiseliv at mange bedrifter opplever at gjestene bruker mindre penger, spesielt på alkohol og dessert, og at situasjonen beskrives som dårlig for mange utelivsbedrifter. Sjefanalytiker Morten Trasti i Intrum mener dette kan skyldes at folk er mer engstelige.